Økt kunnskap om tradisjonsmat

Lokallagene i Norges Bygdekvinnelag vil få fyldig informasjon om «Tradisjonsmatskolen» i lokallagsendingen høsten 2018. Dette skal gi et godt grunnlag for lokallagenes planleggging for arbeidsåret 2019.

Det vil bli ansatt en prosjektleder hos Norges Bygdekvinnelag med oppstart august 2018. Høsten vil brukes på tilrettelegging, utarbeidelse av nødvendig materiell og informasjon og dialog med lokallag og fylkeslag. 2019 blir selve året for den praktiske gjennomføringen i hele organisasjonen.

Målet med prosjektet "Tradisjonsmatskolen"

Målet er å øke folks kunnskap om norsk tradisjonsmat og lokale råvarer gjennom praktiske matkurs.

 - Vi er svært glad for at Sparebankstiftelsen har gitt oss denne muligheten til å styrke vårt arbeid med å ta vare på og videreføre kunnskapen om norsk tradisjonsmat. Dette er en del av vår felles kulturarv, sier Ellen Krageberg leder i Norges Bygdekvinnelag.

Vi opplever stor interesse for tradisjonsmatkurs, og skal nå utvikle et pedagogisk opplegg og utfordre flere lokallag til å gjennomføre kurs for vokse, unge og barn. Mange av våre bygekvinner sitter på verdifull kompetanse om tradisjonsmat og er svært kompetente til å holde praktiske matkurs i norsk tradisjonsmat.

Pengene skal brukes på å legge til rette for å styrke organisasjonens kompetanse og arbeid med formidling av denne håndbårne kunnskapen gjennom kurs for kursholdere og lokale kurs i regi av lokale bygdekvinnelag.

Hva er en mattradisjon?

Den norske matkulturen er rik og mangfoldig. Matskattene våre er mange, og de handler om langt mer enn oppskrifter på et papir og mat på en tallerken. De representerer også fortellinger om levende lokalmiljø og om folk, om tidene de levde i, naturen de forvaltet og kunnskapen de tilegnet seg. Det er dette som ligger til grunn for mattradisjonene våre, og som har gjort at vi på ulike steder i landet finner helt unike og særegne matskatter.

Mattradisjonene våre speiler hvilke råvarer man har hatt tilgang til på ulike steder i landet. I dalstrøkene og i innlandsbygdene har man i stor grad måtte forholde seg til det som vokser og lever i nærområdet. Langs kysten har påvirkningen fra fremmede kulturer vært større, og vi finner tidligere eksempler på hvordan eksotiske skikker og varer har smeltet sammen med de stedegne tradisjonene man allerede hadde.

De norske mattradisjonene har også utviklet seg med utgangspunkt i at man skulle bruke alle råvarer fullt ut og få «mye ut av lite». Knapphet har gitt grobunn for en kreativitet, som på sikt har blitt til kunnskap om hvordan råvarene best mulig kan utnyttes for å få mest mulig mat. Brunosten er kanskje det mest åpenbare eksempelet på hvordan alt skulle brukes. Man fant en måte å bruke restproduktet fra vanlig «kvitost» til å skape et helt nytt produkt, og en ny tradisjon ble skapt.

Norges Bygdekvinnelag som kulturbærer

Med 13 500 medlemmer i 450 lokallag er Norges Bygdekvinnelag blant landets største kvinneorganisasjon. I mer enn 100 år har organisasjonen engasjert seg for å holde norske mattradisjoner i hevd, et engasjement som ble opprettholdt også i tider der andre ikke «brydde seg» om norsk matkultur. Lokal- og fylkeslag over hele landet har i årevis samlet inn oppskrifter og skrevet bøker om lokale mattradisjoner. Lokallagene står årlig for kurs, temamøter og serveringsoppdrag i ulike sammenhenger. På denne måten har Bygdekvinnelagene sørget for at de norske mattradisjonene har vært brukt aktivt, og holdt i hevd.

Tidligere ble kunnskapen om tradisjonell bruk av norske råvarer formidlet fra generasjon til generasjon, fortrinnsvis fra mor til datter, gjennom de faste daglige gjøremålene. De siste 100 årene har imidlertid familielivet og samfunnet for øvrig gått gjennom store endringer, som gjør at dette ikke lenger er tilfellet i de fleste hjem. Derfor er det nødvendig å skape nye arenaer hvor mattradisjonene våre kan formidles.

Erfaringer med prosjektet «norsktradisjonsmat.no»

I 2017 gjennomførte Norges Bygdekvinnelag prosjektet «Norsk tradisjonsmat» med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Gjennom prosjektet ble oppskrifter på lokale tradisjonsretter fra hele landet samlet på det nye nettstedet www.norsktradisjonsmat.no På nettsiden ligger det mer enn 900 oppskrifter, videoer som dokumenterer hvordan lage et utvalg tradisjonelle retter og artikler om norske mattradisjoner.

Flere lokallag i Norges Bygdekvinnelag kan fortelle om stor interesse for tradisjonsmatkurs, med fulltegnede kurs få timer etter åpning for påmelding. Å lage tradisjonsmat forutsetter i mange tilfeller at man mestrer de tilhørende tradisjonelle teknikkene. Utbaking av lefse eller flatbrød, stamping av grøt eller pressing av sylte er eksempel på dette. Å formidle oppskriften er i seg selv viktig, men det er også viktig å skape gode arenaer hvor den håndbårne kunnskapen kan demonstreres og praktiseres.