Gi forbrukerne et større utvalg av mat i butikken

I ukene før jul har det pågått en debatt både i Nationen, Aftenposten og Dagens næringsliv om dagligvarekjedene og deres makt over hva du og jeg skal spise. Bakgrunnen for at denne debatten igjen er aktualisert er blant annet en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO om utvalget i norske matbutikker sammenliknet med svenske butikker hvor utvalget er langt større.

Norges Bygdekvinnelag mener at vi som forbrukere har begrensede valgmuligheter når det gjelder mangfoldet av matvarer i norske butikker. Langt flere små- og mellomstore norske produsenter kunne fått tilgang til butikkhyllene om myndighetene hadde vært mer opptatt av å sikre forbrukernes interesser framfor interessene til Rema, Coop og NorgesGruppen.

I et leserinnlegg i Nationen 30. desember 2016, skriver Ellen Krageberg, leder i Norges Bygdekvinnelag om myndighetens manglende vilje til å gjøre noe med den usunne konsentrasjonen av makt i verdikjeden for mat.

Her kan du lese hele innlegget:

Lov om god handelsskikk må opp av skuffen

I en fersk rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO vises det til at norske matbutikker kun har 55 prosent av utvalget som de svenske butikkene har. Vi i Norges Bygdekvinnelag mener at regjeringen, om de vil, kan gi et viktig bidrag til hvordan få et bedre vareutvalg i våre matbutikker ved å innføre «lov om god handelsskikk».

Hadde regjeringen innført denne loven tidligere i år, kunne norske forbrukere vært sikret et større utvalg av norske matvarer i butikken. En slik lov kunne bidratt til at flere små- og mellomstore norske produsenter fikk tilgang til butikkhyllene.

Et godt eksempel på en slik produsent er Hallvard Veen som leverer geitemelk til Tines osteproduksjon. Veen fortviler over manglende utvalg av norske hvite geitoster i butikkene. Gode oster av høy kvalitet som Kvitlin og Balsfjord hadde fortjent en plass i flere norske matbutikker. Som forbrukerorganisasjon er Norges Bygdekvinnelag kritiske til at de store kjedene ensidig bestemmer utvalget i butikkene.

Utilfredsstillende konkurranseforhold

Forholdene i matmarkedet og verdikjeden for mat er utredet flere ganger, blant annet av Matkjedeutvalget i 2011 og av Dagligvarelovutvalget i 2013. Begge utredninger konkluderte med at konkurranseforholdene ikke var tilfredsstillende og at det påvirket utvalg og priser med negative konsekvenser for forbrukerne. SIFOs undersøkelser bekrefter dette bildet. Verken konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet eller vareutvalget har endret seg vesentlig de siste årene. Fire dagligvareaktører er blitt til tre og andelen omsetning i lavprisbutikker med smalere vareutvalg har vokst. Dette er ikke en god utvikling og begrenser valgmulighetene for forbruker som vil ha et bredt utvalg av mat i alle priskategorier.

Andre land innfører lov om god handelskikk

Konkurranse og konsentrasjon av makt i verdikjeden for mat opptar forbrukere og produsenter i hele verden. Flere land har allerede tatt tak og innført lov om god handelsskikk for nettopp å sikre forbrukernes interesser og et større vareutvalg. En slik lov for Norge er ferdig utformet og klar til å legges fram for Stortinget om regjeringen vil.

Bred enighet om behov for regulering

På tross av bred faglig og politisk enighet om behovet for en slik lov ble den merkelig nok lagt bort. Kun NorgesGruppen og deres organisasjon Virke mente at loven var unødvendig. Alle andre aktører i verdikjeden, fra bønder til matindustri, til fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner, ønsket at regjeringen tok nærings-, og forbrukerinteresser på alvor, og innførte loven om god handelsskikk.

I mars 2016 lanserte regjeringen sine alternative tiltak som blant annet endringer i konkurranseloven. Så langt har vi som forbrukere sett lite til disse tiltakene og det er høyst uvisst om de vil ha noen reell effekt. Og mens vi venter fortsetter utviklingen i feil retning.

Ta forbrukerne på alvor

Vi i Norges Bygdekvinnelag oppfordrer regjeringen til å gjøre noe med situasjon og ta forbrukerne på alvor. Hent lov om god handelsskikk opp av skuffen og bidra til at norske forbrukere får et bredere utvalg av norske matvarer i butikkene.