Hopp til hovedinnhold

Hvarnes Bygdekvinnelag

Håndarbeid, historiene om levd liv og gleden ved å skape


Håndarbeid er arbeid som utføres manuelt ved hjelp av hendene og kan være til nytte eller pynt. Arbeidet kan utføres bare med hendene eller med hjelp av enkle verktøy. Bygdekvinnene viste frem mange håndarbeider i ulike materialer og teknikker.

Laget vårt består av mange driftige damer og de som viste frem håndarbeider var:

 Kirsten Landsverk viste frem et flott lappeteppe som inneholdt historier om ulike familiemedlemmer. Teppet besto av et gammelt skjørt, en gammel skjorte og et putevar. Det var også sydd inn en del stoffrester og mønsteret i teppet  besto av annenhver lys og mørk farge Kirsten viste også frem arbeidene til:

Solveig Bårnes som hadde en imponerende samling med broderte duker, kjøkkensett, hardangersøm og festforkle til vestfoldbunad. Solveig hadde brodert åtte festforkleer med sirlig søm. Det står det virkelig respekt av når hun broderer alt med en hånd.

Solveig Støvland viste frem et stort sengeteppe etter sin bestemor. Hun hadde vært sengeliggende over tyve år og iløpet av denne tiden hadde hun produsert mye håndarbeid. Midt på sengeteppet var det heklet KH som var initialene til Kristiane Hvaal. Det var også et heklet sengeteppe til barneseng som idag ble brukt til duk. Solveig viste også frem laken i vevd i lin. Lakenet ble idag benyttet til duk. Solveigs svigermor hadde heklet mellomverk og border i tynt garn. Solveig er selv en driftig dame når det gjelder håndarbeid og viste frem mange kjente og kjære figurer som var tovet. Her kunne vi bla. se Solan, Ludvig, Donald m. flere.

Reidun Ragnhildrød var ikke tilstede pga. sykdom, men Solveig viste frem for henne. Her fikk vi høre om Reidun som hadde vært på Islandstur og sett på tradisjonelle ulljakker. Reidun tenkte at dette klarer jeg å strikke selv, så jeg kjøper heller garn. Som sagt så gjort og før Reidun hadde forlatt Island var jakken ferdigstrikket. Reidun hadde også strikket en flott genser i restegarn. Mønsteret ble til underveis i strikkingen. Begge armene var like i mønsteret, mens mønsteret på bolen hadde tatt en annen vending.

Jorunn Hogstad viste frem en flott rosemalt trebolle. Fint å se håndarbeide i annet materiale enn tekstil. Hun viste også frem en kjole hun hadde strikket til barnebarnet, det er en egen glede med å gi bort klær som ikke kan kjøpes i butikk, men med hver maske strikket med kjærlighet. Hun hadde også strikket tykke deilige sokker i mariusmønster. Tilslutt viste hun frem en stor grønn duk sydd i hardangersøm som hun hadde sydd da hun var ung. Det hørte med til historien at hun hadde fått klippet feil i mønsteret, men det var blitt stoppet. Nå hadde duken ligget i skuffen i mange år, men nå ville Jorunn finne anledninger til å få den frem. Duken fortjener å bli brukt og vist, da hvert enkelt sting forteller om mange timers arbeid.

Kari Husabø Kleindienst viste frem flere hvite duker sydd med hvit hardangersøm. Hun fortalte om tante Sigrid som hadde blitt over nitt år og produsert mange duker. Hun sendte rundt et arbeid i treverk og spurte om vi kunne klare å gjette hva det var. Det var det ingen som klarte, men historien var at barnebarnet hadde tenkt ut ideen.  Hadde laget et brillestativ.  som var montert på en treskive.

Signe Lofstad viste frem heklet duk etter sin mamma. Hun heklet ringer og synde rundt ringene med sytråd. Vi fikk også se en påskeduk brodert i mange farger. Hun fortalte at hun selv hadde begynt å veve for fire år siden. Vi fikk se en flott duk, som hun hadde vevd på to dager i uka i et halvt år. Hver rapport var tidkrevende og krevde mye konsentrasjon, så det var nok å veve en rapport om gangen. Det var også en duk i gullbragd som var vevd i tynt ullgarn, denne duken var hvit foran og hadde grønn bakside.

Elsa Ødegård viste frem en hvit duk brodert med mange ulike mønstre. Den hadde hun sydd da hun var sytten år gammel. Her var det brodert både med hvit og svart søm som gikk over og under stoffet i tynt, tynt brodergarn.

Hildegard S. Berge fortalte at hun var glad i flere ulike materialer og teknikker når det gjaldt håndarbeid. Hennes store forbilde var tante Karen som hun hadde fått være hos da hun vokste opp. Her hadde hun fått utfolde seg med ulike håndarbeider som preget henne nå som voksen. Hun lærte alt om farger og det første prosjektet var å hekle en pute i knall oransje med knutemønster foran og staver bak.  Som voksen hadde hun tatt opp igjen å male bilder og hun oppfordret andre til å gjøre det samme, hvis de hadde vært glad i å male tidligere. Da var det bare å fortsette å male og utvikle seg videre.

Torild Sønsthagen viste frem en barnejakke strikket i restegarn. Barnet hadde selv fortalt hvem i familien som hadde hatt strikkeplagg i de ulike fargene i jakka. Det var også fine lysestaker og bolle i treverk og en trerot som bar navnet Gubben.  Et stort broderi av brudeferden i Hardanger som brakte frem mange gode broderistunder sammen med bestemor som i sypausene leste bok og de koste seg sammen.

Aud Moe hadde kveldens andre gjettelek til oss. Det ble nok en gang sendt rundt et treverk som ingen skjønte hva kunne være. Det viste seg å være noe som het snorgaffel fra før 1600-tallet.  Her kunne det produseres vennskapssnorer, snorer til briller og smykkesnorer. En vellykket og lærerik kveld og takk til alle som delte sin kunnskap og historier med oss.

 Bla i bildene øverst i artikkelen, så får du se mange håndarbeider og ide på genial løsning til brillestativ. 

 

Informasjon fra leder Torild Sønsthagen.

Skolelunsjen er utsatt til etter påske. Bygdekvinnene har ansvar for servering av påskekaffe i kirken 1.påskedag kl.11. Torild leste så et vårdikt av Inger Hagerup, slik at vi kan glede oss over tiden vi har i vente:

Løvetannen av Inger Hagerup

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

 

Laget har vært representert på fylkeslagets årsmøte som var vellykket.  Møtet startet med omvisning i Tjølling kirke og spiskammersprisen ble utdelt til slakter Abrahamsen. Leder for fylkeslaget ble gjenvalgt.