NORSK BUNADSTRADISJON  er unik i verden og får nå en stor anerkjennelse ved å komme på Unescos verdensarvliste. Dette skjer fredag 6.desember 2024 og har arrangement flere steder i landet vårt.
I Nordre Land gjør vi en spesiell markering denne kvelden ved å slå BUNADSRING rundt Dokka Videregående Skole før alle samles på Lands Museum.Der følger vi med på Unescos møte i Paraguay for endelig innlemmelse i verdensarvlista.Spesielt er det også å ha en "en landing" på plass der, kulturkonsulent i Norges Ungdomslag, Rita Sirirud Vatnehol.

Bunadbruken på UNESCO-liste

Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis er skrevet inn på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv.

Lands Museum, Torpa Bygdekvinnelag og Nordre Land Bygdekvinnelag feirer innskrivingen med samling ved Dokka Videregående Skole med kort tale før alle går ned til Lands Museum fredag 6. desember. Der blir det varm saft og pepperkaker, kort tale og så følger vi  arrangementet med Unesco i Paraguay.

Markeringen er åpen for alle som vil bli med på feiringen – med eller uten bunad!

Få andre land i verden har en så bred og folkelig drakttradisjon som Norge. Det finnes i dag over 450 ulike varianter av bunader i landet, og det er måten vi bruker bunaden på̊ og håndverket som ligger bak som nå er oppført på UNESCOs liste over levende kulturarv.

Land og Vest-Oppland har en rik bunadstradisjon med bunader og egne drakter. Vi er stolte over at våre lokale tradisjoner nå er på denne anerkjente internasjonale listen til UNESCO. Dette fortjener å feires, og vi inviterer derfor inn til Samling ved Dokka Videregående Skole på Dokka kl.17.15 for så å gå til Lands Museum for å følge med på denne unike markeringen av vår bunadstradisjon direkte fra Unescos møte, der vi også har med en lokal representant ansatt i Norges Ungdomslag. Vi håper så mange som mulig dukker opp i bunad, men har du ikke bunad er du like velkommen uten, sier Anne I. Terningen.

Bunaden brukes uavhengig av alder, kjønn, bosted og sosial status. Over 70 prosent av alle kvinner og omtrent 20 prosent av alle menn har minst én bunad i skapet. Vi bruker den ved feiringer og markeringer, som 17. mai, dåp, konfirmasjon, bryllup, seremonier, jubileer, og noen ganger i begravelser. Den er også aktivt i bruk ved kappleik og konserter i folkedans- og folkemusikkmiljøet.

Bunaden er et symbol på lokal og regional identitet og tilhørighet. Det er en kulturarv vi kler på oss, tett inntil kroppen. Slik er den nært knyttet til vår personlige historie og egne familietradisjoner. Tilknytningen blir særlig sterk om bunaden blir sydd og brodert av noen i familien, og ofte går bunaden i arv i flere generasjoner. Det gjør også kunnskap om påkledning og ritualer knyttet til bunadbruk.

Arbeidet med å få bunadbruken innskrevet har foregått i over syv år, og bygger på et bredt samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Nominasjonen er basert på deres erfaringer og ekspertise, samt innspill fra fagpersoner, håndverkere og bunadbrukere over hele landet. De har skrevet søknaden på vegne av den norske stat, som er den offisielle søkeren.

Kontaktperson: Anne I. Terningen, leder i Nordre Land Bygdekvinnelag, anne.terningen@online.no, 97791197

Faktaboks
I 2003 ble UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven vedtatt. Norge sluttet seg til avtalen i 2007. Immateriell kulturarv er levende tradisjoner og kunnskap som blir overført mellom mennesker. Kulturarv gir oss identitet og ståsted som nasjon, lokalmiljø og enkeltpersoner. Det er ofte kunnskap eller ferdigheter vi har arvet, som blir sett på som så verdifulle at de ivaretas og videreføres til kommende generasjoner.

Norge har nå seks oppføringer på UNESCOs lister over immateriell kulturarv:

• Den nordiske klinkbåttradisjonen
• Oselvarverkstaden
• Stevkunst, dans og folkemusikk fra Setesdal
• Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider
• Svensk-norsk seterkultur
• Bunadbruk i Norge, tradisjonshåndverk og sosial praksis

I tillegg har Norge åtte steder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven»):

• Bryggen i Bergen
• Urnes stavkirke
• Røros bergstad og Circumferensen
• Bergkunsten i Alta
• Vegaøyan
• Struves meridianbue – fire norske punkter
• Vestnorsk fjordlandskap; Geirangerfjorden og Nerøyfjorden
• Rjukan-Notodden industriarv