Slik lagde de kaffe og te av grøfteplanter under krigen

Tekst: Liv Randi Lindeman, Bakke Bygdekvinnelag

Som mange andre, har bygdekvinnene i Bakke på Skotselv forsynt seg av vekster fra enger og veikanter de siste årene. Vi har servert neslesuppe med svedjerugbrød, vi har vært på gjentatte ramsløkturer og vi har hatt suksess med åpent møte med servering av «ugress».

I jakten på kunnskap kom vi over litteratur som viser hvordan folk under 2. verdenskrig lærte seg å være oppfinnsomme. Fra våren 1940 til høsten 1942 ble matsituasjonen raskt dårligere i Norge – og lykkelig var den som kjente en gårdbruker eller kunne produsere litt mat på egen hånd. Det ble viktig å hente fram gamle erfaringer om nyttevekstene i naturen. Blant annet ble folk oppfordret til å lage sine egne produkter som erstatning for te og kaffe.

Te- og kaffesurrogater

Slik står det i forordet til det lille heftet «MAT FRA SKOG OG MARK» fra 1941:

I fredens lykkelige dager kjøper en sine varer der de er best og billigst. Men nu er vi stengt inne mellom kjempende stormakter, og våre forråd minker fra dag til dag. Det er da av stor betydning at vi blir oppmerksom på de reserver vi har i vår natur.

Ekte kaffe og te var luksus – en periode var det 10 gram kaffeerstatning per person per uke. Fra et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940, sank det til null tonn etter 1942.

Sukkerroer, som de kalte sukkerbeten, kunne dyrkes i kjøkkenhagen og nyttiggjøres til kaffesurrogat, sirup, baking og grønnsakretter.

Te av geiterams- og hagtorn

Som en erstatning for kaffe og te ble det anvendt tørkede blader, blomster og røtter som folk samlet eller dyrket selv. De ble tørket i stekeovnen og oppbevart på glass eller i tett boks.

Nyperose, villapal, markjordbær, bringebær, rogn, geiterams, mjødurt, ask, hagtorn, kirsebær og lind, røslyng og blader av blåbær, tyttebær, solbær og rips. Ekstra aromatisk skulle teen bli hvis man blandet i litt tørket epleskall.

Forfriskende – også til barna

Vi siterer fra heftet:

Om disse teer og denne kaffe mangler kaffens og teens stimulerende evne, så eier de ofte en forfriskende smak og aroma, er gode og fine og kan gjøre nytte som daglig drikk. Er en trett og behøver en stimulans, kan en varm og frisk drikk i sig selv være både styrkende og oppkvikkende, selv om virkningen av koffeinet og teinet mangler. Disse teer er ikke spesielt for voksne, barn har også godt av å drikke dem, da de er rikte på C-vitamin. Og er det knapt med melk, kommer vi nok til å drikke mere te. 

Kornkaffe eller rotkaffe til hverdags                                                                                                                                   

Mens de forskjellige teproduktene måtte tørkes ferdig om sommeren mens bladene var friske, kunne kaffesurrogatene oppbevares hele vinteren og tørkes etter hvert. «Kafferøtter» av sukkerbeter holdt seg like godt som poteter i en kald og mørk kjeller. Aller best ble det dersom en hadde litt ekte kaffe å skjøte på med.

Geiteskjegg hadde røtter som kunne brukes, og på gjerdevikken kunne en bruke frøene. En samlet frøene om sommeren, tørket dem og brente dem til kaffe. Eikenøtter har vært brukt som kaffe fra gammel tid av, men denne kaffen inneholdt mye garvestoffer og hadde en sterk sammensnerpende smak som de færreste likte.

Geiteskjegg (til venstre) og gjerdevikke

Vi sakser også disse gullkornene fra heftet:  

Hvor meget te eller kaffe man skal ha for et års forvaltning, beror på hvor meget man pleier å drikke. Men av sukkerbeter ser jeg at der på min lille kjele, beregnet for to kaffedrikkere, går med omtrent ½ kilo sukkerbeter pr. uke, muligens litt mer.

Litt godt til kaffen?

Poteten kunne kokes og stekes, men også brukes i desserter og supper, til baking og puddinger. Kanskje kan det være nyttig å bli minnet om dette i en tid hvor vi enkelt kan stikke innom nærbutikken og kjøpe det vi trenger eller har lyst på.

Potetbløtkake med jøssingkrem

1-2 kg poteter

2-3 ts farin

5 ss mel

2 ts bakepulver

vaniljesukker, mandeldråper eller kanelerstatning

Jøssingkrem

½ l blåmelk (skummet melk)

2 ss mel

2 ss sukker

vaniljesukker

Kok og mos potetene. Rør inn de øvrige ingrediensene. Stek kaken i rund form.

Til kremen røres melet ut i den kalde melken. Kokes opp under omrøring og koker i 5-6 minutter til all rå melsmak er borte. Rør inn sukker og avkjøl det hele. Visp så kremen stiv og dekk kaken med kremen og med syltetøy eller bær, om det finnes.

Kilder:

Helga Mollø-Christensen: Mat fra skog og mark, Aschehoug 1941

Norge i krig, bind 5, Aschehoug 1995