I flere år har arkeologer jobbet med området i Ytteråsen og gjort funn som er over 1000år gamle. Nå er det laget en sti på ca 1km, som går i området.

Langs den 1 km lange stien vil du kunne lese om de undersøkelsene som ble gjort på Hoset, og om hva de ulike kulturminner er. Du kan lese om fortidens jordbru, begravelser, ferdsel og jernutvinning, og om Hoset under andre verdenskrig. For å få mest mulig ut av skiltene anbefaler vi at du følger stien mot klokken.

På Hoset kjenner vi til 48 gravminner. Hvordan man har behandlet og gravlagt sine døde har endret seg gjennom den tiden det har bodd folk der. Den mest synlige variasjonen er gravens form og størrelse. Også hvordan den døde er behandlet, og mengde og type gravgaver, er forskjellig.

På Hoset er fem av gravene arkeologisk undersøkt. De to eldste gravhaugene som er undersøkt, er fra ca. 200 e.kr. I begge gravene var den døde brent, det var få gravgaver, og graven var dekket av en liten steinrøys. Restene av den døde og gavene var lagt i et lite kammer, eller kun et lag av kull i røysa kunne vise hvor begravelsen hadde vært.

Ved graving av hyttetomt ble det avdekket en kvinne grav hvor det ble funn skålspenner av bronse, en jernring, tekstilfragmenter og brent bein. Levninger av et irsk korsformet bronsebeslag eller smykke. Som i dag har blitt til Hoset nåla.

Vanligst er det at gravene ligger i mindre grupper, fra noen få og opp til 20. På Hoset ligger gravene i grupper fra to til fem. Du an gravhaugene ligger langs veien på begge sider.

Anlegget på Hoset tilhører den eldste typen jernvinneanlegg i Norge. 

Hoset under 2. verdenskrig – forsyninger til Hegra festning