Vi vil ha retten til å velge GMO-fri mat

Som forbrukerorganisasjon er vi opptatt av at maten vi spiser i dag og i framtiden skal være trygg og produsert på en bærekraftig måte, og at all genmodifisert mat og fôr må merkes som GMO. Dette vil sikre oss som forbrukere retten til å velge.

Derfor er vi bekymret over at et flertall i utvalget anbefaler at noen GMO-er skal unntas krav til risikovurdering og merking.

Nå vil Norges Bygdekvinnelag gå nøye igjennom NOU-utvalgets forslag til fremtidig regelverk og hvilke muligheter og utfordringer det offentlige utvalget ser ligger i denne teknologien.

Tidligere innspill til NOU-utvalget

Norges Bygdekvinnelag mener følgende må ligge til grunn for en fremtidig GMO-politikk for Norge.

1. Sikre et regelverk som bygge på føre-var prinsippet
2. Sikre at regelverket omfatter alle genmodifiserte organismer, også de nye genredigerte GMO-ene
3. Sikre at alle GMO-er blir risikovurdert og behandles fra sak til sak
4. Sikre at alle GMO-er er sporbare og blir overvåket ved utsetting i naturen
5. Sikre at alle GMO-er blir merket som GMO slik at produsenter og forbrukere kan gjøre informerte valg
6. Sikre at bærekraft, samfunnsnytte og etikk blir videreført som krav i framtidig regulering

Forbrukeres holdninger og krav til GMO

For Norges Bygdekvinnelag er det viktig at fremtidig regulering utformes på en måte som gjør at vi som forbrukere kan ha tillit til det nasjonale lovverket for bruk av GMO i matproduksjonen.

I en forbrukerundersøkelse som Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet har gjennomført på oppdrag fra GMO-Nettverket i 2020, viser resultatene at det fortsatt er stor skepsis blant norske forbrukere til at landbruket og oppdrettsnæringen skal ta i bruk GMO.

Her svarer nesten halvparten av de spurte at de er negative til salg av GMO i norske butikker. Like mange sier at bruk av GMO kolliderer med deres syn på hva som er en etisk forsvarlig matproduksjon. Av de som svarer at de ikke ville spist GMO-mat svarer 80 prosent at de er mest bekymret for konsekvenser for natur og økosystemer.

Vårt inntrykk er at det er få som er prinsipielt imot GMO, men at et klart flertall ønsker en regulering som sikrer at hver enkelt GMO blir grundig risikovurdert før en eventuell godkjenning.

Føre-var prinsippet må legges til grunn for bruk av GMO

Det er foreløpig ikke gitt godkjenning fra norske myndigheter til dyrking eller import av GMO til mat og fôr i Norge. En viktig grunn til dette er at Norge i dag har en genteknologilov som ikke bare stiller krav til helse og miljø, men også til bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Dette er unikt i internasjonal sammenheng og innebærer at norske forbrukere har stor tillitt til det norske GMO-regelverket.

I dag er de genteknologiske metodene i rask endring. Det er en økende interesse nasjonalt og globalt for å ta i bruk nye metoder som genredigering. Argumentene for å ta den i bruk er at man gjennom disse metodene håper å kunne fremstille planter som bedre kan tåle for eksempel tørke og flom, og andre GMO-er som kan bidra til å løse de utfordringene verden står overfor når det gjelder klima, fattigdom og sult.

Genredigering er imidlertid en ny og kraftfull teknologi der det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til mulige konsekvenser for mennesker, dyr og økosystemer.

Som forbrukere og samfunn er det helt avgjørende at man ikke bare har kunnskap og oppmerksomhet rettet mot mulighetene denne teknologien kan gi oss, men også på risikofaktorer ved bruk i produksjon av mat både i Norge og i de landene vi kjøper mat og fôr fra.