Hopp til hovedinnhold
Marna Ramsøy, leder i Norges Bygdekvinnelag. Foto: Helle Cecilie Berger.

Marna Ramsøy, leder i Norges Bygdekvinnelag. Foto: Helle Cecilie Berger.

Marnas blogg: Kampen for retten til mat

17. april er den internasjonale dagen for småbønder.

Datoen er valgt som et minne om 19 jordløse bønder som i Brasil i 1996 ble drept da de sloss for tilgang til jord de grunnlovsmessig hadde rett til for å dyrke mat til selv og sine.

Vi er mange som mener at økt satsning på bærekraftig landbruk er veien ut av ei matkrise hvor over 800 millioner mennesker sulter. Mange av dem som sulter er tilknyttet landbruket, og får hele eller deler av sin inntekt derifra.  Verdensbanken skriver at investeringer gjort i landbrukssektoren er fire ganger så effektiv for å redusere fattigdom som investeringer gjort i hvilken som helst annen sektor. Mat, helse og utdanning må ses på i sammenheng. Nok og riktig mat er en forutsetning for lærekapasitet og god helse. Et lands utvikling er avhengig av at vi lykkes med dette.

På verdensbasis er det langt flere kvinner og barn enn menn som er fattige og underernærte. Kvinner er ryggraden i landbruket i utviklingsland, og i de fleste samfunn har de også omsorgsoppgavene for barn, eldre og syke. Kvinner har dårligere tilgang til utdanning, teknologi, kreditt eller andre økonomiske støtteordninger enn menn. FNs organisasjon for ernæring og landbruk skriver at hvis kvinner fikk tilgang til og kontroll over de samme ressursene som menn, ville antallet mennesker som sulter i verden gå ned med 100 til 150 millioner.

Klimaendringene med mer tørke, flere oversvømmelser og mer uforutsigbart vær endrer grunnlaget for matproduksjon. De som er mest utsatt er småbønder. Klimatilpasning og opplæring må prioriteres slik at de er forberedt og at endringene ikke fører til mer sult.

Bygdekvinnelaget mener at småbøndene må få støtte slik at verdens fattigdom og sult reduseres. Landbruksbistanden må rettes inn mot kvinnene slik at de får kunnskap om matproduksjon, tilgang til økonomisk støtte og kreditt, støtte til oppbygging av bondeorganisasjoner og egne kooperativer.

Kvinnene er ryggraden i produksjonen av mat i store deler av verden. Vi trenger mer næringrik mat produsert på en måte som ivaretar matjorda for framtida. Ei målretta hjelp til kvinner er den beste hjelpen til kvinnas familie, til landsbyen og til hele samfunnet.

Marna Ramsøy

Leder Norges Bygdekvinnelag

Her kan du lese flere av Marnas blogger:

- Hvordan kan vi bli likestilte i 2016?

- Flyktninger og Bygdekvinnelaget som en viktig ressurs

- Jo mere vi er sammen

​- Likestilling - et gode for oss alle