Hvor blir det av skolemåltidet?
Det var spørsmålet som stortingsrepresentantene fikk av Norges Bygdekvinnelag på høring på statsbudsjettet for denne uken.
Vi i Norges Bygdekvinnelag har i flere år engasjert oss for innføring av et gratis skolemåltid. Bakgrunnen er kunnskap om betydningen av et næringsrikt måltid i skoledagen for læring, skolemiljø, fellesskap, sosial utjevning og gode matvaner.
Vi som nasjon har tilstrekkelig med kunnskap, faglige råd og erfaring til å sette i gang. Dette var budskapet til politikerne fra Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag.
VI LEVER I EN DYRTID
Prisene stiger. Strømprisene satte rekorder sist vinter. Bensin og diesel er dyrt. Renter til huslån øker. Mange sliter. Nye tall viser at 140.000 barn i Norge vokser opp i familier med så trang økonomi at de regnes som fattige. Et skolemåltid vil være et godt tiltak for å sikre at alle barn får et næringsrikt måltid i løpet av dagen.
HVA SIER OPPLÆRINGSLOVEN
Opplæringsloven sier at alle elever i grunnskolen og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer trivsel, helse og læring. Men, uten næring og mat i magen er det vanskelig å tilegne seg kunnskap, og dermed sikre like muligheter for alle barn i Norge til å unytte sitt potensiale.
REGJERINGEN HAR LOVET EN GRADVIS INNFØRING
Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen lovet at det gradvis skal innføres et daglig sunt enkelt skolemåltid. Så langt har det skjedd lite for at dette målet skal la seg realisere.
Norges Bygdekvinnelag ber Stortinget om at:
- Det etableres en forpliktende og nasjonal plan for gradvis innføring og opptrapping av et skolemåltid for alle barn og unge. Planen skal inneholde ansvar for gjennomføring, eksempler på ulike lokale løsninger og næringsmessig kvalitet på måltidet og finansiering.
- Det må settes av midler på statsbudsjettet for 2024 slik at skoler som er «gryteklare», motiverte og har gode planer kan få mulighet til å søke om midler til oppstart fra skoleåret høsten 2024. Regjeringen har i budsjettet satt av 0,5 millioner til skolemat i den videregående skolen i Kautokeino og Karasjok. Langt flere kommuner bør få en slik mulighet også i grunnskolen for skoleåret 2024.
- Det etableres en referansegruppe med relevante aktører som kan bidra aktivt inn i arbeidet med nasjonal plan for innføring av skolemåltidet. Norges Bygdekvinnelag har kompetanse og erfaring med ulike lokale skolematordninger rundt om i landet, og bidrar gjerne i en slik gruppe.
HER KAN DU LYTTE TIL EN KRUKKE AV GODE ARGUMENTER FOR SKOLEMAT. HØR PÅ MINA GERDHARDSEN FRA NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSE OG TIDLIGERE ORDFØRER I EIDSVOLL KOMMUNE HEGE SVENDSEN.
Fra Norges Bygdekvinnelags arrangement under Arendalsuka 2023:
https://www.youtube.com/watch?v=Gh9DT1xgFKs