Mullikalla

Her drev Else Marie Waalberg (81) kafé og kulturformidling i det som var den første, og sannsynligvis eneste, røykstua med tradisjonell røykovn som ble satt opp i det 20. århundre. I dag hender det hun lager mat på bestilling eller leier ut huset, men tida med kafédrift er over.  

– Det var Finnskogmat som ble servert, forteller Waalberg, og ramser opp: – Motti og flesk, silpo og hillo, gjedde fra Røgden og elgkjøtt fra skogen og produkter fra garden attåt.

– Motti hadde jeg hver dag. Det var det gjestene ville smake, og alle som kom ville høre om hvordan finnene på skogen levde og hva de spiste.  

Hun mener hun må ha holdt mellom 5 000 og 6 000 foredrag om den skogfinske kulturen og maten i løpet av et langt liv.  

Røykstua Mullikalla ble bygd slik skogfinnene bygde husene sine, med en røykovn av stein som kunne holde huset varmt i tre døgn når den først var blitt varm. Ovnen var godt egnet til å lage mat i, og på Mullikalla ble den brukt ved spesielle anledninger og til jul. Å steike goro i røykovnen med et gorojern med langt skaft, var spesielt populært, husker Else Waalberg. Hun har god tro på at de finske rettene vil leve videre.

– Ungdommen er veldig glad i denne maten. Silpo er en favoritt hos dem. Når silpo står på menyen på Ettertanken pub og kafé på Svullrya, kommer de unge.