Møt bygdekvinner i Guatemala

TEKST: Anna Karlsson, Utviklingsfondet.

Utviklingsfondet er Norges Bygdekvinnelags nye samarbeidspartner i internasjonalt arbeid. Vårt håp er at bygdekvinnelag over hele landet vil bidra til å samle inn midler til Utviklingsfondets arbeid, og spesielt til arbeidet i Guatemala.

Bygdekvinnelaget og Utviklingsfondet har et felles mål om å bekjempe sult og fattigdom gjennom å styrke livsgrunnlaget for kvinnelige bønder i Guatemala. Dette skal vi gjøre gjennom bærekraftig matproduksjon, god organisering, likestilling og håndverkstradisjoner.

Utviklingsfondet jobber blant annet for å styrke kvinnegrupper og kooperativer i avsidesliggende landsbyer og urfolksområder i høylandet. Utviklingsfondet jobber også politisk for å sikre urbefolkningens rettigheter og råderett over naturressurser.

Om Guatemala
Guatemala er et land med ekstremt store ulikheter, og over halvparten av befolkningen lever i fattigdom. Dette til tross for at landet er rikt på viktige naturressurser. Forskjellene er store mellom urbefolkningen, som består av ulike mayafolk, og landets øvrige befolkning. I noen urfolksområder er andelen fattige over 80 prosent.

Guatemala er hardt rammet av klimaendringer. Det er et av landene i verden som påvirkes aller mest av ekstremvær. Orkaner, tørke og flom kommer stadig hyppigere. Landets sårbarhet forsterkes på grunn av utbredt fattigdom, mangelfulle boliger, høy grad av feilernæring og arbeidsledighet i befolkningen. Urfolksgrupper og småbønder i høylandet blir aller mest påvirket. Mange driver med jordbruk i bratte områder som ikke egner seg for jordbruk, og jordskred og erosjon er et stort problem. I tillegg til å gjøre livet vanskelig for småbønder på landsbygda, påfører ekstreme værhendelser landet store økonomiske tap.

Kjemper mot klimaendringene

Utviklingsfondets prosjektområder ligger i fire områder i høylandet sørvest i Guatemala: Totonicapan, San Marcos, Quiché & Huehuetenango. Det er her urfolk bor tettest, det er her klimaendringene gjør seg mest gjeldende, og det er også her jorda er minst fruktbar. I tillegg er det dårlig utbygd infrastruktur i disse områdene.

– Hjemme har vi grønnsaker og forskjellige urter og planter til medisinsk bruk, men vi sliter med at været er annerledes enn før. Nå er det enten for varmt eller for kaldt og mange av plantene våre har fått frostskader, forteller Magdali Cruz Pablo.

Hun organiserer seg sammen med andre kvinner i lokalområdet. De lærer mer om hvordan jorda kan bevares, slik at de kan fortsette å produsere mat i et endret klima.

Småskala landbruk er den absolutt viktigste næringen her. Livet som småbonde er tøft. Familiene driver sine gårder på små jordlapper. Det er vanskelig å få tilgang til kreditt og lån, og det er mange som forlater landet eller søker jobb på store plantasjer i lavlandet. Dette påvirker både familiestruktur og barns oppvekstsvilkår.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Utviklingsfondet oppretter og styrker kvinnegrupper og gjør det lettere å få  tilgang til kreditt. Foto: Utviklingsfondet.

Tøffe kvinneliv

Spesielt kvinner har dårlig tilgang til jord. Selv om kvinner aktivt jobber i landbruket har de ofte ikke rett til å eie land. Dermed har mange kvinner få eller ingen mulighet til egen inntekt. De er avhengige av mannen sin. I tillegg er det en utbredt mannskultur i Mellom-Amerika som gjør at mange kvinner opplever diskriminering og vold, og får begrenset tilgang til skole og utdanning. Mange kvinner blir dobbelt diskriminert, både fordi de er kvinner og fordi de er urfolk. At de har et eget språk er ingen fordel.

Organisering av kvinner og småbønder

Utviklingsfondet jobber for å bygge opp stolthet rundt identitet, språk og kultur for urbefolkningen, og jobber politisk for å sikre mayafolket bedre rettigheter. Et sterkt og inkluderende sivilsamfunn er viktig for demokratibygging. Dette er en viktig del av Utviklingsfondets arbeid i Guatemala.

