Hopp til hovedinnhold
På høringen i Utenriks- og Forsvarskomiteen deltok Norges Bygdekvinnelag, Spire, Utviklingsfondet og Caritas

På høringen i Utenriks- og Forsvarskomiteen deltok Norges Bygdekvinnelag, Spire, Utviklingsfondet og Caritas

Fra høringen

Fra høringen

Utklipp fra Stortingets Nett-TV. Videoklippet kan du se i linken i saken.

Utklipp fra Stortingets Nett-TV. Videoklippet kan du se i linken i saken.

Høring i Utenrikskomiteen: Vi må bidra mer til bærekraftige matsystemer

Internasjonal matsikkerhet stod i fokus da Norges Bygdekvinnelag snakket om statsbudsjettet i Stortingets Utenriks- og forsvarskomite.

Mandag var Norges Bygdekvinnelag i høring om statsbudsjettet hos Stortingets Utenriks- og forsvarskomite. Her ga vi innspill på temaet internasjonal matsikkerhet.

Norges Bygdekvinnelag ga innspill til det norske bistandsbudsjettet, og midlene som er satt av til å arbeide med landbruk, matsikkerhet og oppfølging av bærekraftsmål nummer 2 - utrydding av sult. I samme høringsbolk deltok også organisasjonene Spire, Utviklingsfondet og Caritas.

Hele vårt muntlige innspill på tre minutter kan du se på Stortingets nett-TV her.

Vårt skriftlige innspill ligger vedlagt nederst i denne saken.
 

 - Regjeringens helt ferske handlingsplan for bærekraftige matsystemer viser at Norge har tydelige ambisjoner for å bidra til at FNs bærekraftsmål nås. Vi i bygdekvinnelaget mener dette er en veldig god plan, men ambisjonene i planen følges ikke opp med penger i statsbudsjettet.
 - Norges Bygdekvinnelags leder Ellen Krageberg under høringen.

 

Våre hovedpunkter til komiteen var:
1. Matsikkerhetssatsingen trenger midler som monner
Regjeringen har satt av 100 millioner kroner i ekstra midler for å følge opp arbeidet med handlingsplanen for bærekraftige matsystemer. Dette er en god start, men kun en start, og tilsvarer en økning i størrelsesorden 0,2% av det totale bistandsbudsjettet over Utenriksdepartementets budsjett på 35,7 milliarder. Midler til bærekraftig landbruk og matsikkerhet utgjør ca. 3,3% av budsjettet. Dette samsvarer ikke med det man bør kunne forvente av en reell politisk satsing.

2. Sivilsamfunnet må med
Det er planlagt at de 100 ekstra millionene skal kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner som FN-organisasjonene IFAD, FAO og Verdens matvareprogram. Norges Bygdekvinnelag mener at sivilsamfunnet må med, og at en andel av pengene må gå til organisasjoners arbeid på grasrotnivå. Sivilsamfunnsorganisasjoner som samarbeider med partnere i utviklingsland og som samtidig jobber med deltakelse og demokratisering, sitter på viktig kompetanse som må brukes.

3. Kvinner må prioriteres
Kvinner spiller en sentral rolle i globale matsystemer, og en satsing på kvinner vil gi store ringvirkninger. Handlingsplanen nevner viktigheten av kvinner for internasjonal matsikkerhet, men dette følges ikke opp i statsbudsjettet. Vi ber derfor komiteen om en merknad hvor det tydeliggjøres at minst 50% av matsikkerhetsmidlene må gå til arbeid som har kvinner som målgruppe.
 

Kvinner spiller en sentral rolle i globale matsystemer, og en satsing på kvinner vil gi store ringvirkninger. FNs organisasjon for mat og ernæring (FAO) har beregnet at dersom kvinner fikk de samme mulighetene i landbruket som menn, ville antallet som sulter i verden reduseres med 100-150 millioner.
 - Ellen Krageberg


Norges Bygdekvinnelag har i forbindelse med statsbudsjettet også deltatt i høring i Stortingets Næringskomité angående beredskapslagring av korn og en solidarisk matsikkerhetspolitikk, og vi har gitt skriftlig innspill til Familie- og kulturkomiteen angående finansieringsmodellen for frivillighetssentralene i norske kommuner.


 

statsbudsjett_2020_-_horingsinnspill_til_utenrikskomiteen.pdf