Solveig og Lars Skjelstad inviterte bygdekvinnelaget på sin årlige tur til Stavne Krigskirkegård, der det er 155 graver for allierte soldater fra det engelske samveldet, som døde i tjeneste i Norge under 2 verdenskrig. Solveig fortalte historien om at hun som en 6,5 år gammel jente satte seg på toget fra Inderøy til Langstein for å feire påske sammen med sine besteforeldre.

Ved Langstein så de det majestetiske krigsskipet Tirpitz, før de startet å gå den drøyt 10 km lange veien fra Langstein Stasjon til besteforeldrenes går ved Borrås. Dette var i 1942, og de var vant til flyalarmen som gikk titt og ofte, og lyden av kamphandlinger. En kveld varte bråket lengre enn vanlig, husdyra var urolige, og vinduer knuste. De ble også oppmerksomme på at det brenner i skogen, og de antar at det er et fly som er skutt ned.

De går opp i skogen og finner ett av de to flyene som er skutt ned. Solveig er også med i sin skolekjole og roper hei til pilotene, med de svarer naturlig nok ikke, for de er døde. Det blir samlet sammen ødelagte kropper og  kroppsdeler og bært frem til gården og lagt på gulvet i mastu. De ble liggende noen dager, så det begynte å lukten av likene. Solveig husker fortsatt lukten når hun åpner døren til mastu. De lagde kister av skigarden og kroppene ble  fraktet til Trondheim.

Det manglet fortsatt en pilot, Raymon Day fra Royal Airforce. Han ble funnet ca 14 dager senere av Olaf   Wold, ved Kaldådammen. Han så noe på bakken da har var ute for å se på restene etter flyet. Han var  død, og mangler kun litt av en fot. En fin mann.

Han ble også fraktet til Borrås. De hadde bedre tid nå, når ikke de militære sto over de og skyndet på. Solveig ble sendt ut for å hente granbar å pynte kista med, før han også ble fraktet til Stavne.

30 år senere ble det holdt minnestund for å ære de falne, og pårørende til Raymond kom også fra England for å være med på dette. De bodde hos Solveig og Lars, og spurte om de kunne ta med granbar fra den samme grana som Solveig hadde pyntet kista til Raymon med, og legge på Raymons grav. Solveig og Lars har deretter hvert år vært på Stavne krigskirkegård for å legge ned en bukett med granbar fra den samme grana.

Raymons familie har flere ganger vært på besøk til Lars og Solveig, og blir vist historien om Raymon. Da Raymons bror Arthur døde i 2010, kom det et brev fra hans familie, om at hans ønske på dødsleie, var at Solveig og Lars fortsetter tradisjonen.

Så 08.06 ble det også i år lagt ned en bukett med gran på Raymons grav, fra det samme grantreet Solveig hentet granbar å pyntet Raymons kiste i 1942