En annen grunnleggende forutsetning for å få til langsiktig utvikling er å styrke kvinners posisjon i landet. Utviklingsfondet oppretter og styrker kvinnegrupper, kvinnekooperativer og gjør det lettere å få tilgang til kreditt. Høyere inntekter til familien øker status og selvtillit for kvinnene, og gir økt økonomisk selvstendighet. I tillegg er kvinnegruppene en viktig arena for at kvinner kan møtes og diskutere utfordringer de møter i hverdagen. Kooperativer gjør at småbønder står sterkere i forhandlinger og kan få en bedre pris for varene sine.

En mer variert matproduksjon

Guatemala har et av verdens høyeste nivå av feilernæring for barn under fem år. I noen av Utviklingsfondets prosjektområder er så mange som 70 prosent av alle barn under fem år kronisk feilernærte. Dette gir varige helseskader, og barna oppnår ikke optimal høyde og vekst. Opprinnelig så har det vært tradisjon i Guatemala for å dyrke mange ulike plantesorter sammen. Denne tradisjonen har mange steder forvitret, og mange dyrker nå kun mais og bønner. Dette er ikke nok til å gi familien tilstrekkelig med mat gjennom året.

Utviklingsfondet jobber for å øke matproduksjonen ved å innføre et større mangfold av plantesorter og bedre folks kunnskap om ernæring. Vi tester ut metoder og ulike vekster på små jordlapper sammen med bøndene, slik at de selv er med på å finne ut hva som virker. Gjennom lokale frøbanker, sikrer vi at familier får tilgang til såfrø av god kvalitet og lokalt tilpassede plantesorter. Dette gir en mer variert matproduksjon og bedre ernæring.

(artikkelen fortsetter under bildet)

I fjellkommunen Juan Ixcoy ligger den lille grenden Jolotes. På 3400 meter over havet er det stort sett poteter og hardføre grønnsaker som har gode vekstvilkår. I bakgrunnen er terrassene som Raul Gregorio(36) og Juana(27)Sales har bygget for å holde jorden på plass i bratte skråninger. Foto: Harald Herland, Applaus! film&tv.

Muligheter for Bygdekvinnelaget

Norges Bygdekvinnelag vil følge med på arbeidet som gjøres i Guatemala. I 2020 vil det blir arrangert en medlemstur til Guatemala, hvor medlemmer fra Norges Bygdekvinnelag vil besøke Utviklingsfondets prosjektområder. I tillegg finnes det mange muligheter hva gjelder håndarbeid og kulturarv. I Guatemala sitter lokalbefolkningen og urbefolkningen på mye tradisjonell kunnskap både når det gjelder ressursutnyttelse, håndarbeid og matkultur. Flere av kvinnekooperativene som Utviklingsfondet jobber med driver med veving og brodering. Det vil være muligheter for lokallag å kjøpe inn og selge videre eller gi bort produkter som er laget av kvinnene i Guatemala.

Solidaritet og felles kamp

Utviklingsfondets arbeid ville ikke være mulig uten givere og støttespillere som Norges Bygdekvinnelag. Vi ser gode resultatet av vårt arbeid, og er stolte over å kunne sikre at fattige mennesker på landsbygda i utviklingsland får flere muligheter for fremtiden. Vi gleder oss stort til å ha Norges Bygdekvinnelag med på laget i dette viktige arbeidet framover.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Maria Cuz Lopez er organisert i den lokale kvinnegruppen som er opprettet av Utviklingsfondet. Her med sønnen Kevin på 1,5 år. Foto: Utviklingsfondet.

Marias historie

Maria Cuz Lopez er organisert i den lokale kvinnegruppen som er opprettet av Utviklingsfondet. Hun har sin lille sønn Kevin på 1,5 år på ryggen. Maria er 19 år nå, men fikk sitt første barn allerede da hun var 14. Det overlevde ikke.

Den unge bonden bor i San Pedro de Esperanza. Dette er et isolert område. Her er det dårlig tilgang til rent drikkevann, og transport til nærmeste by går kun to ganger i uka.

