Anerkjennende kommunikasjon
Vi har aldri gjort noe feil!
Hvordan har jeg/du det?
Hvordan kan livet bli bedre?
28. februar 2017 hadde vi møte på Dalheim kl 1900. Møteleder Tove Skautvedt ønsket 13 deltakere velkommen og spesielt Arvid Leeber som skulle fortelle oss om ”Anerkjennende kommunikasjon”, en metode han er veldigengasjert i og har studert og benyttet på seg og lært andre i ca 20 år. Han jobber til daglig på Signo med døve og blinde og har oppholdt seg i utlandet i flere år der han kom over denne metoden for kommunikasjon som han siden har prøvd å formidle til andre. Denne kvelden til oss!
Han fortalte med en gang at han hadde mye å formidle, så vi satte fram kaffe/te og kaker med en gang så vi kunne nyte det under foredragets gang.
Metoden handler mye om empati – til seg selv og til andre. Han sa: ”Vi har aldri gjort noe feil.” (?) Alt vi sier og gjør er et ønske om å bidra positivt. Gode vaner. 1. Hvordan har jeg/du det? 2. Hvordan kan livet bli bedre? Mange spør: ”Hvorfor skal jeg lytte/”ofre meg”?” Det er seier å ikke gå til motangrep eller kritisere meg selv. Vi er ute etter kontakt, lytte innover og utover. Ikke få min vilje gjennom, ikke tanker , strategier, krav, men følelser, behov, forespørsel.
Vi sier ofte: Jeg føler at…., men vi henger ikke på noe følelsesord, men kanskje en beskyldning …..
Mine følelser skal knyttes til mine behov. Vi bør skille vekk strategier og krav. Jeg har behov for å bli forstått. Vi må ta på de empatiske ørene. Da vil jeg bli forstått. Spørre om hva vil du…..
Vi har nok alle de samme behovene…. Vi bør formidle til andre ved å berike!
Det kalles også både solspråk (skyer foran solen er alle innvendinger) og sjiraff-språk – kanskje fordi det dyret har det største hjerte og er myk og mild. Beskyttende bruk av makt var også et uttrykk som ble benyttet. Ta ansvar, spør om å komme tilbake. Barn f eks skal ikke få lov til det de selv vil ofte, men vi må forstå at de ofte vil bestemme selv og forklare at vi må bestemme ut fra hva som er best for barnet. Men alle vil bestemme selv, og de må få prøve seg. Ofte må andre få ansvar til å bestemme/velge selv. Det gir selvtillit hvis vi forklarer dette på rett måte med at vi forteller hva vi mener, men nå må du velge selv…… Det er bedre å lytte enn å komme med råd. Hva er problemet. Kanskje vedkommende selv finner svaret!
Selvempati: Bli kjent med egne lengsler, ønsker behov. Ta tak i det og utfordre seg selv er å bidra positivt til veien videre ved å spørre seg selv. Arvid Leeber holder kurs eller samtaler både hjemme og på Holt Gård i Undrumsdal. Han ble takket av møteleder med VBKs drikkebok.
Vi koset oss litt videre mens vi solgte lodd, Tove fortalte kort om seminar på Eidene i VBKs regi og minnet om neste møte 28. mars der Hans Olav Moskvil vil fortelle om ”Moskvil Bær”.
26. mars begynner turene våre – den første gårr til Freberg-kastet. Oppmøte på Dalheim kl 1100.