Vil inn på UNESCO-liste med bunadbruk
Vi nordmenn elsker å bruke bunadene våre. Få andre har en så bred tradisjon for å bruke sitt lands tradisjonsdrakter. Nå samles det inn bunadshistorier fra sør til nord, om hvor og når vi bruker bunadene våre. Målet er å få vår felles bunadbruk oppført på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Den norske bunaden er et viktig plagg i mange familiehøytider, fra dåp til konfirmasjon, bryllup og i begravelser. Noen bruker bunader ved store jubileer. Bunadbruken er knyttet til viktige hendelser i samfunnet, men brukes også i folkemusikk og folkedans. Camilla Rossing, leder i Norsk institutt for bunad og folkedrakt har erfart at folkedrakter i andre land er mer vanlige å bruke i offisielle seremonier, for eksempel som standardiserte nasjonale drakter i oppvisninger.
– Den allmenne bruken av bunad i Norge er viktig for å opprettholde lokalt engasjement og kunnskap. Bruken skaper engasjement for bunaden og det skaper et marked for bunadstilvirkere. Det er noe unikt og spesielt for Norge, sier Rossing.
Jobber med søknad til UNESCO
Sammen med Solveig Grinder i Norges Husflidslag og Rita Sirirud Vatnehol i Noregs Ungdomslag, utgjør hun arbeidsgruppa som siden 2017 har samlet inn kunnskap om hele Norges bunadbruk. Arbeidet skal ende i en søknad til UNESCO.
– Lykkes vi med å bli innlemmet på den representative liste over verdens immaterielle kulturarv, viser vi det internasjonale samfunnet og styresmaktene i Norge at bunadstradisjonen vår er verdifull. Styresmaktene i Norge vil i større grad bli forpliktet til å bidra til å bevare den levende bunadstradisjonen vår, sier Rossing.
Innsamling av informasjon
En viktig del av prosjektet er å formidle kunnskap og informasjon. Med midler fra Sparebankstiftelsen er det laget brosjyrer der bunadskunnskap formidles. Et morsomt grep i brosjyren «Bunad – hva er det?», er at det er lagt inn en liten båndvev. Det er også oppskrifter på hvordan lage grindvevde og hosevevde bånd. Her er det bare å prøve seg fram selv. Brosjyren er rettet mot aldersgruppen ni til 12 år, men er fin å ha for bunadsglade i alle aldre.
Brosjyren "Bunad - hva er det?" kan bestilles fra nettsiden bunadbruk.no.
En annen viktig del av prosjektet er å innhente meninger, tanker og refleksjoner fra bunadsbrukere. Gjennom nettsiden bunadbruk.no oppfordres det til å samle inn kunnskap om bunadbruk i lokale samtalemøter.
– Initiativtakere i lokallagene i våre organisasjoner og lokale museer inviterer nettverkene sine til en samtale og diskusjon rundt temaet. På nettsiden vår ligger det ute en møteoppskrift til hvordan møtene kan gjennomføres med spørsmål vi ønsker de vil finne svar på, forteller Vatnehol i Noregs Ungdomslag.
Til møtene kan brosjyren Den allmenne bunadbruken i Norge bestilles. Den informerer på en lettfattelig og pedagogisk måte om prosjektet.
Arbeidsgruppa har en spesiell oppfordring til bygdekvinnelagets lokallag om å være lokalt vertskap til slike diskusjonsmøter.
– Vi vil sette stor pris på om bygdekvinnelagene kan bruke sine et av sine lokallagsmøter til et samtalemøte om bunadbruk. Synspunktene kan de sende inn til oss, sier Vatnehol.
Bygdekvinnene kan også svare enkeltvis om sin bunadbruk via den digitale spørreundersøkelsen på bunadbruk.no. I tillegg er det mulig å sende inn støtteerklæring til UNESCO-søknaden. Støtteerklæringene vil være med på å styrke søknaden. Eksempler på hvordan dette gjøres finnes også på nettsiden.
Her finner du informasjon og hjelpemidler for å arrangere lokale møter om bunadbruk
Inviterer til regionale stormøter
Prosjektorganisasjonene Norges Husflidslag, Noregs Undomslag og Norsk institutt for bunad og folkedrakt, Norsk folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon skal i høst reise rundt i alle landets fylker for å gjennomføre regionale møter. Tanken er å samle rundt 50 deltakere i møter der det skal informeres om prosjektet og utfordre de frammøtte med refleksjonsspørsmål om hva folk tenker rundt bruken av bunad. Refleksjonsspørsmålene er knyttet opp mot spørsmål UNESCO ber søkere om å besvare.
