Trine Bjørnlands foredrag var bygd opp rundt  instruktive Power Point presentasjoner. Hun åpnet med at vi hører med hjernen, øret er bare en «budbringer» for lydbølgene. Det er ulike typer hørselstap. Nevrogene tap er lokalisert i det indre øret og behandles med høreapparat og cochleaimplantat. Det vanligste blant eldre er diskanttap, dvs de lyse tonene blir vanskeligere å oppfatte. Hørselshemmede må konsentrere seg mer og bruker hjernen tre ganger så mye som de med normal hørsel. Å gjette eller avkode de riktige ordene kan føre til usikkerhet og mange kan også «koble ut» resthørselen. Det er slitsomt å være i rom med mange folk og mye støy (møter, kafébesøk, teater m.m.) og lett å føle seg utenfor når en f.eks. ikke oppfatter humor eller føle seg til bry hvis en må spørre om igjen.

> Hørselstap er et usynlig handikap og mange må motiveres for å ta i bruk høreapparat. Nærpersoner merker ofte problemet før den hørselshemmede. Mange synes det er vanskelig å lære seg å bruke høreapparat og oppfølging etter noen måneder kan være til stor hjelp.

> Flere studier viser sammenheng mellom nedsatt hørsel og demens, og selv små hørselstap kan være en risikofaktor. Sammenhengen sees ikke hos personer som bruker høreapparat.

> Når det gjelder kostnader dekker NAV inntil et visst beløp, og de fleste apparater ligger under denne grensen og har ingen egenandel. Barn under 18 år får dekket hele beløpet uansett. Batterier, filtere og annet tilbehør dekkes av bruker. NAV dekker reparasjoner. Bruker over 18 år må selv erstatte mistet, stjålet eller ødelagt apparat hvis det ikke er forsikret. Dette gjelder også i utprøvingsperioden. Det anbefales derfor å forsikre apparatet. Medlemmer av Hørselshemmedes Landsforbund får automatisk en erstatningsavtale med erstatningssum inntil 6000kr pr. apparat med en egenandel på 1000kr.

> Det er fastlegen som henviser til ØNHspesialist og audiograf som tester hørselen. Hvis høreapparat er nødvendig, er det en 6 ukers utprøvingsperiode der forskjellige apparater kan prøves. Daglig rengjøring, lade/bytte batterier, filter og propp og levering til service er brukers eget ansvar. Hvis bruker bor på sykehjem, er det viktig at personalet er informert om vedlikehold.

> I dag er høreapparatene som regel oppladbare, de er smarte til å tolke lyttemiljø, og det finnes mange hjelpemidler som telespole (teleslynge forsamlingslokaler) og blåtann (mobil, tv, radio, strømme lyd)og det tilkommer nye høreapparat etter 6 år. Det er mange fabrikanter av høreapparater og mange forskjellige hjelpemidler som kan kobles til alt etter hva slags hørselstap en person har f.eks. tv-boks, røykvarsler, dørklokke, vekkeklokke, babycall m.m. NAV/ hjelpemiddelsentralen dekker dette. De har en direkte rolle i arbeidslivs- og skole/utdanningssaker. Pensjonister hører inn under hørselskontakt i kommunen(gjovik.kommune.no) Skriv «hørsel» i søknadsfeltet.

> Kommunikasjon er et felles ansvar og vi kan alle passe på at vi har ansiktet mot den vi snakker med, at vi snakker tydelig og langsomt, sikrer gode lysforhold (unngå motlys), og eliminerer bakgrunnsstøy. Vær nysgjerrig og uredd overfor høreapparat og annet utstyr.

> Bjørnland fortalte at høreapparatbrukere har rett på skrivetolking. KOMP -NO ISOLATION er et kommunikasjonsverktøy for eldre. På YouTube (https://youtu.be/ZjhMSdGQzn8?=347 ) er en film: Hørsel hele livet, en film om eldre hørselshemmede. Vi fikk også en del aktuelle adresser og mange nyttige brosjyrer var lagt fram.

> Laila takket for interessant og nyttig foredrag og overrakte blomst. Etterpå var det medlemmets 5 min ved Åse som leste fine dikt av Hans Børli, kaffe og kringle og loddsalg.

> Refr AML