Hopp til hovedinnhold
Kari Støfringsdal og Gunn Jorunn Sørum baker lefse i Jølster. Foto: Jon Marius Nilsson

Kari Støfringsdal og Gunn Jorunn Sørum baker lefse i Jølster. Foto: Jon Marius Nilsson

Norges Bygdekvinnelag er tildelt UNESCO-status som mateksperter

Gratulerer til alle bygdekvinner som har sørget for å holde i hevd den levende kunnskapen om norsk tradisjonsmat.

Generalforsamlingen i UNESCO vedtok i Paris i dag, å gi Norges Bygdekvinnelag status som en rådgivende organisasjon innen immateriell kulturarv og ekspert på tradisjonell matkunnskap.

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon www.unesco.org

– Dette er en historisk dag og en stor anerkjennelse av det arbeidet og engasjementet bygdekvinner over hele landet har bidratt med gjennom generasjoner for å holde i hevd den praktiske kunnskapen om mattradisjoner og bruk av lokale råvarer, sier Ellen Krageberg, leder i Norges Bygdekvinnelag.

– Jeg håper denne anerkjennelsen kan gi økt bevissthet hos folk i bygd og by om hvilken rolle tradisjonell matkunnskap har for den norske kulturarven og vår identitet. I tillegg handler dette også om å holde i hevd en kunnskap som er verdifull i arbeidet for en bærekraftig fremtid.

Hva er immateriell kulturarv?

De fleste forbinder UNESCO med vern av kulturbygg og naturområder av universell verdi. Det vi kaller verdensarvområder. I dag finnes det over 1000 steder med en slik status (The World Heritage List) og hvor åtte befinner seg i Norge, deriblant Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros og helleristningene i Alta. Alle disse er vernet etter «Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv» som Norge ratifiserte i 1972.

Kulturarv handler ikke bare om kulturbygg og vern av unike natur- og kulturområder, men også om tradisjoner og levende kulturer som er overført fra generasjon til generasjon. Vern av den immaterielle kulturarven betyr å ta vare på levende tradisjoner som en del av vår kulturarv og identitet. Eksempler på dette kan være tradisjonelt håndverk som trebåtbygging, skautfelling, kunnskap om å lage ski eller kunnskap og praksis tilknyttet til bruk av naturen. Denne praksisen kan være tradisjonell stølsdrift eller tradisjonell matkunnskap.

I 2007 ratifiserte Norge Konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Her er formålet å sikre ivaretakelse og respekt for denne arven, øke bevisstheten om betydningen av den, samt sørge for internasjonalt samarbeid og bistand på området.

I Norge er det til nå fem frivillige organisasjoner som er blitt akkreditert som en rådgivende organisasjon under UNESCO, deriblant Norsk Husflidslag, Norsk institutt for folkedans og folkemusikk og Forbundet kysten.

I april 2017 søkte Norges Bygdekvinnelag som en frivillig organisasjon om å bli akkreditert som en rådgivende organisasjon innen immateriell kulturarv og ekspert på tradisjonell matkunnskap.

Bygdekvinnelaget har samlet over 900 oppskrifter på nettsiden: tradisjonsmat.no.

Om levende mattradisjoner i Norge

Den norske matkulturen er rik og mangfoldig. Matskattene våre er mange, og de handler om langt mer enn oppskrifter på et papir og mat på en tallerken. De representerer også fortellinger om levende lokalmiljø og om folk, om tidene de levde i, naturen de forvaltet og kunnskapen de tilegnet seg. Det er dette som ligger til grunn for mattradisjonene våre, og som har gjort at vi på ulike steder i landet finner helt unike og særegne matskatter.

Mattradisjonene våre speiler hvilke råvarer vi har hatt tilgang til på ulike steder i landet. I dalstrøkene og i innlandsbygdene har vi i stor grad måttet forholde oss til det som vokser og lever i nærområdet. Langs kysten har påvirkningen fra fremmede kulturer vært større, og vi finner tidligere eksempler på hvordan eksotiske skikker og varer har smeltet sammen med de stedegne tradisjonene som allerede fantes der.

De norske mattradisjonene har også utviklet seg med utgangspunkt i at alle råvarer skulle brukes fullt ut og få «mye ut av lite». Knapphet har gitt grobunn for en kreativitet, som på sikt er blitt til kunnskap om hvordan råvarene best mulig kan utnyttes for å få mest mulig mat. Brunosten er kanskje det mest åpenbare eksempelet på hvordan alt skulle brukes. Det ble funnet en måte å bruke restproduktet fra vanlig «kvitost» til å skape et helt nytt produkt, og en ny tradisjon ble skapt.

Foto: Jon Marius Nilsson.

Norges Bygdekvinnelag som matkulturbærer

Med 13 500 medlemmer i 450 lokallag, er Norges Bygdekvinnelag blant landets største kvinneorganisasjon. I mer enn 100 år har organisasjonen engasjert seg for å holde norske mattradisjoner i hevd, et engasjement som ble opprettholdt også i tider der andre ikke «brydde seg» om norsk matkultur. Våre lokallag og fylkeslag har i årevis samlet inn oppskrifter og skrevet bøker om lokale mattradisjoner. Lokallagene står årlig for kurs, temamøter og serveringsoppdrag i ulike sammenhenger. På denne måten har bygdekvinnelagene sørget for at de norske mattradisjonene brukes aktivt og holdes i hevd.

Tidligere ble kunnskapen om tradisjonell bruk av norske råvarer formidlet fra generasjon til generasjon, fortrinnsvis fra mor til datter, gjennom de faste daglige gjøremålene. De siste 100 årene har familielivet og samfunnet for øvrig gått gjennom store endringer, som gjør at dette ikke lenger er tilfellet i de fleste hjem. Derfor er det nødvendig å skape nye arenaer hvor mattradisjonene våre kan formidles.

Videre oppfølging

For å gjøre norsk tradisjonsmat mer tilgjengelig for folk og for å holde kunnskapen i hevd, lanserte Norges Bygdekvinnelag i 2017 nettsiden www.norsktradisjonsmat.no . Her publiseres filmer og fagartikler, og det er til nå blitt publisert 900 oppskrifter på populære tradisjonsmatretter. Disse er samlet inn fra lokale bygdekvinnelag over hele landet.

 

I 2019 følger Norges Bygdekvinnelag opp med et mer systematisk arbeid over hele landet for å øke tilbudet av praktisk kurs i tradisjonsmat for allmenheten. Denne satsingen på «Tradisjonsmatskolen» er støttet av Sparebankstiftelsen DNB.

Våre nasjonale satsinger vil bidra godt til å fylle Norges Bygdekvinnelags rolle som en rådgivende organisasjon under UNESCO i formidling av den immaterielle kulturarven, herunder tradisjonell matkunnskap.