Vi ankom Grinakervev (http://www.grinakervev.no) litt før avtalt tid, men Jo Lyngstad ventet oss på tunet med en liten introduksjon om gården Grinaker, som Lyngstadfamilien kjøpte i forrige generasjon.

Grinakervev produserer tekstiler til interiør og klær i damask og dreiel. Til vevingen anvendes bare naturfiber av lin, ull og bomull, og at dette er det eneste norske veveriet som kombinerer håndvev og mekanisk vev.

Jo Lyngstad er andre generasjon på gården. Han fortalte litt om utviklingen, fra morens vevkurs til dagens veveri, før vi drakk kaffe i «Trilobitten», som ligger i gamle bygg som er bygget sammen i gammel stil og fungerer som service-bygg for veveriet. Dette inneholder også butikk med salg og utstilling av egne produkter. Jo Lyngstad fortalte der videre om morens vevkunnskaper, som var starten på eventyret, og deretter foreldrenes felles innsats  for å starte og videreutvikle denne unike bedriften.

Etterpå gikk vi ned i selve veveriet, som ligger i den gamle låven med et tilbygg, ettersom produksjonen har økt og behov for mer plass ble nødvendig. Her blir det vevd eksklusive duker og andre tekstiler, ofte på bestilling.

Tilslutt fikk vi mulighet til litt handel i den koselige butikken, før vi dro videre til Granvollen og «Søsterkirkene», der Anne Marie Hvattum ventet oss for å ta oss med på omvisning i Mariakirken og Nikolaikirken.

To kirker bygd tett ved siden av hverandre. I vår tid virker dette spesielt, men tidligere var ikke dette et helt uvanlig syn. Begge kirkene ble bygd på 1100 tallet i romansk stil og senere utvidet i gotisk stil. Vår fantastiske omviser, Anne Marie, gav oss en time breddfull av kunnskap om disse kirkene, som er unike i vår tid.

Den eldste kirken, Mariakirken, er vigd til jomfru Maria, Jesu mor. Den har en enkel arkitektur i grovhogget stein. Kirken ble i en periode brukt som gravkapell. Ved restaurering i 1990 ble det satt inn et glassmaleri i østvinduet. Vinduet er tredelt og har Maria-motiv i blått. Med sitt barokkorgel, blir kirken i dag mest brukt til konserter og andre kulturelle arrangementer. Nordre kirke, Nikolaikirken, er viet til St. Nicolaus, skytshelgen for de veifarende.

Nikolaikirken er bygd som en basilika, en liten katedral. Nå er det denne som er soknekirken. Kirkeklokkene er plassert i et frittstående tårn. Klokketårnet er knyttet til restene av en mur som opprinnelig var tre-fire meter høy og omsluttet begge kirkene.

Etter en spennende time med Anne Marie, gikk vi ned til Granavolden Gjæstgiveri , hvor vi ble servert en enkel lunsj i «Gregers-stua», enda en historisk person på Granvollen. «Gregers Granavoldens innsats i krigen mot svenskene på begynnelsen av 1700-tallet er legendarisk. Med en styrke på 60 enkelt bevæpnede hadelendinger, stanset han 600 svenske karolinere på Bjørgeseter i 1716. To bautasteiner er reist til ære for ham. Den ene finner du på Granavollen, der Gregers hadde sitt hjem og virke som lensmann og gjestgiver.»

Anne Marie Hvattum, som også er leder i Østre Gran bygdekvinnelag, deltok og fortalte litt av historien til Granavolden Gjæstgiveri som avslutning på dagen.

Etter lunsj, var det mulighet til å besøke det siste tilskuddet til severdighetene på Granvollen, Glasslåven, en restaurert låve fra 1800-tallet. Den monumentale låven fra 1880-tallet er de siste årene restaurert og ombygd etter økologiske prinsipper. Den har blitt et pilotbygg der områdets bærekraft gjennom generasjoner har inspirert til framtidsrettede, miljøvennlige byggemetoder. Stall, høyloft og potetkjeller er erstattet med galleri, produksjons- og visningsrom, glasshytte og verksteder for fast og prosjektbasert leie. Kunstsenteret skal være et drivhus for høy kvalitet og profesjonalitet. Blant kunstnerne finner vi to markante nestorer i norsk kunsthåndverk; glasskunstner Ulla-Mari Brantenberg og smykkekunstner Toril Bjorg. Flere billedkunstnere, forfattere, en komponist og en musikalartist er også blant de som har sitt daglige arbeidsted på Glasslåven.