Marna blogger: Strikk deg glad
Jeg er hjertens enige med psykologene som sier at håndarbeid er positivt og bidrar til å skape avstand til problemer.
Jeg strikket min første genser da jeg var 12 år gammel. Fram til da hadde min produksjon bestått i skjerf, grytekluter eller teppe til dokka. I min familie hadde alle kvinnfolka et eller annet håndarbeid. Alle hadde sin «spesialitet», men å strikke votter og lugger, og slike nyttige ting måtte selvsagt alle kunne, for vi ville jo ikke fryse. Jeg tror de så på det som en del av dannelsen for ei jente å lære flere typer håndverk. Av mamma lærte jeg å strikke, av mormor å hekle, og av tante lærte jeg hardangersøm. Å ha med et håndarbeid var en selvfølge når vi gikk på besøk til hverandre, så på TV eller lyttet til radio. Det var slik at om du ikke holdt på med noe, ble det avkrevd en forklaring. Unntaket var søndagene og de første juledagene. Om vi måtte gjøre noe da, var det «på luringa».
Med god hjelp fra bestemødre og mine tanter hadde seks barn og to voksne flere gensere, luer, skjerf, votter og lugger
I min oppvekst på 1960 og 1970-tallet var det kanskje en nødvendig dyd å kunne lage egne klær og utsmykning til huset. Genseren jeg strikket på 1970-tallet var en 4H-oppgave, og ble den første av mange. Jeg strikket til meg selv, til min far og etter hvert til kjæresten min. Da barna kom måtte de også ha strikka plagg. Med god hjelp fra bestemødre og mine tanter hadde seks barn og to voksne flere gensere, luer, skjerf, votter og lugger.
Snøballen satt fast og de ville heller ha glatte polvotter
Så kom dagen da barna ikke lenger ville ha strikkavotter på ute i snøen. Snøballen satt fast og de ville heller ha glatte polvotter. Strikkagenseren klødde og de ville heller ha den lettvinte fleesjakka. Luggene ble billigere å kjøpe ferdig. Jeg bytta ut strikkepinnene med symaskina. Bråket fra den gjorde det mindre sosialt og vanskelig å kombinere med TV og kaffe-prat.
I dag melder garnbutikkene om stor økning i salget
Ut over 2000-tallet begynte det å skje ting på strikkefronten. Garn ble brukt i nye former og nye utøvere i kunsten sto fram. Et eksempel er Arne og Carlos som i 2010 ga ut ei bok om strikka julekuler. De arbeidet også med å utvikle plagg og andre gjenstander ved hjelp av håndstrikking. Strikka interiør og Mariusmønsteret ble tatt fram igjen. I dag melder butikkene om stor økning i salget. Vi viser igjen fram våre små og store prosjekter. Noe av gleden med håndarbeid er å vise det fram til andre. I min barne- og ungdomstid begrenset det seg til venner og familie, i dag kan vi vise det ferdige verket fram til hele verden gjennom sosiale media.
Min begeistring ble stor da jeg oppdaget strikkegrupper på Facebook, og jeg er ikke alene om det. Det mest tidkrevende og kompliserte du kan strikke er kanskje kofter med mye mønster. Kofteentusiaster har dannet ei gruppe på Facebook som har over 63 500 medlemmer. Andre strikkesider har mellom 20 000 og 40 000 følgere. Tusenvis av produkter vises fram, og jeg lar meg imponere av kreativitet og alle arbeidstimer som legges ned, spesielt i de store plaggene med mye mønster.
Jeg har et «snakke-tøy» der jeg kan snakke og strikke samtidig
Selvsagt har jeg kastet meg med. Jeg har funnet fram garn, hefter og bøker med mønster. Gamle plagg er kommet fram igjen, og alle har fått votter med selbumønster og lugger. Jeg holder på med min andre genser og har planene klare for neste prosjekt. Av og til lurer jeg på om det kan være riktig sunt å holde på med dette - skuldre og armer verker og øynene myser mot mønsteret i vintermørket. Jeg har riktignok flere arbeider, et «snakke-tøy» der jeg kan snakke og strikke samtidig, og et annet der jeg må holde et øye på strikkinga og et på mønstret, samtidig som hjernen helst bør være med.
Det er flere grunner til at jeg tror strikking og annet håndarbeid er bra for oss. Bare tenk på tilfredsheten med å greie å bli ferdig med et prosjekt, noe vi har brukt penger, hjernekapasitet og lagt mye arbeid i. Eller gleden vi kjenner ved å gi bort noe vi har laget selv.
Strikking sammenlignes med meditasjon fordi det gir mental avslapping
Psykologene nevner håndarbeid som strikking som positivt og bidrar til å skape avstand til problemer. Strikking sammenlignes med meditasjon fordi det gir mental avslapping. Det er en meningsfylt aktivitet og vi får trent både hodet og finmotorikken i hendene. Du kan kjenne på mestringen når du selv bestemmer hvor lett eller komplisert produktet skal være. Forskning viser til at mennesker som har holdt hjernen aktiv, med kryssord, diskusjoner eller håndarbeid, minsker faren for demens. Det er aldri for sent å starte med nye aktiviteter, det er faktisk bra for koblingene i hjernen vår. Så om du har lyst til å prøve, sett i gang!
Strikkehilsen fra Marna
Her kan du lese flere av bloggene til Marna Ramsøy, leder i Bygdekvinnelaget:
- Hvordan kan vi bli likestilte i 2016?
- Flyktninger og Bygdekvinnelaget som en viktig ressurs