Oppskrift på ny regjeringserklæring

Norges Bygdekvinnelag har nylig sendt brev til Høyre og Fremskrittspartiet hvor vi gir konkrete innspill til hva vi mener er viktige saker for Norge de kommende årene og med forslag til aktuelle tiltak. Her kan du lese hva vi skriver:

Gode liv i levende bygder

Norges Bygdekvinnelag ønsker et samfunn der alle har like muligheter uavhengig av hvor de bor. Langsiktig og kunnskapsbasert forvaltning og bruk av menneskelige, kulturelle og naturgitte ressurser i hele landet, har bidratt til at Norge i dag er blant verdens beste land å bo i. Vi mener dette er en bærekraftig samfunnsmodell for framtiden.

Over lengre tid har flyttemønsteret vist at flere kvinner enn menn flytter fra distriktene til byene, med utdanning og arbeid som viktige motiver. Dette skaper en kjønnsskjevhet i Bygde-Norge, og gjør lokalsamfunnene fattigere på menneskelige ressurser, mangfold og innovasjon. Vi ber forhandlingspartene jobbe aktivt for å snu denne utviklingen gjennom følgende tiltak:

•  Likeverdig tilgang til gode offentlige tjenester
• En styrking av nærbutikker i Distrikts-Norge
• Økt satsing på lokal innovasjon og entreprenørskap og tiltak for å øke andelen kvinner som selvstendig næringsdrivende

Et likestilt arbeidsliv

Likestillingen i Norge er ikke i mål. Menn har fremdeles høyere posisjoner og høyere lønn i det offentlige og i det private næringslivet. Mange kvinner jobber ufrivillig deltid. Dette har stor betydning for kvinners karrieremuligheter, lønn og pensjonsopptjening. Vi ber forhandlingspartene om å iverksette tiltak for et likestilt arbeidsmarked gjennom følgende tiltak:

• Å sikre retten til lik lønn for likt arbeid
• Å gjeninnføre 14 ukers fedrekvote
• En lovfesting av retten til heltidsarbeid  

Trygg matproduksjon på norske ressurser

Vi som forbrukere vil ha trygg og sunn mat som smaker godt, og en matproduksjon over hele landet basert på norske ressurser. Vi vil ha en matproduksjon som gir høy grad av selvforsyning, nasjonal matsikkerhet og beredskapsevne. Vi ber forhandlingspartene jobbe aktivt for jordbrukets viktigste samfunnsoppdrag gjennom følgende tiltak:

• Rammevilkår som sikrer lønnsom produksjon på små og store bruk
• Å opprettholde et sterkt tollvern for import av mat
• Å sikre markedsordningene i jordbruket
• At jordvernet styrkes gjennom en nullvisjon for nedbygging
• At det etableres et nasjonalt beredskapslager med kapasitet for matkorn, såkorn og fôr til ett år
• Innføring av ”Lov om god handelskikk”

Frivillighet og inkludering

Frivilligheten er bærebjelken i gode og trygge lokalsamfunn, og er viktig for opplæring og rekruttering av kvinner til posisjoner i politikk, organisasjons- og næringsliv.

Norge er et flerkulturelt samfunn. Integrering handler om å skape tilhørighet. Tilhørighet blir til i felleskap med andre og inkludering er nøkkelen. Her spiller frivilligheten gjennom lag og foreninger og offentlige møteplasser en viktig rolle, og som nettverk og døråpner inn i arbeidslivet.

I de store byene er tiltaksapparatet for integrering av innvandrere og flyktninger godt utviklet i motsetning til bygdene. Dette til tross for at det er i distriktene denne gruppen bosettes når de kommer til Norge. Erfaring viser at en sterk stedtilhørighet forebygger utenforskap og flytting til større byer. Vi ber derfor forhandlingspartene om følgende tiltak:

• Å fullfinansiere og rettighetsfeste momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner
• Å sikre offentlige lokale møteplasser som frivillighetssentraler og biblioteker

Skolemat til alle barn i grunnskolen

Skal barna våre ha det bra på skolen og være i stand til å lære, må de få nok mat og sunn mat. Det er mange barn i Norge som ikke får dette i dag. Titusenvis av barn kommer på skolen uten matpakke og skolene har ikke mat tilgjengelig til dem. Da må fellesskapet ta ansvar og finne gode ordninger for skolemåltid.

I Folkehelsemeldingen ”Mestring og muligheter, Meld. St. 19. (2014-2015)” heter det at regjeringens langsiktige mål er at alle barn og unge skal ha tilgang til sunne måltider i trivelige rammer i skolen, og at regjeringen skal initiere til måltidspartnerskap. I juni 2016 lyste Helsedirektoratet ut fire millioner kroner i tilskudd til lokalt samarbeid om organisering av matordninger i skolen. Rektorer og skoleeiere viste stor interesse og engasjement for ordningen og langt utover de midler som ble avsatt. Ordningen ble ikke videreført i 2017.

Vi ber forhandlingspartene om følgende tiltak:

• Å følge opp Folkehelsemeldingen med en permanent ordning for finansiering av lokalt samarbeid om matordninger i skolen.