Dette må du tenke på før du kjøper deg bunad
Festdrakt: Hvilken skal du velge? Få gode bunadsråd fra Liv Ragni Skinnes Kjos, bundadsekspert og tidligere leder av bunadsnemnda i Østfold Bygdekvinnelag.
Bunad er populært! Med bunad i skapet har du alltid noe å ha på deg i barnedåper, konfirmasjoner, bryllup og andre begivenheter - og ikke minst på 17. mai. Forhandlere og bunadsyere står virkelig på for å effektuere alle bestillingene. Slik har det vært i flere år nå. Og det ser ikke ut til at den store interessen for bunader skal avta med det første. Kanskje du planlegger å anskaffe bunad? Da er det flere ting du bør tenke på - og ikke -minst ta stilling til.
Hvilken bunad velger du?
De fleste velger bunad ut fra bosted og/eller familietilknytning. Noen er mer opptatt av å skaffe seg den bunaden de synes er finest – uten at det betyr så mye hvor den kommer fra. Bruk tid på å gjøre det rette valget. Bunaden skal jo helst kunne følge deg hele livet.
Opprinnelse og historikk, tradisjon – betyr dette noe for deg?
For mange er bunaden identitetsskapende. Den forteller noe om tilknytning, familiært og geografisk, og den sier noe om tradisjoner. Mange vil gjerne kjenne til historien bak bunaden sin. Slik informasjon kan du finne i bunadbøker, på hjemmesider, hos organisasjoner med bunadvirksomhet, forhandlere og ikke minst hos Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt.
«Godkjent» bunad – eller folkedrakt?
Bunader «godkjennes» ikke. Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt deler bunadene inn i fem kategorier basert på bakgrunn: Noen bunader er fritt komponerte, noen er laget på grunnlag av mer eller mindre tilfeldige funn av gamle draktplagg, mens andre bunader er systematisk rekonstruert med grunnlag i bevarte, gamle plagg av samme drakttype, fra samme område og samme tidsepoke. Dessuten har noen bunader bakgrunn i ei folkedrakt som er gått ut av bruk og noen bunader representerer siste ledd i en folkedraktutvikling.
De fleste bunader kan fås i flere varianter og det er ofte valgmuligheter når det gjelder utstyr.
Ordet folkedrakt brukes om tradisjonsbundne drakter som folk rundt i bygdene brukte i det førindustrielle Norge. Ordet bunad brukes om fest- og høytidsdrakter med opprinnelse i folkedraktene. Våre norske fest- og høytidsdrakter er altså bunader.
Hvor skal du kjøpe bunaden?
Landet rundt er det mange bunadforhandlere. Flere steder opplever vi stor konkurranse om kundene. Det kan være fornuftig å undersøke litt før du bestemmer hvor du skal handle. Let fram bunadens opprinnelse. Ofte vil du kunne finne ut hvem som utarbeidet den og hvem som forhandler denne. Vær klar over at ikke alle bunadforhandlere er tro mot originalen! Noen skaffer seg mønster og lager sin egen variant.
Fram til tusenårsskiftet er de aller fleste norske bunadene produsert innenlands. Men de siste årene har det dukket opp forhandlere som produserer bunader i Asia og Øst-Europa. Her er lønningene (og levestandarden) lavere enn i Norge. Disse bunadene selges selvsagt rimeligere enn de norskproduserte. Vi er mange som mener at norske bunader skal produseres i Norge.
(Artikkelen fortsetter under bildet...)
Forvaltes av Østfold Bygdekvinnelag: I 1949 utarbeidet Østfold Bondekvinnelag «Østfoldbunaden Løkendrakten». Broderiene på skjorten, bunaden og sølvet ble tegnet og utarbeidet av arkitekt Halvdan Arneberg i samarbeid med Østfold Bondekvinnelag. I 2011 lanserte Østfold Bygdekvinnelag den nye herrebunaden «Smaalenenes mannsbunad». Foto: Østfold Bygdekvinnelag.
Hvem syr norske bunader i framtida?
Mange ser med stor bekymring på økende produksjon av norske bunader i utlandet. Dette kan tappe landet for viktig bunadkompetanse. Norske bunadtilvirkere kan rett og slett bli utkonkurrert. Det kan også bli mer komplisert å få endret og reparert bunader. I verste fall må de sendes til utlandet for dette.
Håndverksfagene er så å si borte fra grunnskolen. Viktig kompetanse blir ikke videreført til nye generasjoner. Få velger å spesialisere seg i tekstilfag. Det er vanskelig å skaffe læreplasser. Dette får også betydning for produksjon av norske bunader. Bunadsyerne blir stadig eldre, mens rekrutteringen mange steder er vanskelig. I tillegg har mange bunader spesialiteter som må læres grundig – håndbåren kunnskap som ikke står i lærebøkene.
For å ivareta norsk bunadproduksjon i framtida må det satses på rekruttering, informasjon, videreføring av tradisjoner, bevisstgjøring av bunadbrukere, bunadkjøpere og bunadprodusenter. Ikke minst må folk akseptere at en bunadtilvirker skal ha en anstendig lønn, og en pensjonsgivende inntekt.
Pris, kvalitet, personlig tilpasning, mulighet for endringer og reparasjoner – hvor opptatt er du av dette?
Anskaffelse av bunad må ses på som en investering. Bunad er et fest- og høytidsplagg, et stasplagg som kan brukes til mer og mindre høytidelige anledninger gjennom livet. Det kan være viktigere å vektlegge kvalitet, personlig tilpasning og mulighet for endringer fram for pris.
Bunaden må tilpasses brukeren. Den skal «sitte godt». Og det skal være mulighet for utvidelser. Mange er unge når bunaden anskaffes. De fleste endrer litt fasong opp gjennom årene.
Kan du sy deler av bunaden selv – eller skal den kjøpes ferdig?
Det enkleste er å bestille bunaden fiks ferdig med tilbehør, men det går også fint å komplettere bunaden etter hvert. Og det er fortsatt mange som syr deler av, eller hele, bunaden selv. Bunadkurs arrangeres flere steder. Dessuten er det flere av forhandlerne som veileder kundene sine.
Kanskje det finnes en gammel bunad i familien din?
Innerst i klesskap og på flere loft henger mange bunader som er gått ut av bruk. Kanskje noen i familien din har en gammel bunad som fortsatt kan brukes? Se på muligheter for omsøm og/eller anskaffelse av nye draktdeler. Dette er en fin måte å skaffe seg bunad på, samtidig som du viderefører gode tradisjoner.
Det kan være fornuftig å ta stilling til noe av dette før du tar endelig beslutning om anskaffelse av bunad.
Liv Ragni Skinnes Kjos
Leder av Bunadnemnda i Østfold Bygdekvinnelag