BONDETINGET: Rekruttering og likestilling på agendaen
Kvinner utgjør flertallet av verdens bønder. Av bønder i Norge som er registrert i enhetsregisteret er kun 17 prosent kvinner. «Det ble bare slik» er det svaret jeg får når jeg spør de aktive kvinnelige bøndene. Dermed usynliggjøres en stor arbeidsgruppe. Dette er et holdningsspørsmål som jeg mener vi må ta tak i med kunnskap og ansvarliggjøring, sier Anne Irene Myhr, leder i Norges Bygdekvinnelag fra talerstolen på årsmøtet i Norges Bondelag.
Innlegget mitt handler om like vilkår og rettmessige krav, og jeg starter med min mor, Marit, som har vært kvinnelig melkebonde på Holan østre i hele sitt yrkesaktive liv. Min far omsette livdyr på Bøndernes salgslag etter at morgenstellet i fjøset var ferdig, mens min mor sørget for at vi ungene både fikk frokost, middag på border, rene klær, rent hus, alltid ugrasfrie blomsterbedd, og omsorg for alle generasjoner i den store Myhr-familien.
Allerede i 1954 sendte Norges Bondekvinnelag en resolusjon til Finans- og tolldepartementet med krav om samme rett til skattefritt beløp av inntekt i felles bedrift som lønnsmottakende kvinner hadde.
I 1978 gikk 12 bønder, dvs. 6 par fra Rogaland til retten for å dele inntekt. De vant, men kampen var ikke over - det var både tak på hva som kunne deles, det ble krevd timelister, kvinnelige bønder sin arbeidsinnsats var utelatt i offentlige dokumenter, og først i 1985 ble kvinner i landbruket likestilt med andre yrkesaktive kvinner når det gjelder svangerskapspermisjon.
I 1985 var kvinner i landbruket en av Bondelaget sine prioriterte arbeidssaker, og selv arbeidet jeg med Bygdeungdomslaget sin aksjon Uten jenter stopper bygde-Norge. Å min mor – hun melket ku.
Først i 1986 gjorde Stortinget det nødvendige vedtaket om inntektsdeling. Så kunne jeg brukt timer på å orientere om alle de andre kampene som har pågått frem til å dag som handler om kvinnelige bønder sine rettigheter.
40 år har gått, vi er i 2026 og vi er langt fra i mål med å kjempe for kvinnelige bønder sine rettigheter.
Fjerning av samordningsregelen for svangerskap og fødsel, er en seier i årets jordbruksoppgjør - og så hører jeg allerede bekymringen om videre finansiering.
Denne kampen må fortsette for det er så mye som gjenstår, Både for de kvinnene som er aktive i dag, og for de som spekulerer på om de skal satse på landbruket.
Nedenfor kan du lese hele innlegget til Anne Irene Myhr