Bygdekvinnene jubler for utflytting av statlige arbeidsplasser

Regjeringen og Venstres plan for utflytting av arbeidsplasser faller i god jord hos Norges Bygdekvinnelag. Leder, Ellen Krageberg, jubler over beskjeden.

- Dette er et viktig tiltak for alle som ønsker å bosette seg på bygda, og spesielt for kvinnene. Det er et kjent fenomen at kvinner «utdanner seg vekk» fra distriktene. Mange ønsker å bo i distrikts-Norge, men så finner de ikke relevant jobb etter endt utdanning, sier Krageberg.

- Når flere av de statlige kompetansearbeidsplassene nå flyttes ut av hovedstaden, vil flere oppleve distrikts-Norge som et spennende sted å bo, sier Krageberg.

Sprer viktig kunnskap og kompetanse

Utflytting av 630 arbeidsplasser er allerede vedtatt. I tillegg skal 1200 årsverk og om lag 600 studieplasser vurderes for utflytting. Tiltakene som regjeringen og Venstre her har gjort vil være viktige bidrag til å spre kunnskap og kompetanse utover landet. Det er sårbart for demokratiet vårt å konsentrere statlig makt og forvaltning i så stor grad som vi gjør i dag. Statlige arbeidsplasser må også speile mangfoldet og ressursene vi har i befolkningen, utenfor de store byene. 

- De praktiske hensynene som tidligere talte for sentralisering får mindre vekt med de mulighetene dagens teknologi og infrastruktur gir oss, sier Krageberg, som håper at utflyttingen kan bidra til andre sektorer ser mot distrikts-Norge ved etablering.  

Private aktører følger med

Nye statlige arbeidsplasser kan gjøre distriktene mer attraktivt for private aktører, med de positive ringvirkninger det fører med seg.

- Erfaringer fra tidligere utflyttinger viser at de berørte regionene får et større mangfold av kompetanse-arbeidsplasser. Det er noe vi i Norges Bygdekvinnelag ønsker, og derfor gir vi regjeringen og Venstre honnør for dette viktige distriktspolitiske grepet, sier Krageberg.