Å få et næringsrikt måltid i løpet av dagen er en menneskerett

Under høringen på Stortinget i dag i Kommunal- og forvaltningskomiteen gjentok Anne Irene Myhr, leder i Norges Bygdekvinnelag viktigheten av å få på plass et gratis skolemåltid til alle barn og unge slik Regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen. Så langt har lite skjedd.

Nå utfordrer vi i Bygdekvinnelaget dere på neste steg - lovfesting av retten til et gratis skolemåltid.

Vi oppfordrer dere til å sette av 10 millioner kroner på statsbudsjettet 2025 slik at kommuner og skoler som har planene klare kan søke om midler for skoleåret 2025/2026.

Å få et næringsrikt måltid i løpet av dagen er en menneskerett mener Anne Irene Myhr.

I disse dager presenterer kommunedirektørene budsjettforslag som handler om knallharde prioriteringer av lovfestede tiltak. I den andre bunken ligger forslagene som kunne redusert store kommunale utgiftsposter. Skolemåltid er et slikt tiltak. Bygdekvinnene mener at et av menneskene sine basalfunksjoner - mat i magen - bør være en del av drøftingene. Det blir det dessverre ikke hvis ikke skolemåltidet blir en del av lovfestede tiltak. 

I nabobygda mi, Stod i Steinkjer, har de innført heldagsskole hver tirsdag. Det serveres grøt og saft, og etter måltidet er det aktiviteter med kulturskolen som har desentraliserte tilbud. Finansiering: frivillig arbeid mellom kl 12.00 - 14.00, og prosjektstøtte fra Statsforvalteren i Trøndelag. 

Bygdekvinnelagets 420 lokallag erfarer at lite kan måle seg med et skolebarns stjerner i øynene og smil om munn når de skjønner at den varme suppa, den oppsmurte brødskiva eller kjøttkake på gaffel er til de. Eller når de har vært med et lokalt bygdekvinnelag i potetåkeren for å lære at poteten gror av norsk jord, og at den kan bli en velsmakende potetkake med hjelp av barnehender etterpå. 

Mat og helse i skolen

Så er vi ganske overrasket over at stortingsmeldingen om en mer praktisk skole ikke har en setning om praktisk matkunnskap. Og det i en tid hvor matvareberedskap er på alles lepper. Dette har konsekvenser for måloppfyllelse på flere vedtak som Stortinget har gjort - kan du ikke bruke råvareproduktene så fører det til mere matsvinn - og ikke mindre som Stortinget har forpliktet oss til.

Vi utfordrer dere politikere til å innføre en råvarestøtte til mat og helsefaget, og gjerne som en del av et samarbeid mellom flere departement. Det er i fredstid vi må lære oss at Toro-posene fra Arna og pastaen fra Italia kan være borte fra butikkhyllene ved en brutt forsyningslinje. Flere eksperter forteller til oss i bygdekvinnelaget at både min og våre barn sin generasjon ikke kan ta råvarene i bruk. Beredskap handler også om kunnskap - kunnskap om mat er en svært sentral del av norsk matvareberedskap. Den kunnskapen må læres i praksis.

Resten av bygdekvinnelagets plan finner dere i i vår høring til statsbudsjettet. Vi inviterer til samskaping i praksis med frivilligheten, avslutter Anne Irene Myhr.