Hopp til hovedinnhold

Gjennom aktiviteter og kurs i sitt lokalmiljø formidler Eidsvoll Bygdekvinnelag hvordan lage mat fra bunnen av og hvorfor det er så viktig at vi produserer mest mulig av maten vår lokalt. Bildet er fra arrangementet på Minne gård i regi av Mening, mat og mat i går 22. oktober. Fra venstre Inger Sofie Rønsen Guttulsrud og Unni Tømte (Eidsvoll Bygdekvinnelag), Anne Irene Myhr og Cesilie Aurbakken (Norges Bygdekvinnelag). Foto: Joakim Lystad.

Eidsvoll Bygdekvinnelag. Foto: Unni Tømte

Lokale råvarer fra Eidsvoll. Foto. Unni Tømte

Statsbudsjettet: Bygdekvinnene en ressurs i totalberedskapen for Norge

Bygdekvinnelaget er klar for å ta et større ansvar i beredskapssammenheng. Praktisk matkunnskap må inn i de lokale beredskapsrådene. Norges Bygdekvinnelag med alle sine lokallag og distriktslag er til stede over hele landet og kan bidra med sine ressurser, infrastruktur og kompetanse inn i rådene.

På høring i justiskomiteen på Stortinget i dag i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 var budskapet fra Anne Irene Myhr, leder vi Norges Bygdekvinnelag dette:

I oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonen sin utredning vil matvareberedskap være sentralt. Vi håper Justiskomiteen ser at kunnskapen om praktisk matkunnskap er viktig for å nå målet om både økt selvforsyning og matvareberedskap, innledet Anne Irene Myhr.

Praktisk matkunnskap er ikke nevnt i kommisjonen sin rapport «Nå er det alvor». Bygdekvinnelaget er bekymret over at det ikke foreligger noen planer om hvordan vi skal lære oss å ta de norskproduserte produktene i bruk.

 I tillegg får vi straks en brosjyre med beredskapsråd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i postkassene våre. Et av rådene er at vi skal ha kunnskap om å kunne oppbevare maten på kjøkkenbenken.

Direktoratet oppfordrer oss videre: Konservering av mat gjennom sylting og hermetisering kan inngå et i beredskapslager. Da produserer du både langtidsholdbar mat, og kunnskap om matkonservering.

Mitt spørsmål er, hvor tilegner du deg denne kunnskapen? 

Dette skjer samtidig som at faget mat og helse i grunnskolen er under sterkt press. Lærerne har ikke kompetansen, høyskoler og universitet prioriterer ikke fagutdanningen, kommunene nedprioriterer innkjøp av råvarer – og dette samtidig som at elevene setter de få timene de har høyt. 

Bygdekvinnelaget er en frivillig organisasjon med 420 lokallag fra Akkarfjord og Tana i nord til Lindesnes i sør. Vi vil selvsagt fortsette å arrangere kurs i både dyrking, sylting, hermetisering og matlaging – og etterspørselen er stor.  

Vi vil også fortsette å invitere skoleklasser med på ulike aktiviteter hvor praktisk matkunnskap læres i praksis. Poteten fra norsk jord blir både potetsuppe og potetkake etterpå, og kjøttet fra Nortura blir smakfulle kjøttkaker som spises rett fra gaffel.  

Bygdekvinnelaget har i dag status som rådgivende organisasjon for UNESCO fordi vi er eksperter på tradisjonell matkunnskap. Nå ønsker vi å ta denne ekspertkompetansen inn i de lokale beredskapsrådene, og det målrettede arbeidet starter vi med nå.  

Vi er til stede i hele landet, og har både ressurser, infrastruktur og kompetanse. Vi følger dermed opp kommisjonens anbefaling om at frivilligheten må være representert i beredskapsrådene både lokalt, regionalt og sentralt.  

Totalberedskapskommisjonen er bekymret for frivillige organisasjoner sin utvikling, og deres arbeid med beredskaps- og krisehåndtering. Det er riktig observert.  

Bygdekvinnelaget er i dag hovedsakelig finansiert gjennom frivillig arbeid, prosjektstøtte og medlemskontingent.  

Vi oppfordrer derfor justiskomiteen til å se på sin egen post 71 Kap. 455 om at denne kan utvides og samtidig gi plass til Bygdekvinnelaget sitt arbeid med praktisk matkunnskap.  

Les mer om saken i vårt høringsbrev til justiskomiteen:

Til Justiskomiteen- høring på statsbudsjettet for 2025 pdf.pdf