Maria og mannen hennes eier lite jord. De fikk én cuerda hver av sine foreldre, noe som tilsvarer litt mindre enn et mål til sammen. Maria er med på et prosjekt for å teste ut lokal grønnsaksdyrking i området. Hun har dyrket kål, brokkoli og blomkål. Dessverre har de utfordringer med et fuktig klima og insekter som angriper plantene. Mannen har reist til den nærmeste byen, Uspantan, hvor han jobber som murer. Dette gjør han for å tjene penger, slik at de kan kjøpe mer jord. De ønsker å utvide jordstykket med seks cuerdas. Ekteparet drømmer også om å kunne få tilgang til verpehøner og sauer eller geiter. Det vil bety mer mat på bordet og bedre framtidsutsikter for familien.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Utviklingsfondets prosjektområder ligger i høylandet, sørvest i  Guatemala. Det er her urfolk bor tettest, hvor klimaendringene gjør seg mest gjeldene og hvor jorda er minst fruktbar. Foto: Harald Herland Applaus! film&tv. 

Guatemala - En historie om rikdom og fattigdom

Dagens Guatemala ligger i området hvor mayasivilisasjonen oppsto og hadde sin storhetstid. Mayasivilisasjonen utviklet seg til å bli en høykultur, med avansert kalender og tallsystem. Jordbruk var den viktigste aktiviteten til mayaene.

Mens mayabefolkningen nærmest ble utryddet i de andre sentralamerikanske landene da spanjolene invaderte og koloniserte regionen på 1500-tallet, utgjør mayaene flertallet av befolkningen i Guatemala i dag.

Det finnes et tjuetall forskjellige mayagrupper i Guatemala. De ulike gruppene har sitt eget språk, sine egne fargerike drakter og tradisjoner.

For mayene er jorda og naturen hellig. Jordbruk er en viktig del av deres identitet, og de dyrker ulike planter som har en viktig betydning i deres tradisjonelle tro og kultur.

Under hele tiden som spansk koloni og etter uavhengigheten rundt midten av 1800-tallet, har mayafolket vært undertrykt og marginalisert. Dette skjedde blant annet gjennom en sterk konsentrasjon av jord, som førte til at en liten og mektig elite av landeiere eide den mest fruktbare jorda i lavlandet, mens mayaene måtte livnære seg på små jordlapper i høylandet. Mange måtte ta seg sesongarbeid på plantasjene. Undertrykkelsen ga seg også utslag i diskriminering av mayafolket på grunn av deres kultur, religion og språk.

Med unntak av en kort reformperiode rundt midten av 1900-tallet, har Guatemala vært preget av autoritære regimer og militærdiktatur. En liten, men mektig elite har sittet med politisk, økonomisk og militær makt. Reformperioden, som var Guatemalas første erfaring med demokratiet, endte med et militærkupp i 1954, støttet av USA. Etter kuppet fulgte flere tiår med militærdiktatur, og på 1960-tallet førte en voksende motstand til at det brøt ut borgerkrig. Borgerkrigen varte helt til 1996.

Et land med store forskjeller
Fredsavtalen i Guatemala som ble undertegnet i 1996 avsluttet borgerkrigen. Men den endret ikke de grunnleggende årsakene til krigen, og forandret heller ikke maktbalansen i landet. Guatemala er fortsatt et land med svært store sosiale og økonomiske ulikheter. Etter krigens slutt har andre former for vold, knyttet til narkotikasmugling og gjengkriminalitet, preget samfunnet. Et svakt rettsvesen gjør at mange som utfører voldshandlinger og deltar i organisert kriminalitet ikke blir stilt for retten. Vold og korrupsjon har gjort hverdagen for mange guatemalanere enda vanskeligere, og en stor andel av befolkningen lever fortsatt i frykt og usikkerhet.

Mange mayaer opplever i dag språkbarrierer, og mange unge lærer seg heller majoritetsspråket spansk og glemmer sitt morsmål. Det kan også være farlig å kjempe for sine rettigheter. En rekke aktivister, journalister og menneskerettighetsforkjempere har angrepet, noen av dem drept.

Til tross for store utfordringer fortsetter sivilsamfunnet å organisere seg. Det har bidratt til å presse frem noen viktige seire i Guatemalas parlament de siste årene. Blant annet har en lov som gikk imot bønders rett til såfrø blitt annullert, og generaler som har utøvd seksuell vold mot mayakvinner under borgerkrigen, er blitt domfelt. Noen mener vi nå ser konturene av et sterkere sivilsamfunn som etter hvert kan utgjøre en politisk opposisjon. Kampen er langt fra over, men Guatemalas befolkning er langt fra å gi opp å kjempe for sine rettigheter.

Mange av kvinnene Utviklingsfondet jobber med er engasjert i håndarbeid,  i hovedsak veving og brodering. Foto: Utviklingsfondet.