Grenseløs dugnadsglede

Tekst og foto: Bjørnar Frønes

I Stjørdal i Trøndelag jobber fem bygdekvinnelag med å involvere kvinner med minoritetsbakgrunn i ulike aktiviteter i lagene sine. 

På landbruksmessa Agrisjå deltar de med egen stand. Denne dagen har bygdekvinnene invitert med tre kvinner fra Ukraina, deriblant Valentyna Osadchuk. 

I fjor søkte Valentyna trygghet i Norge sammen med datteren sin. I dag er hun frivillig på Agrisjå. 

Sammen for inkludering

At bygdekvinnelag ønsker å inkludere innvandrerne i bygda er selvfølgelig ikke noe nytt, og foregår mange steder. Norges Bygdekvinnelag har lang erfaring med målrettet arbeid i å inkludere kvinner med minoritetsbakgrunn i sine aktiviteter. Erfaringene viser at de beste resultatene oppnås der offentlig sektor og frivilligheten samarbeider godt i lag. Norges Bygdekvinnelag ønsker å tenke langsiktig og bygge videre på erfaringene fra tidligere prosjekter. Dette er grunnlaget for det nye pilotprosjektet «sammen for inkludering», som baseres på et formalisert samarbeid med kommunene som deltar.

Pilotprosjektet gjennomføres i fem kommuner, Harstad, Kvinnherad, Frogn, Suldal og Stjørdal.

I Stjørdal kommune er det fem aktive bygdekvinnelag som ønsker å delta i dette prosjektet. Skatval Bygdekvinnelag er et av disse. Leder i laget er Eva Dybwad Alstad. 

– Da vi først tenkte på inkludering spurte vi oss selv, hvor er kvinnene med minoritetsbakgrunn, hvor finner vi dem? Kanskje noen hadde en nabo eller bekjent, men kommunen sitter jo på oversikten, i alle fall over dem som er kommet som flyktninger, forteller Alstad. 

Slik er også arbeidsdelingen i pilotprosjektet tenkt, kommunene hjelper til med å rekruttere og motivere deltagerne og stiller med lokaler. Kanskje må de også stille opp med tolker ved behov. Aktivitetene tar bygdekvinnelagene seg av. 

Prioriterer språket

Valentyna har bodd i Norge i snart et år. Mannen hennes er i hæren i Ukraina, mens sønnen deres bor i Polen. 

I Ukraina jobbet Valentyna i en administrativ stilling på en videregående skole. Foreløpig har hun ikke noen jobb i Norge. 

– Det viktigste for meg nå er å lære norsk, forteller hun. 

Helt fremmed med nordmenn og norsk frivillighet er hun imidlertid ikke. På norskkurset møtte hun en kvinne fra Belarus som dro henne med i koret «Dameavdelingen». Det ble hennes første møte med nordmenn på fritiden. 

Vafler og naleśneki 

På Agrisjå selger bygdekvinnelagene hamburgere og vafler. De har invitert med seg kvinner med minoritetsbakgrunn på to av dagene messen pågår. Denne dagen fra Ukraina, dagen før fra Serbia og Tyrkia.

Valentyna hadde aldri lagd vafler tidligere, men i Ukraina lagde de naleśneki, en slags pannekake. 

– Vi lager røren med mel, melk, fløte, egg, litt salt og sukker. Så steker vi og ruller den sammen. Du kan spise den med honning, syltetøy eller cottage cheese på, forteller hun. 

Alstad har på sin side aldri hørt om naleśneki. 

– Men det er jo noe av det fine, at vi har muligheten til å lære om deres matkultur også. Flere av aktivitetene vi planlegger kommer til å handle om nettopp mat og matkultur, sier hun. 

Blir med neste gang                    

Liliiaa Avramenko er også fra Ukraina. Hun forteller at egentlig grudde hun seg til Agrisjå, og på forhånd hadde hun mest lyst til å trekke seg. 

– Men nå lurer jeg bare på når det skal være dugnad neste gang, smiler hun.

Malekurs

I fjor vår arrangerte Skatval Bygdekvinnelag malekurs hjemme hos et av medlemmene i Stjørdal Bygdekvinnelag som har eget atelier. Her deltok innvandrere og nordmenn og det hele ble svært vellykket, kanskje fordi alle hadde den samme bakgrunnen. 

Enten du er fra Syria eller fra Norge er de fleste av oss like uerfaren med kunstmaling. 

Skatval Bygdekvinnelag har også arrangert tur til Steinvikholm slott og familiedager på Aglo familiesenter.

I Stjørdal kommune er det hele fem bygdekvinnelag. Målet er at alle lagene skal arrangere minst ett arrangement rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn i løpet av høsten. Lagene er allerede i gang. Da Stjørdal Bygdekvinnelag arrangerte hagevandring på Ekne i Levanger i høst deltok ni kvinner fra Ukraina. 

90 nasjonaliteter                                 

Selvsagt er det ikke bare ukrainske innvandrere i Stjørdal. Faktisk sies det å være hele 90 nasjonaliteter representert i kommunen. 

Slett ikke alle er flyktninger. Mange er kommet gjennom jobb eller fordi de har en partner i bygda. Disse har etablert et nettverk i det norske samfunnet, men også de kan kjenne på å sitte mye hjemme alene på fritiden. 

Det er lett å tenke at inkluderingsarbeidet er enklere når det gjelder ukrainere enn folk fra andre verdensdeler. Samtidig er det utfordringer. Ukrainerne venter på freden og vil gjerne hjem igjen fortest mulig når krigen er over. Kanskje er de ikke like interesserte i å bli kjent med det norske samfunnet som dem som ønsker å bli værende. 

Når familien er skeptisk 

Bygdekvinnene har erfart at det enkelte ganger kan være utfordrende å få med seg kvinner med minoritetsbakgrunn i aktivitetene. Det kan i noen tilfeller skyldes at familiene skeptiske selv om kvinnene ønsker å delta.

Dette finnes det ingen enkel løsning på, men det hjelper å bli kjent på forhånd, tror Alstad. 

– Det er en fordel å være kjent før vi setter i gang en aktivitet. For eksempel om familier er skeptiske må vi jo bli kjent med dem alle. Har de først vært med en gang er det lettere å bli med neste gang. 

På familiedagen i vinter gjorde de det litt annerledes.  

– Her inviterte vi hele familier med på aktiviteten. Vi kan også invitere familier hjem og vi kan besøke familiene der de bor. Det krever litt mer av oss, men hjemmebanen er kanskje det beste stedet å etablere tillit, sier Alstad.

Nettopp bygdekvinnene kan klare det

Også ordføreren i Stjørdal, Eli Arnstad, er bevisst på viktigheten av å rekruttere til deltakelse i frivilligheten. Derfor ble hun glad da initiativet fra bygdekvinnelaget kom. 

– Når bygdekvinnene lager aktiviteter er det veldig ofte noe universelt. Det har fort å gjøre med mat, det har fort å gjøre med klær, ulike håndverksteknikker og hvordan du håndterer hverdagen. Er det noen som kan fortelle at frivilligheten er helt ufarlig og en god måte å komme i kontakt med det norske samfunnet på er det jo nettopp bygdekvinnelaget, sier ordføreren.