Møte med tema KVINNEHELSE
14 var tilstede for å høre Marthe Bottolfs fortelle om dette temaet. Torhild Heide Bjørndal ønsket velkommen og leste et vår-vikt "Om eg var fuglar".
Marthe underviser de som skal bli lærere i mat og helse ved Bakkenteigen, utdannet klinisk ernæringsfysiolog. Med årene har hun blitt mer og mer opptatt av kvinnehelse. Vi kvinner har helt andre symptomer enn menn og mindre forskning er utført på kvinner.
Mye av helsa vår er knyttet til hva vi spiser.
Utfordringer som kvinner kan ha:
Beinhelse - hjertehelse - overgangsplager - andre underlivsplager - vekt og kroppsbilde - psykisk helse.
Hjerte/kar
Vage symptomer, kortpustet og pustebesvær, besvime, vondt i magen, arm, skulder eller kjeve. Kvalme og oppkast, sterk svette.
Tidlig overgangsalder, PCSO, høyt blodtrykk og diabetes i forbindelse med svangerskap, høyt blodtrykk og høyt kolestrol er de viktigste risikofaktorer.
Kvinner tåler en totalkolestrol etter overgangsalder på 7, mens menn bør ligge på 5.
Kroppen trenger kolestrol for å frakte fettet. Jo mer fett vi spiser, jo mer kolestrol trenger vi. Når vi spiser mat som inneholder kolestrol, produserer leveren mindre selv. Arr i blodårene kan gjør at kolestrolet fester seg og blir avleiringer. Antioksidanter motvirker kolestrol og frie radikaler.
Mye kan gjøres med kosthold. Ikke spise medisiner ukritisk. Havre og bygg inneholder mye betaglukaner som tar med seg fettstoffet dut av kroppen. Fettkvalitet er vesentlig. Det er ikke svart/hvitt når det kommer til fett. Omega 3 er viktig for helsa og gir oss mange fordeler. Kvinner trenger mer omega 3. Opptil 3 g omega 3 hvis du har en betennelsestilstand i kroppen. 1 stor ts tran inneholder 1 ga omega 3.
Glem fett-angsten og vær heller forsiktig med ultraprosessert mat og sukker.
Kvinner styres mer av følelser, mens menn spiser når de er sultne. Fordøyelsen virker bedre når vi har matglede, heller enn dårlig samvittighet over potetgull en gang i blant. Velg olje med mye omega 3, men de tåler dårligere høy varme. Raps er til å bruke til det meste. Nok proteiner, særlig etter overgangsalderen, Mindre aktivitet, mindre muskelmasse, ustødig og benskjørhet kan forklare statikken på beinbrudd.
Blodtrykk. Salt og alkohol (lakris) påvirker blodtrykket. Frukt, bær og grønnsaker senker det. Meieriprodukter bidrar med kalsium som er positivt. Fiber, spesielt fra belgvekster (soye er bra for damer) havre og bygg. Jo mer fiber vi spiser, jo mer væske trenger vi å få i oss.
Tilskudd. Jern før overgangsalderen. Kalsium for beinhelse. Disse må ikke tas sammen. D vitamin trengs for å ta opp kalsium.
Betennelse. Østrogen og beinmasse henger tett sammen, de detter etter fylte 45 år. Aktivitet og kalsium-inntak forebygger. Vi trenger D-vitamin for å ta opp kalsium. Jo eldre vi blir, jo dårligere blir huden på å lage D-vitamin. K-vitaminer trengs for å bygge kalsiumet inn i beinbyggingen. K1 o gK2, bladgrønnsaker, kjøtt, meieriprodukter.
Hvis man bruker blodfortynnende (marevan) skal man være forsiktig med K-vitamin.
Overgangsalder. 80% av alle kvinner opplever hetetokter. Sukker og alkohol øker hetetokter. Planteøstrogener fra f eks soya kan være gunstig. Hvis fisk og knuste linfrø inneholder det samme og påvirker østrogen. Gul- og brunost inneholder jod som er viktig for en rekke funksjoner og kan minske heletokter.
Betennelseshemmende matvarer: Frukt og grønt, særlig kål, spinat og bær. Belgvekster, fiber, protein, antioksidanter, nøtter, avokado, olivenolje, umettet mett. Omega 3 fra fisk, nøtter, linfrø, kaffe, urter og krydder, kanel, ingefær.
Psykisk helse. D vitamin, B vitamin tarmhelse påvirker hjernen.
Vertinnene Ingegjerd Backe og Inger Langklep serverte kaker og kaffe. Loddsalg. Og vi vant.....
Leder Jorunn Kjærnes minnet om neste møte som er 1. juni i gapahuken på Krokeborgåsen. Det blir grilling av pølser - og hvis dårlig vær går vi til hytta.
Torhild Heide-Bjørndal takket Marthe Bottolfs for et interessant foredrag og ønsket alle vel hjem.