Frivillighetssentralene kuttes

I forbindelse med høring på statsbudsjettet i Familie- og kulturkomiteen, har Norges Bygdekvinnelag sendt inn et skrifltig høringsinnspill. Innspillet gjelder finansieringsmodellen regjeringen har valgt å innføre for landets frivillighetssentraler.

Innspillet kan lastes ned nederst i saken.

Bakgrunn
Det er i dag 462 frivillighetssentraler i drift i Norge fordelt på 354 kommuner. Frivilligsentralen har en mangfoldig rolle i sine lokalsamfunn. Dette gjøres gjennom tilrettelegging av tilbud, koordinering av frivillig arbeid, opplæring og kompetanseheving, åpen møteplass for hele lokalsamfunnet og et trygt sted for våre nye medborgere til å tilegne seg informasjon og kunnskap om det norske samfunnet.

I forbindelse med kommunereformen vedtok regjeringen i 2016 å avvikle ordningen med øremerkede midler til sentralene, og heller innføre en modell hvor midlene gis som et rammetilskudd til kommunene ut ifra kommunens innbyggertall, og med full virkning fra 2021.

Frivillighetssentralene får mindre å rutte med
Beregninger viser at med den nye modellen vil mange av landets frivilligsentraler bli dramatisk svekket. Tall fra Norges Frivilligsentraler viser at mange kommuner allerede har kuttet i støtten til sine sentraler.

For Rennebu kommune som fram til dag har fått øremerket støtte til sin frivilligsentral på rundt 400 000, -, vil kommunen med den nye modellen kun få overført 90 000,- gjennom økt rammetilskudd til kommunen.  Når midlene gjennom rammetilskuddet i tillegg ikke lenger skal øremerkes til den lokale frivilligsentral, men konkurrere med andre viktige oppgaver lokalt som for eksempel skole og eldreomsorg, sier det seg selv at denne sentralen ikke lenger vil ha et økonomisk grunnlag for drift i framtiden. Dette er bare et av mange eksempler.

Uvurderlig samfunnsinnsats
Tall fra SSB viser at den samlede frivillige innsatsen i Norge i dag tilsvarer 150 000 årsverk og at verdiskapingen beregnes til å utgjøre 125 milliarder kroner. Disse tallene viser hvilke ringvirkninger tilrettelegging for frivilligheten skaper. Frivillighetssentralene spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

For Norges Bygdekvinnelag sin del, har vi med våre 12 000 medlemmer og 427 lokallag stor aktivitet på landsbasis. Bare i 2018 ble det gjennomført i alt rundt 2000 åpne arrangementer med nærmere 40 000 deltakere. Mange av disse aktivitetene gjøres i samarbeid med andre organisasjoner, og frivilligsentralene fungerer som møteplass og tilrettelegger mellom de offentlige og de frivillige organisasjonene.

Viktig for integrering
Det er lokalt at inkluderingsarbeidet gjøres, og vellykket integrering forutsetter at man blir inkludert på arenaer som gir meningsfull deltagelse. Norges Bygdekvinnelag har over flere år arbeidet målrettet for å skape samhold og nettverk mellom kvinner på bygda gjennom felles aktiviteter. Erfaring viser at en lykkes best der hvor kommunen, frivillige lag og foreninger samarbeider om aktiviteter. I dette arbeidet er Frivilligsentralen som aktør og møteplass viktig.

Norges Bygdekvinnelag mener at i regjeringens arbeid med den nasjonale dugnaden for inkludering og integrering av minoriteter i Norge, er det viktig at regjeringen ser frivilligsentralene som en ressurs i dette arbeidet. 

Norges Bygdekvinnelag ber derfor om at regjeringen endrer den vedtatte modellen for finansiering av frivilligsentraler slik at disse ikke svekkes, men sikres drift og videreutvikling i alle landets kommuner.