– Formålet med å gjennomføre de lokale og regionale møtene er å få tilbakemeldinger fra bunadsbrukere som vi kan bruke i søknaden. Det er viktig at det ikke bare er vi fem organisasjonene som skal synse og mene alt. Vi er avhengig av å høre hva bunadsbrukere – kulturbærerne – mener, sier Vatnehol.
– De regionale møtene er åpne, så her kan alle bygdekvinner komme. Dere er hjertelig velkomne, sier Solveig Grinder i Norges Husflidslag.
Når og hvor møtene skal avholdes står på prosjektets nettside. Foto: Anne Marte Før.
Utfordrende med utdanning
Et klart mål for nominasjonen til UNESCO er å bevisstgjøre folk i gata og myndighetene våre om at vi må sikre gode utdanningsmuligheter for bunadstilvirkere. I dag er få utdanningstilbud en utfordring. Det finnes et utdanningsløp i videregående skole. De første to årene gjøres på skolen og de to neste gjøres som lærling i en bedrift. Studieforbundet kultur og tradisjon tilbyr også et modulkurs i bunadopplæring som er bygd rundt kompetansemålene på videregående skole og som kan inngå på veien mot et svennebrev som bunadstilvirker.
Camilla Rossing mener de to første årene på videregående handler for lite om bunad og folkedraktsøm. Det gjør at kunnskapsnivået er svært lavt når elevene skal finne seg lærlingplasser. Det er da også få håndverksbedrifter som tilbyr læreplasser.
– Det er ressurskrevende for lærlingbedriftene som må lære lærlingene alt om å sy bunad fra et grunnleggende nivå, sier Camilla Rossing.
En god vei for å utdanne seg som bunadstilvirker mener Rossing vil være et utdanningsløp på videregående med et tredje spesialiseringsår innen bunadstilvirkning og deretter to år som lærling.
– Etter hvert skal vi gå i dialog med myndighetene. I søknaden til UNESCO skal det være en plan for videre arbeid og reelle bevaringstiltak. Da må staten være med på bevaringstiltak. Vi håper å få forpliktelser til tiltak som utdanning og bedre betingelser for lærlingbedrifter, sier Rossing.
Veien til UNESCO
På nyåret setter arbeidsgruppa seg ned for å skrive søknad. Målet er å levere søknaden til Norsk Kulturråd våren 2023.
– Om de ikke er fornøyde med søknaden eller det er temaer de vil at vi skal fylle ut, går den tilbake til oss. Når kulturrådet er fornøyde går søknaden videre til Kulturdepartementet. Så gjentas øvelsen, sier Grinder.
Det er Norge, som medlemsland, som sender den endelige søknaden til UNESCO.
Grinder er klar på at de skal bruke den tiden det må ta for å innhente tilstrekkelig med brukererfaringer og skrive en søknad de er fornøyde med.
– Det er viktig at vi får med oss stemmene fra landets bunadsbrukere. Det er ikke vi som skal legge inn ordene i søknaden, det er brukerne, sier hun.
– Det som er pussig med bunad er at drakten er så typisk for så mange miljøer. Det er mange som har tatt bunaden til seg som en del av sin livsstil, men også til politiske formål - alt fra konfirmasjon på Oslo vest med rosa beltestakk, til venstrepolitikere fra Vestlandet eller Bunadsgeriljaen som aksjonerer for fødestuer. Bunaden brukes av unge og gamle, på høyre- og venstresiden av norsk politikk, forteller Camilla Rossing, leder i Norsk institutt for bunad og folkedrakt
– Når grupper skal kjempe mot noe, som monstermaster eller fødestuer, brukes bunaden for å vise at dette tuller vi ikke med. Dette er alvor!
– Hvorfor gjør vi det?
– Bunaden oppstod som et motkulturelt antrekk. Den oppstod i en tid da krefter kjempet for at Norge ble et fritt land, mot Sverige, sier Rossing.
– Mange har fått bunad i konfirmasjon, den samme bunaden som mor, far, bestemor eller bestefar har. Folk har en oppfatning om at bunaden går langt tilbake i tid, nærmest til vikingetiden. «Den har vært i min slekt, i min familie gjennom generasjoner». Bunaden ble brukt i dåpen til Kari og konfirmasjonen til Per, og vi brukte den i bryllupet til Lise og Jens. Det er min familie og min familietradisjon».
Barneglede med bunad 17. mai. Foto: Robert Landsem.
– Det å bære bunad gjør noe med oss. På 17. mai kan vi finne på å gå bort til vilt fremmede og trekke opp stakken deres for å se på mønster eller på hvordan den er sydd. Eller så ønsker vi bare å si at «bunaden din er fin, sier bunadseksperten.