Mandag 2. november møtte ni spente damer til kurs på Ane sitt kjøkken. Ane sammen med Eva Øvren tok for seg hva en kunne gjøre med forskjellige matvarer som ligger i fryseren dersom det plutselig ikke er strøm i huset. Det må innrømmes at vi jukset og brukte strøm til det vi holdt på med. Om vi skulle vært ute og brukt bålpanne, ville ting tatt mer tid, og det ville vært vanskeligere å se hva vi holdt på med.

Heldigvis er det ikke så ofte langvarige strømbrudd i vår del av landet, men det kan inntreffe situasjoner der vi blir strømløse i flere dager. En full fryser holder på temperaturen en god stund, og mens en tenker seg om, kan en dekke fryseren med tepper eller dyner for å hjelpe til med å holde temperaturen nede. Om det er vinter og kaldt ute, kan putekassa på verandaen brukes som et midlertidig lager for frysevarer. 

Om en skulle bli strømløs over lengre tid, så er det viktig at en har en del forskjellig i beredskapslageret sitt. Hva en har plass til, vil avhenge av hva slags bolig en har. De som har lite lagerplass, bør ha en beredskapsvenn med mer plass. Det går da an å spleise på det som bør finnes i lageret. Hvis en skal få gjort noe fornuftig med den maten som truer med å smelte, så må en ha sukker, salt, eddik, vann og en relativt stor mengde med alternativ energi. Det siste kan være ved til ovn eller bål, gass eller kull til grill eller sprit til stormkjøkken. En bør også ha noen rene, tette beholdere av glass eller varmebestandig plast. Ikke resirkuler alle glass, men spar noen til en dag du trenger dem!

På kurset startet vi med det helt enkle, nemlig å spise opp det som var i ferd med å tine. Deltakerne fikk en miniporsjon med tinte bringebær med halvsmeltet båt-is. Deretter viste Eva safting og sylting. Halvtint rips og svartsurbær ble tilsatt vann og kokt til bærene falt sammen. Så ble massen silt gjennom et klede og til sist kokt opp igjen med sukker. Vi brukte 4 dl vann per kilo bær og 400 g sukker til hver liter avsilt saft. Saften ble fylt på varme flasker, og deltakerne fikk med seg litt hjem til test. Kirsebær og litt mer svartsurbær ble omdannet til syltetøy. Bærene (2 kg) fikk koke opp før vi tilsatte en pose syltepulver og en kilo sukker. Om syltepulver mangler i beredskapslageret, så går det an å klare seg uten. Syltetøyet vil bli litt tynnere, men det kan motvirkes ved å bruke mer sukker. Det vil også øke holdbarheten. Deltakerne hadde med seg små glass og fikk med seg litt hjem.

Vi hadde ikke hatt noe med baking i beredskapsuka, så selv om det ikke hadde så mye med fryseren å gjøre, fikk deltakerne klappe ut og steke noen pannebrød. (Når knekkebrødlageret er tomt, og butikken heller ikke har noen ferske brød, er det greit å vite hvordan man kan lage seg brød på en stekhelle eller i stekepanne på bål. Lapper og pannekaker kan også lages med samme utstyr, og den fløteisen du ikke har orket å spise opp, kan inngå som en luksusingrediens i pannekaker eller vafler stekt på bål. Til denne typen aktiviteter er natron en fin ingrediens å ha i beredskapslageret.) Pannebrødet ble spist på stedet med syltetøyet som ikke var fordelt eller brun ost til dem som foretrakk det. 

Ane viste hvordan en kan salte kjøtt og fisk for å gjøre det mer holdbart. Hun fylte et stort glass med saltlake og la oppi et kjøttstykke. Andre kjøttbiter som koteletter og en steik ble lagt i tørt salt. Å legge kjøtt i salt var den vanligste måten å ta vare på kjøttet før en fikk fryser. Kjøttet kan siden enten henges til tørk og bli spekemat, eller en kan vanne det ut noe og bruke det i supper, lapskaus eller gryter. Som biff eller steik vil det ikke passe like godt etter lang tid i salt. Ane tørrsaltet også noen torskefileter. Hvis de ikke har ligget lenge i saltet, kan de brukes på samme måte som lettsaltet torsk. Om strømmen blir veldig lenge bort, kan også saltet fisk henges eller legges til tørk. Da får en klippfisk. Den må vannes ut før bruk og kan for eksempel bli deilig bacalao. Oppmalt kjøtt eller fisk er vanskeligere å konservere enn hele stykker. Kjøttdeig eller farse av kjøtt eller fisk bør helst brukes raskt, men om en har utstyr til det, kan hermetisering være et alternativ.

Til sist tok Eva for seg hva du kan gjøre med frosne grønnsaker som truer med å tine. Noen poser grønnsakblanding ble helt i kokende vann og forvelt noen minutter. Så ble vannet helt av og grønnsakene fylt over på glass. Hvis det hadde vært en reell krisesituasjon, hadde vi selvfølgelig tatt var på kokevannet og brukt det til suppe. En lake av 7 % eddik og sukker (7 dl eddik og 1,5 – 2 dl sukker per kilo grønnsaker) ble kokt opp og helt over grønnsakene. Deltakerne fikk med seg et glass grønnsaker hjem. Beskjeden var å la det få trekke noen dager før bruk, så hva de tenker om picles, vet vi ikke enda. 

Helt til slutt snakket vi om kokegrop. Varmebehandlet kjøtt holder seg lengre enn rått. Da må en grave et stort hull i bakken. I hullet lager en et stort bål. Når bålet er godt i gang, legger en mange store avrundede steiner oppi. Når bålet har brent ned, løfter en ut mange av steinene og legger i kjøttstykker, f.eks. lammelår, godt innpakket i flere lag allumiiumsfolie. Så legger en på igjen resten av steinene og gjerne torv til slutt. Det med kokegrop ble ren teori, men skal visstnok fungere. Start gjerne med å samle steiner og grave hull i bakken FØR strømmen blir borte og mens jorda er telefri.