Leders tale ved Jorun Henriksen

Vi har stått ovenfor en utfordrende tid siden forrige landsmøte. Da ble det digitalt, med noen av dere hengende på veggen i Landbrukets Hus i Oslo. Vi skulle vært her i Bergen, men sånn ble det ikke. Hordaland Bygdekvinnelag var sporty nok til å legge arrangementet som de hadde jobbet med, på is, i to nye år. Det er vi veldig takknemlige for.

Vi har vært igjennom to veldig spesielle år, på godt og vondt. Mange har slitt, vært ensomme og noen kanskje engstelige. Både Pandemien og jordraset i Gjerdrum i Akershus i 2021, har krevd menneskeliv, og satt spor i oss alle. Jeg er stolt og glad over bygdekvinner i denne organisasjonen som gjennom pandemien har gjort en samfunnsinnsats. Bidratt til at medlemmer, og folk i bygda, fikk omsorg som gjorde dagen lettere for mange.

Utrolig mange lag har bidratt, og det ble sydd et enormt antall smittefrakker og munnbind. Det ble handlet mat og levert mat på døra. Dette viser viljestyrke, solidaritet og hjertevarme. Bygdekvinner er «hel ved».

Politisk arbeid og gjennomslag

Men tross utfordringer har vi fått til mye.

Det var Stortingsvalg i 2021. Norges Bygdekvinnelag er en politisk uavhengig organisasjon, men det er ikke dermed sagt at vi ikke skal påvirke politikerne våre. Hvordan vil vi at bygda eller byen vi bor i, skal være et godt sted for oss alle, i alle aldre, og uavhengig av bakgrunn og etnisitet. Det er vi som kjenner kommunen vi bor i. Vi vil være med å bestemme og vi vil ha gjennomslag.

I mai i fjor mottok alle lokallag og distriktslag en valgpakke med gode tips og fakta om valgkampsakene våre. Den ligger det mye arbeid i og er laget slik at den skal kunne brukes og inspireres til videre bruk, også etter Stortingsvalget.

I Storting og i regjeringen er kvinner nå godt representert. Det er vi godt fornøyd med. og vi har fått gjennomslag for mange av våre saker. Det er takket være dere som har frontet og satt skolemat, frivillighet, bredbånd og jordvern på dagsorden. Aldri har vi hatt så mange leserinnlegg og redaksjonell omtale på trykk i landets aviser. Kravene er kommet inn i regjeringsplattformen og vi har krevd konkret oppfølging på høring i Stortinget, på alle sakene. Nå handler det om å sikre at regjerningen følger opp i praksis.

Norges Bygdekvinnelag må stå på videre, og vi må stå sammen for å få dette til. I forslaget til politisk plattform, som vi skal debattere og vedta i morgen, har vi skrevet om gode liv i levende bygder. Da er det viktig at alle har tilgang på høyhastighetsbredbånd med stabilt og godt nettverk. God tilgang til offentlige tjenester uavhengig av hvor man bor.

Full momskompensasjon sørger for at frivilligheten får mer penger i kassa. Det er bra, men denne ordningen må lovfestes. Det må fortsatt jobbes for gode og forutsigbare rammevilkår som legger til rette for frivillig engasjement. Organisasjonstøtten fra Landbruks- og matdepartementet må økes, og frivillige organisasjoner som gjør en innsats for å bidra til økt inkludering og forebygge utenforskap, må verdsettes høyere i form av økonomiske ressurser til arbeidet.  

Norges Bygdekvinnelags mål er gratis skolemat til alle barn og unge. På FNs toppmøte 24, oktober 2021, om bærekraftige mat-systemer, var skolemat til alle verdens barn fremmet som en av flere løsninger for å nå FNs bærekraftsmål om nok og næringsrik mat til alle barn. Bak initiativet stod regjeringer, deriblant den norske regjering og frivillige organisasjoner, som Norges Bygdekvinnelag, fra 60 land. Initiativet ble støttet av FNs organisasjoner som FAO, UNESCO, UNICEF, WHO og verdens matvareprogram.

Dette er veldig bra, men forutsetter at regjeringen nå følger opp i praksis og bidrar med å sikre finansiering til gjennomføring nasjonalt. Dette kan ikke være kommunenes ansvar alene.

