Beredskapsrådet i Rauma kommune

Det er mye trafikk fra Europavei 136 som går gjennom fylket. Her er det en toglinje og mange cruiseskipene som legger til kai. Det finnes også store bedrifter som hører inn under storulykkeforskriften.

– Da fjellpartiet Veslemannen raste i 2019 var vi avhengig av hjelpen til Sivilforsvaret og Røde Kors. Vi kunne ikke håndtert raset uten dem, forteller ordføreren.  

Det å ha et godt fungerende beredskapsråd har vært en fanesak for kommunen. I beredskapsrådet har etater som ambulanse, brann- og redningstjenestene og havnevesenet vært med, sammen med Heimevern, Sivilforsvar og andre beredskapsorganisasjoner som Røde Kors. Ordføreren har ansvar for beredskapsrådet.

– Jeg har vært tilhenger av at vi møtes ofte og øver på kritiske situasjoner sammen i beredskapsrådet, og at vi skal kjenne hverandre godt. Det handler om folka og at du vet hvem som har hvilke funksjoner. Hva kan de bidra med i en krise? sier hun.

Bygdekvinnene invitert med

I den urolige verden vi lever i, har ordføreren ønsket seg en bredere deltakelse i beredskapsrådet. De siste årene har kommunen erfart at det er behov for rask og effektiv håndtering av store kriser. Frivillige må kunne servere mat og ta seg av store mengder folk. Fra i år er bygdekvinnelagene i kommunen med.

– I år fikk vi med oss Monika Frisvold Vågan i Eidsbygda Bygdekvinnelag, men også Radioamatørene. Det er blitt et litt bredere beredskapsråd, sier Wold.   

– Hvorfor ønsker du å ha med bygdekvinnelaget i beredskapsrådet?

– Dere har mye lokal kunnskap som håndtering av alt fra matvarer til hvordan man holder seg varm. Bygdekvinnelaget er en organisasjon som har mange medlemmer med faste møtepunkter. Å få hjelp til å spre informasjon i lokalsamfunn er viktig beredskapsmessig. Det å sikre at riktig informasjon blir spredt via troverdige personer som er kjente i lokalsamfunnet, bidrar til å skape robuste lokalsamfunn.

Med store nettverk og kunnskap om innbyggerne i lokalsamfunnet, er bygdekvinnelaget viktig i den sosiale beredskapen. Bygdekvinnene viste at de kunne ta vare på svake og sårbare i sine lokale samfunn under koronapandemien.

I Rauma har de asylmottak der det bor enslige mindreårige asylsøkere. Ordføreren mener at mange av beboerne vil ha glede og nytte av å komme i kontakt med lokale organisasjoner og få ta del i lokal kunnskap.

– De møter en ny kultur og et nytt landskap. Det er mye lokal kunnskap de ikke har, sier hun.

Ei bygdekvinne fortalte ordføreren at de hadde oversikt over forskjellige oppkomme i bygda. Det mener Wold vil være livsviktig å vite om noe skulle skje med drikkevannet.

Det er flere bygdekvinnelag i Rauma - Eidsbygda, Grytten, Innfjorden og Øverdalen.

Bygdekvinnene i Øverdalen har invitert til fisking i fjellvann. Den nye generasjonen fikk lære om selvforsyning og hvordan de kan være selvberget.

– Jeg syns bredden i de lokale bygdekvinnelagene viser at det er mye praktisk kunnskap som kan bli avgjørende i en krisesituasjon og som kan gjøre oss motstandsdyktige i langvarige kriser, sier ordføreren i Rauma.

Årets øvelse

Minst en gang i året møtes beredskapsrådet til en skrivebordøvelse. Der gjennomgår de en tenkt krisesituasjon. Medlemmene i rådet må ut ifra sine ansvarsroller svare på:

- Hvordan blir kommunen og innbyggerne berørt av krisen?

- Hvilken rolle spiller min organisasjon i kommunens beredskapsarbeid og hva kan vi bidra med?

Årets tema var hva som skjer om kommunen blir rammet av strømbrudd. Hvordan håndtere at oppvarming og internett ikke virker, og at vannet ikke kommer i springen? Medlemmene i beredskapsrådet finner løsninger etter hvert som krisesituasjonen utvikler seg. Én av deltagerne Wold trekker fram i år, er lederen for næringslaget, sammenslutningen for bedrifter i Rauma. De lokale bedriftene har mye utstyr og kompetanse.

– Det var nyttig å høre hvilken kompetanse de ulike medlemmene kunne bidra med i de forskjellige situasjonene, forteller Wold.

Øvelsen sto til særdeles bra for ordføreren.

– Jeg sov godt natten etter den beredskapsøvelsen. I en krisesituasjon er det mye kompetanse som er her og mye ressurser som vi har samlet. Det gjelder å kjenne hverandre og kjenne til hverandre.

På øvelsen i beredskapsrådet hadde Monika Frisvold Vågan med seg et hefte om hva bygdekvinnelaget kan bidra med inn i en beredskapssituasjon. Det forteller ordføreren var nyttig.

– Jeg føler meg heldig som får kjenne til bygdekvinnelagene i kommunen og alt de har å bidra med. Dere er en viktig beredskapsaktør.

Årlig beredskapsuke

I høst har Rauma kommune også hatt sin årlige beredskapsuke.

– Folk blir minnet på hvordan de skal rigge seg om en krise oppstår. Har de mat og utstyr som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at de skal ha i beredskapslageret sitt? Kan folk overleve uten strøm i flere dager? sier Wold.

– I tillegg oppfordrer vi alle til å skaffe seg en beredskapsvenn.

En «beredskapsvenn» er en person, en nabo, venn eller et familiemedlem, som du har en avtale med om å hjelpe hverandre i en krisesituasjon, og er en del av egenberedskap for å stå sterkere sammen enn alene.