Da denne muligheten til å skrive ned historien vår kom, hentet vi frem håndskrevne protokoller og startet arbeidet.

Historien vår er lang, så vi har valgt å dele dette opp i to. Første del inneholder historien fra 1934 til midten av 1970 åra.

Her legger vi ved noen bilder som viser oppstarten.

Ved utgivelsen ble Svanhild og Liv Borghild bedt om å fremsnakke innlegget til boken.

Legger derfor ved her vårt innlegg på denne kvelden.

Vi serverte hjemmebakte Tresfjord lefser til kaffi pausen, som falt i smak til de fremmøtte.

Innlegg:

Hei, vi kjem i fra Tresfjord Bygdekvinnelag

Svanhild Lindset og jeg Liv Borghild Hildre

Vi vil takke Vestnes sogelag for at dere har sett oss

og har vist så masse interesse for laget vårt at dere tok en tlf til Svanhild

og hørte om vi ville fortelle om historia vår i årboken deres

Dette var kanskje fordi vi feiret 90 års jubileum i fjord

Vi har ei lang og god historie å dele med dere.

De vil dere se når dere leser boken.

No vi kan nå fortelle litt om hvorfor det hele startet og litt om fremdriften

Tresfjord bygda hadde mange dyktige damer også på 30 tallet.

Disse damene hadde hørt om at det hadde blitt startet et lag i Spjelkavik.

 Dette var det første Bondekvinnelaget i landet og ble startet i 1917

De jobbet sammen med bondelaget for å styrke dei

For bøndene sa det vart ikkje noe skikk på laget sitt før de fikk med seg damene

Disse damene ønsket også  at bondekvinnene skulle bli sett og hørt.

Målet deres var å skape et godt bygdesamfunn

 der det skal være trygt og godt å bo og

 bygge et samfunn på felles interesser.

Denne ideen spredde seg rundt om i landet,

noe disse damene i bygda vår fikk med seg.

De inviterte ei dame til å komme hit til bygda å fortelle om ideen.

Slik vart  de bestemt at de skulle startet et lag her inne

og fikk med seg 26 damer

Så Svanhild og jeg har leitet frem håndskrevne protokoller

fra dag 1 altså 26 januar 1934

Vi har lest og diskutert og lært mye om fortiden vår.

Jeg har stort sett stått for skriving, men har hele tiden jobbet nært ho Svanhild.

Ho kjente de første damene som startet laget

og er derfor den viktigste kilden vi har foruten protokollene

Vi har mye stoff og derfor valgt å dele historien inn i 2 deler

Første del ligger klar i denne årboken

Den omhandler perioden fra starten i 1934 og frem til -70 tallet

Vi har lest og studert disse bøkene, ikke alltid like lett å forstå håndskriften til alle,

Men det har gått greit likevel

Ved oppstart skrev de ned lover som laget skulle følge

Disse vil dere også finne her

De var som sakt dyktige damer og de hadde masse tanker og ideer.

Derfor ble det laget en bok de kalte kvinnetanker.

Denne boka gikk på rundtur til medlemmene,

så de kunne skrive ned tanker, ideer og ting som skjedde

Det ble flere bøker med mye artig stoff

Vi har hentet noen av disse historiene og satt det inn i denne boken,

for å belyse litt om tiden det her er snakk om.

På åpningsfesten de hadde etter starten fikk de telegram til og med fra Slottet,

fra kronprins Olav Og Kronprinsesse Marta: der de skrev: Til lukke med starta

Fra den Norske regjering kom det også hilsning:

til lykke med tiltaket, me merker alt ei stor forbedring

Artig å tenke på at Både slottet og regjering fulgte med hva som skjer i bygdene

og at Bondekvinnelaget allerede har satt spor etter seg

Tresfjordkallane sende også gratulasjoner, som dere kan lese om i boka

Vi har også hentet stoff fra Møre og Romsdal Bygdekvinnelag 50 år

Og i fra ei bok som heter  Kvinnegiv for bygdeliv, 50 år med Bondekvinnelag

 ( skrevet av Kirsti Dragsund)

Det har vi gjort for å belyse hvorfor Bondekvinnelaget

deltok og ble med på forskjellige arrangement.

De jobbet ikke bare for egen bygd,

Selv om hovedtyngden låg her

 De ble med på saker som Norges Bondekvinnelag

ville skulle gjennomføres i bygdene.

