I 2020 kom pandemien. For de fleste av oss kom den «som julekvelden på kjerringa». Med en gang vi fikk beskjed om å forlate skoler og arbeidsplasser, begynte butikkene å tømmes for varer. Mel, hermetikk og toalettpapir var av det første som gikk tomt. Og gjær. Det tok faktisk flere måneder før det var normal tilgang på gjær, og ofte fikk en ikke kjøpe mer enn to pakker hver.

Pandemien skapte ikke langvarige utfordringer med forsyninger hvis en ser litt stort på det. De aller fleste varer som vi trenger i det daglige, var det ganske snart normal tilgang på. Unntaket var håndsprit, munnbind og andre ting knyttet til smittevern, men dette har det aldri vært noe stort marked for i Norge tidligere, så at det ble mangel denne gangen, var kanskje ikke så rart. Også dette løste seg, og slike artikler får en nå kjøpt i de fleste matbutikker i tillegg til apoteker og andre butikker der en ville forvente å finne slikt.

I fjor vinter kom krigen i Ukraina. Den skapte moderate utfordringer i vårt land, hovedsakelig i form av prisøkning på energi og matolje og noen andre varer, men Norge har sluppet lett fra effektene av krigen. Den neste krisen vil antagelig være noe helt annet. Vi vet enda ikke hva det er, men det kan være naturkatastrofer eller en form for fiendtlig angrep. Mens det første vil ramme relativt lokalt, kan det andre lamme hele landet eller flere land.

Hvis strømmen blir borte

Mange har opplevd at stormer, snøfall og ras har ødelagt strømforsyningen. I de fleste tilfeller repareres det i løpet av timer, og da har det ikke så vidtrekkende konsekvenser. Om strømmen er borte i dagevis, kan det bli alvorlig. Sykehus og andre institusjoner som er avhengig av elektrisitet for å berge liv, vil som oftest ha nødaggregat. Det har også mange husdyrgårder. Uten strøm vil ventilasjon, fôringssystemer og melkemaskiner ikke virke. Dette vil føre til at produksjonen stopper opp, og dyra vil lide.

I de siste tiårene er det bygget mange boliger der elektrisitet er eneste oppvarmingskilde. Da kan det bli veldig kaldt hvis det blir langvarig strømbrudd om vinteren. Det er god beredskap å ha minst en alternativ oppvarmingsform. Det vanligste vil være vedovn, men gass kan være en mulighet. Husk at hvis det skal være et reelt alternativ, må du ha et lite lager av gass eller ved.

Om strømmen blir borte, er det ikke bare innetemperaturen som kan bli et problem. Frysere og kjøleskap vil også slutte å virke. Hvis strømmen blir borte lenge, så unngå i størst mulig grad å åpne lokket/døra på fryseren. Dekk den med dyner eller tepper hvis du har noen til overs. Det vil forsinke tiningen av det som er inni.

Strømforsyning kan være et sabotasjemål dersom noen vil skape uorden i et land. Mangler du strøm, vil du ikke få ladet mobilen eller bilen, og internett vil som oftest slutte å virke. Å ha en sykkel er en form for beredskap i denne sammenhengen. Om du også har en sykkelvogn eller gode vesker på sykkelen, så får du med deg mer enn du ville klare å bære. Ekstra batterier eller power bank vil hjelpe deg til å beholde kontakten med omverdenen.

Langvarig strømbrudd kan også ha virkning på vannforsyningen da en del pumper vil være avhengig av elektrisitet.

Det er ikke så mye du selv kan gjøre om strømmen blir borte, men det kan være lettere å klare hverdagen om du har varme klær, godt med tepper, et lager av batterier og stearinlys, ved om du har ovn, gass til primus eller grill eller har noe grillkull dersom det er mulig å lage mat utendørs. Stearinlys gir ikke bare lys, men vil også ha litt effekt som oppvarming.

Vann

Vi klarer oss kortere uten vann enn uten mat. Det kan være lurt å ha noen kanner med vann stående ikke bare i tilfelle store katastrofer, men til hjelp ved korte brudd i vanntilførselen eller forurensning av drikkevannet. Uåpnede beholdere varer lenge. Om du har kanner, kan du skifte ut vannet med jevne mellomrom og bruke det du bytter ut til f.eks. vasking eller vanning av blomster.

Mat

Ikke alle har så mye plass, men et par pakker kjeks eller knekkebrød og litt havregryn bør alle ha i skapet. Middagshermetikk og pålegg med lang holdbarhet er det også fint å ha noe av. De av oss som er så heldige å ha kjølige kjellere, kan gjerne lagre noe poteter og grønnsaker. Gulrøtter og andre rotgrønnsaker, kål og løk kan lagres en god stund. Salt og sukker kan brukes til konservering dersom fryseboksen skulle tine.

Medisiner og annet

Om du er avhengig av spesielle medisiner for å fungere, bør du aldri la det gå helt tomt, men helst ha lager for et par uker. Førstehjelpsutstyr og andre mer vanlig medisiner kan også være greit å ha litt av. Pandemien lærte oss at desinfeksjonsmidler, engangshansker og munnbind kan være fint å ha i huset. Sørg også for å ha litt tørke- og toalettpapir.

Om strøm og nett-tjenester skulle bli utilgjengelig, vil det rett og slett være fint å ha noen bøker på papir å slå opp i. Dette gjelder både kokebøker og bøker om hvordan ting kan fikses. Enda enklere er det om du har kunnskapen i hodet, for kunnskap er også en viktig del av beredskapen.

Du kan lese mer om hva du bør ha i huset i brosjyren "Du er en del av Norges beredskap" fra Direktoratet for sivilt beredskap eller i boka "I tilfelle dommedag" av Egil Aslak Aursand Hagerup.