Martin H. Inderhaug: Nye kostråd vil gjøre oss mindre selvforsynte

Fagsjefen for bærekraft i Animalia syns det er bra at bærekraft står på agendaen når vi skal få nye kostråd. At det blir mer faglig debatt rundt bærekraft, er positivt.

– I prosessen som har vært, syns jeg likevel ikke at det vitenskapelige arbeidet med de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2023) som skal danne grunnlaget for våre nye kostråd, er blitt håndtert på en god måte, sier han.

En mangel er at man ikke har greid å rekruttere fagfolk fra forskjellige områder som kunne vært med å diskutere og analyserer bærekraft på en god måte. Særlig mangler det objektive eksperter på bærekraftig matproduksjon.

Metan er en biologisk prosess

Ekspertene som har jobbet med NNR 2023 har uttalt at alle de tre begrepene innen bærekraft, miljømessig, sosial og økonomisk, skal inkluderes i arbeidet med de nye kostrådene. Det opplever Inderhaug at man i arbeidet ikke har lykkes med.

– I praksis er det hovedsakelig miljø som er lagt til grunn, og da en smal forståelse av begrepet miljø med nesten bare fokus på klimagasser. Når de skal måle klimagassenes oppvarmende effekt, har de valgt målemetoden GWP100*. Det finnes andre metoder som kan gi ulike resultater og det er ingen diskusjon rundt hvilke metoder som bør velges for å forstå metan på en riktig måte, forklarer han.

Metan er en klimagass som drøvtyggere, husdyr og ville dyr slipper ut i forbindelse med fordøyelse av fiberrikt fôr. Metan har en mer potent innvirkning på klimaet enn CO2, men har en langt kortere levetid.

– En av svakhetene i denne kostrådsprosessen er at det ikke vises forståelse for forskjellen mellom fossile og biologiske utslipp. Mens fossile utslipp kommer fra karbon som har vært lagret i millioner av år under jorden og akkumulerer i atmosfæren i flere hundre år, brytes metanutslipp ned etter allerede 10 til 12 år, og er en del av det naturlige karbonkretsløpet. Beregningsmetoden GWP100 legger til grunn at metan akkumuleres i atmosfæren som karbondioksid, og at den blir værende i atmosfæren i 100 år. Det er feil. GWP100 overvurderer metans oppvarmingseffekt på lang sikt, mener Inderhaug.

Inderhaug mener det er en svakhet i kostrådsprosessen at ekspertene som utformer NNR2023 ikke viser forståelse for forskjellen mellom fossile og biologiske utslipp. Foto: Animalia.

Ikke tilpasset norske forhold

Det har fra flere hold vært kritisert at det vitenskapelige arbeidet rundt nye kostråd i større grad burde ta utgangspunkt i norske forhold og norske tall. Inderhaug mener forfatterne mangler kunnskap om dette.

– Blant annet snakker de om at vi skal produsere mer hasselnøtter. Det må du flere grader sør for å kunne produsere. Vi skal også spise mer eikenøtter, men de er giftige her til lands. Vi skal erstatte kjøtt, egg og meieriprodukter med ville bær som vi plukker ute i naturen, sier han. 

En løsning som skisseres er at vi i framtiden kan spise laboratoriekjøtt og få erstatningsprodukter gjennom bioteknologi. Det er ifølge Inderhaug uprøvd teknologi som for tiden kun foregår på et eksperimentelt nivå.

– Det er risikabelt å satse på teknologi når vi ikke vet om det vil fungere, og som heller ikke nødvendigvis er sunnere eller mer miljøvennlig, sier han.

En annen løsning Inderhaug setter spørsmålstegn ved er NNR-komiteens forhold til beitedyr.

– I artiklene fra NNR-komiteen kommer det frem at det vil være bedre for biologisk mangfold om vi fjerner beitedyrene og planter skog isteden. Dette til tross for at vi i Norge vet at en tredjedel av alle rødlistede arter er truet av at det sluttes å beite. Så det vitner om betydelige mangler på kunnskap om norske forhold, sier han.

Smal definisjon av bærekraft

arbeidet med NNR 2023 savner fagsjefen i Animalia en definisjon av hva som er bærekraftige matsystemer hvor matsikkerhet og ernæring er det grunnleggende. Et viktig budskap når FNs matvareorganisasjon FAO definerer bærekraftige matsystemer, er at vi skal ha matsikkerhet og riktig ernæring for alle, i dag og i framtiden.