 De ble med på store innsamlinger til etterkrigs hjelp

og hjelp til andre som trengte det.

De stikket sokker til soldatene i krigen,

selv om laget lå på is gjennom krigsåra.

Ei Bygdekvinne har bygda og landet i sitt hjerte

me står sammen med andre damer ikke bare fra bygdavår

men for hele landet, pr i dag er vi 11000 medlemmer

 de gjør at vi har ei sterk stemme i lag

som gjør at en kan få ting gjort over hele landet,

vi kan nå inn til politikere også

om en ønsker å få stemmene sine hørt der

Et av de siste sakene vi har kjempet for i stortinget er:

Mer matkunnskap i skolen, pr i dag er dette det minste faget i pensum

Stortinget vedtok i 1947 ferieloven, men denne gjaldt ikke for bondekona

Dette synst Norges bondekvinnelag var for gale

De organiserte derfor slik at de kunne få en veke ferie

 og opprettet et feriefond til dette formålet.

Feriefondet fikk midler gjennom lotteri, gaver,

spesielt fra de økonomiske organisasjonene i landbruket.

 I 1952 fikk de også tilskudd fra Staten

Vi vil også nevne at vi i de siste ti årene har vært med på

å samle inn oppskrifter til kokebok

Oppskrifter ble samlet inn til fylkeslaget

 og så ble de sendt

Videre inn til NBK som har laget en nettside

Denne er vi veldig stolt av

Har dere lyst å se på denne siden

 Så kan dere besøke NBK sin hjemmeside: Norsk tradisjonsmat.no.

400 lokallag fra hele lande formidler praktisk matkunnskap

 Gjennom frivillig innsats

Dette blir gjort ved å tilby kurs lokalt i tradisjonell matkunnskap

basert på norske råvarer.

Arbeidet med dette har gitt oss status som rådgivende organisasjon

 for UNESCO innen norske mattradisjoner.

 Å kunne lage og lagre næringsrik mat av lokale råvarer

Selv om strømmen går også

 er for oss bygdekvinner en viktig del av egenberedskapen.

Den tiden vi er inne i nå er usikker.

Vi får beskjed om å lage oss et beredskapslager.

Tenk da på at det kan være godt å finne ei kokebok der også.

Det er ikke sikkert det er bare å slå opp google for å finne oppskrifter

Laget har også fra start holdt kurs i feks:

veving, fjøsstell, stikking, sying, matlaging osv

Noen kurs endrer seg etter tiden, men noen holder seg ved like

Vi ønsker å ta vare på tradisjonene våre,

samtidig som vi ønsker å følge med i tiden

og få inn nye unge medlemmer.

Å kunne dette vi holder på med er også beredskap i en urolig tid

Dette er faktisk noe stortinget har fått med seg også

Gjennom vedtak 627 har Stortinget bedt regjeringen gå i dialog med

 Norges Bygdekvinnelag og Sanitetskvinnene

for å finne ordninger som ivaretar våre roller som

mat- og omsorgs beredskaps organisasjoner.

Vi veit at noen spør seg:

Bygdekvinnelag, hva gjør de og hvorfor skal en evt være med i dette?

Da kan vi svare at her vil du finne et godt felleskap, vi lærer av hverandre,

vi holder tradisjonene våre ved like,

vi ønsker unge inn i vårt felleskap for å lære av og dele med de vår kunnskap.

Æresmedlemskap var noe en kunne bli nominert til

Dette gjaldt for de som hadde vært medlemmer i lang tid

 eller gjort noe spesielt

En kunne bli nominert av lokallag, fylkeslag eller Norges Bygdekvinnelag

 Dette har NBK nå har gått bort fra

Men vi har fortsatt ei i vårt lag,

ho ble nominert for mange år siden til Æresmedlem i Tresfjord BKL

Ho står her

det er Svanhild Lindset

På slutten av del 1 har vi valgt å legge inn noen av Svanhild sin historie.

Ho er ei av våre eldste i laget og har vært en primus motor gjennom hele

 sin karriere , ikke rart ho er Æresmedlem

 Vi er kjempestolt av å ha ei sånn flott dame i laget

og ho sitter inne med mye kunnskap som ho deler med oss

De var litt om vårt lag sin historie

så kommer del 2 neste år

Da håper vi at denne historien vil interessere dere

God lesing

Svanhild og jeg har bakt Tresfjord lefse,

så vi tenkte dere kunne få en smakebit av til kaffen