Norges Bygdekvinnelag til Riksarkivet

I Arkivverkets handlingsplan for bevaring av privatarkiv i Norge er Norges Bygdekvinnelag utpekt som prioritert aktør som myndighetene mener det er viktig å ta vare på for fremtiden. Dette betyr at arkivmateriale fra Norges Bygdekvinnelag er ansett som bevaringsverdig og vil kunne avleveres til Riksarkivet.

Kvinneorganisasjoner underrepresentert

Arkivet etter Norges Bygdekvinnelag er vurdert som viktig dokumentasjon av flere grunner. Innholdet i arkiver dokumenterer viktige aktiviteter nasjonalt, regionalt og lokalt.

- I tillegg er kvinneorganisasjoner underrepresentert blant alle arkivene i landets bevaringsinstitusjoner. For Arkivverket faller det naturlig og selvfølgelig at aktiviteten til Norges Bygdekvinnelag blir dokumentert og tatt vare på for ettertiden, sier arkivar Per Kristian Ottersland fra Arkivverket. 

Restaurering og flytting

I mai i år startet  stiftelsen ASTA arbeidet med å pakke og flytte 50 hyllemeter arkivmateriale fra Norges Bygdekvinnelags kjeller til Riksarkivbygningen på Sognsvann i Oslo. Spesielt utfordrende var det å identifisere innholdet i og å strukturere de 300 innpakkede arkivene innpakket i gråpapir. Deler av de eldste arkivene var svært skitne og støvete, og måtte derfor saneres først.

- Materialet ble til slutt lagt i syrefri arkivemballasje før det ble avlevert til Riksarkivets magasiner for et evig liv til glede for fremtidige generasjoner. Det har vært moro å jobbe for Norges Bygdekvinnelag. Her opplevde jeg et oppriktig engasjement og en interesse og forståelse for viktigheten av å bevare Bygdekvinnelagets arkiver for ettertiden, sier Frode Reime, avdelingsleder i stiftelsen ASTA.

Avtale for fremtiden

1. desember i år ble avtalen mellom Arkivverket og Norges Bygdekvinnelag inngått. Denne innebærer i praksis at eiendomsretten til Norges Bygdekvinnelags arkiv nå er overført til Arkivverket.

Riksarkivet er en del av Arkivverket. Som bevaringsinstitusjon har Arkivverket ansvar for langtidslagring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte private arkiv slik som for eksempel Norges Bygdekvinnelag.

Bilde: På styremøtet 1. desember ble avtalen signert av Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag og Per Kristian Ottersland fra Arkivverket. Foto. Cesilie Aurbakken.

Tilgang til arkivet

Er du nysgjerrig på hva som ligger i arkivet kan du finne Norges Bygdekvinnelags arkiv i Arkivportalen. 

Den digitale Arkivkatalogen vår vil gi deg en oversikt over hva som er fysisk lagret i Riksarkivet. Dette er dokumenter som årsmeldinger, protokoller fra årsmøter, styrer og utvalg i lokallag, distriktslag og Norges Bygdekvinnelag, aksjoner og mye mer. Materialet strekker seg tilbake til 1930-tallet og frem til 2000-tallet.

Bilde: Fra Bygdekvinnenes arkiv i Riksarkivet. Foto. Cesilie Aurbakken.

For å få tilgang til selve innholdet i dokumentene må man møte opp fysisk hos Riksarkivet på Sognsvann i Oslo. Ved å melde inn noen dager på forhånd hva man ønsker å se igjennom, vil Riksarkivet hente opp dokumentene til for eksempel ditt lokallag for gjennomlesingen på lesesalen. Her vil det være mulig å ta kopier og bilder.

Bilde: Marie Aaslie fra Norges Bygdekvinnelag på lesesalen i Riksarkivet. Her kan besøkende kose seg med dokumenter. Foto. Cesilie Aurbakken.

Her finner du en beskrivelse over hvordan man går frem for å bestille arkivsaker til lesesalen i Riksarkivet.  

Hva kan distriktslag og lokallag gjøre med sitt arkivmateriale?

Ikke alt arkivmateriale ligger i Norges Bygdekvinnelags arkiv. Mange lokallag og distriktslag sitter selv på egne arkiver. Hvordan dette er tatt vare på varier fra lag til lag. For mange er dette en stor utfordring og det finnes i dag ingen enkel oppskrift på hvordan dette kan gjøres i praksis.

Noen lag har fått til en avtale med kommunen eller museet i bygda om bevaring for fremtiden.

Ifølge Arkivverket skal det i hvert fylke være en institusjon som koordinerer det regionale bevaringsarbeidet.  Dette arbeidet skjer gjennom de fylkeskoordinerende institusjonene og er beskrevet i regionale planer.

Her anbefaler Arkivverket å ta kontakt med den koordinerende institusjonen for sin region  for bevaring av eller spørsmål om privatarkiv med lokal betydning. Her kan dere finne hva som finnes i deres fylke og hvem som kan kontaktes.

De bevaringsinstitusjonene som er oppgitt for de ulike fylkene kan enten ta vare på arkivene selv, eller henvise til andre aktuelle bevaringsinstitusjoner i regionen ifølge Arkivverket.

Hva kan Norges Bygdekvinnelag tilby av løsninger?

Vårt tilbud til lokallag og distriktslag er knyttet til deres egen hjemmeside bygdekvinnelaget.no hvor alle lag kan arkivere sine protokoller og referater. Norges Bygdekvinnelag ønsker til enhver tid å tilpasse vår nettside til organisasjonens behov og den digitale utviklingen.

Norges Bygdekvinnelag holder kurs for lokallagene i å opprette og drifte egen nettside. Her er lagring av dokumenter som protokoller m.m en del av opplæringen. På sikt kan det være mulig å videreutvikle denne funksjonen.

Hillestad Bygdekvinnelag i Vestfold er et lag som har benyttet nettsiden til løpende å arkivere sine protokoller og referater. Hillestad har lagt inn dokumenter helt tilbake til 1936.