– Problemet i arbeidet med NNR 2023 er at ekspertene ikke har noen definisjon av hva bærekraft er. Matsikkerhet er en viktig del av et bærekraftig matsystem for FAO, men ikke hos NNR-komiteen, sier Inderhaug.

De har valgt nesten utelukkende å fokusere på kun ett av FNs 17 bærekraftsmål, det som handler om klimaendringene.

I FAOs definisjon av bærekraftig kosthold ligger det at i tillegg til å være miljøvennlig, skal kostholdet også være sosiokulturelt akseptabelt. Mattradisjoner rundt om i verden skal vektlegges.  

Mer ultraprosessert mat 

I 2021 ble det lansert nye kostråd i Danmark. Her er bærekraft integrert, sammen med helse og ernæring. Bærekraftige kostråd i Danmark er i stor grad definert ut fra hva befolkningen anbefales å spise av klimahensyn. Her anbefales det mer plantebasert kosthold og en betydelig reduksjon av animalske matvarer.

– Skulle vi følge de danske kostrådene ville det ha ført til en reduksjon i meieriprodukter på 60 prosent og kjøtt og egg på 50 prosent. Altså en halvering. Vi har en selvforsyningsgrad i Norge i dag på 45 prosent. Den ville gått betydelig ned om vi hadde innført de danske kostrådene, sier Inderhaug.

Hva skulle så erstattet proteinene i meieriprodukter, kjøtt og egg? Inderhaug tror det er vanskelig å erstatte slike proteinrike varer på plantebasert norsk produksjon. Da blir det fort importerte ultraprosesserte produkter som veganburgere og plantedrikker, tror han.

Det er kun cirka to promille av våre landarealer hvor vi kan dyrke belgvekster. I dag dyrkes det mathvete på disse arealene.

– Vi får ikke produsert mye belgvekster her i landet selv om vi bruker alle de beste arealene vi har, sier Inderhaug.

Hovedsakelig produseres trenøtter for eksport i California, områder der det er mye tørke. Belgvekster produseres særlig i befolkningsrike land som India, Kina og afrikanske land som Nigeria, Sudan og Uganda. Landene produserer belgvekster hovedsakelig for egen befolkning.

– Hvis vi skal importere fra disse landene vil det kunne legge press på arealer og råvarer i sårbare land, sier han.

Våre matarealer 

I Norge har vi kun tre prosent dyrkbar mark. To tredjedeler av disse dyrker vi grovfôr på, mens den resterende tredjedelen er det mulig å dyrke matvekster på. Mesteparten av dette er arealer som er best egnet til å dyrke fôrkorn. Vi har derfor mange ressurser som må gå gjennom et dyr før vi kan nyttiggjøre oss av maten selv.

I kjøtt, egg og meieriprodukter får vi tilført viktige næringsstoffer som protein, jern og vitamin B12. Dette er næringsstoffer det er vanskelig å finne erstatning på fra andre kilder. I én av artiklene til NNR kommenteres det at det i et nytt plantebasert kosthold kunne være nødvendig å ta vitamintilskudd for å sikre nok næringsstoffer.

– Det er spesielt at det legges opp til et kosthold som krever tilskudd for å få nok næringsstoffer. Det er ikke noe trivelig at du må ta piller for å leve et sunt liv. Målet må jo være at vi sikrer nok næringsstoffer i maten vi spiser, sier Inderhaug.

Martin H. Inderhaugs kostholdsråd er at vi burde bruke hele dyret når vi produserer mat. Det er mye næringsrik mat i innmat. Illustrasjonsfoto: Norges Bygdekvinnelag.

– Hvis du skulle integrert bærekraft i de nye kostrådene, hva ville du betont?

– At vi skulle produsere mest mulig mat på norske ressurser. Jeg ville ha sagt at vi må bruke hele dyret. Det må vi bli flinkere til. Hvis du ser på tabeller over næringsrik mat, så er innmat som lever skikkelige næringsbomber. Vi må spise mer bygg og havre istedenfor importert pizza og pasta, og heller spise smør enn importerte soyaoljer.

– Landbruket vi har i dag har utviklet seg gjennom mange hundre år. Vi har tilpasset matkulturen vår etter de matressursene vi har. Tradisjonsmat er et uttrykk for hvordan vi kan bruke de ressursene vi har på en best mulig måte for å gi mest mulig næring.

*Med GWP (Global Warming Potential) sammenlignes gassenes samlede oppvarmingseffekt over en gitt tidsperiode, som i 100 år i dette tilfellet.