Matsikkerhet og beredskap

En milliard mennesker i verden sulter. Å si at Norge kan kjøpe seg ut av en matkrise er uansvarlig og usolidarisk. Koronakrisen. Energikrisen. Bensin- og dieselpriser og Ukraina-krigen viser oss hvor sårbart landbruket og matproduksjon er for hendelser utenfor vårt eget land. Matjord må verdsettes høyere. Russerne minelegger kornområder i Ukraina og tar kontroll over kornlagre. Krigen hindrer eksport av korn og andre matvarer, og forsterker matkrisen verden allerede står i. Det er viktig at Norge oppretter et nasjonalt beredskapslager for korn. Jeg mener fremtidig matproduksjon og totalberedskap må styrkes. Norges Bygdekvinnelag mener at nedbygging av matjord må stoppes. Det er ikke mulig å dyrke matkorn på mer enn 1,3 prosent av arealet i Norge. Det må være lønnsomt og forutsigbart for Bonden å produsere mat. Beiteressursene over hele landet må utnyttes, og matproduksjonen må tilpasse endringene i klimaet. Vi må huske at våre barnebarn skal ha muligheten for norsk mat i fremtiden.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal senke jordvernet til 2000 dekar i året. Det er den beste matjorda som det er størst press på.

24. mai gikk Stortingets Finanskomite inn for å styrke jordvernet og utarbeide en ny jordvernstrategi våren 2023. Endelig ser man alvoret. Dette er i tråd med Norges Bygdekvinnelag sine ambisjoner, men målet vårt må fortsatt være en nasjonal politikk med en klar nullvisjon for nedbygging.

Vi må øke sjølforsyninga og legge til rette for lokal foredling og distribusjon av lokalmat.

Småskalaprodusenter og parsellhager. Øko-landbruket må styrkes. Ressursene som finnes over hele landet, og må forvaltes i et langsiktig perspektiv.

Bærekraftig matkunnskap

Bærekraftig matkunnskap handler også om matsikkerhet og beredskap. Kunnskap om lokale mattradisjoner og ressursbruk er Norges Bygdekvinnelags kjernekompetanse. I 2018 fikk Norges Bygdekvinnelag UNESCO status for sin kunnskap og formidling av norsk tradisjonsmat som immaterielle - bare for å sikre vår kulturarv og identitet. Men også som grunnlag for å ta bærekraftige matvalg, ivareta norsk måltidskultur, innovasjon og utvikling i verdikjeden for mat. Dette bør vi være veldig stolte av og det er en viktig anerkjennelse av bygdekvinnenes kunnskap og kompetanse.

I 2021 ble Norges Bygdekvinnelag nominert til Embla-prisen innenfor kategorien formidling av matkultur. Dette er en nordisk matpris og bak står de nordiske bondelagene. Juryens begrunnelse er arbeidet bygdekvinnene gjør med å formidle kunnskap om tradisjonsmat i Norge og bærekraftig bruk av matressursene.

Kåringen skal i år være i Oslo den 20. juni, så det blir spennende. Men jeg føler at bare det å bli nominert allerede er en seier, og en anerkjennelse😊.

Kjøp norsk mat

Vi som forbrukere må etterspørre norske produkter, skal vi ha et bærekraftig norsk landbruk i fremtiden. Velge norsk fremfor utenlandsk der det er mulig. Heve stemmen om dårlig merking. Kjøpe norske frosne grønnsaker utenom sesong. Jo mer norskproduserte varer vi kjøper og etterspør, dess mer vil det legge press på importen. Forbrukerne skal ha et best mulig utvalg an norske produkter i butikkhyllene. Det kan sikres ved å gi lokalmatprodusenter en enklere tilgang til markedet. Prisen på dagligvarer må gjenspeile kvalitet, kostnader og hvordan maten er produsert.

Merking er viktig. Vi skal kunne lese på pakken hva produktet inneholder og hvor varen er produsert. Dagligvarekjedenes egne merkevarer må reguleres. Coop produserer ikke kjøtt!

Maktkonsentrasjonen i dagligvaren må kontrolleres og begrenses.

Norges Bygdekvinnelag legger i morgen frem en resolusjon om merking av brød. I dag tror mange forbrukere at brødet er bakt på norsk korn. Slik er det ikke.  

Internasjonal solidaritet

For Norges Bygdekvinnelag er det viktig å engasjere oss i internasjonalt arbeid og vise solidaritet med kvinner i andre deler av verden. Norges Bygdekvinnelag har siden starten vært medlem av ACWW, en verdensomspennende bygdekvinneorganisasjon. I 2018 inngikk vi et samarbeid med Utviklingsfondet, og Guatemala ble vårt nye prosjektland. Utviklingsfondet jobber gjennom lokale organisasjoner for å styrke kvinnegrupper og kooperativer i landsbyer og urfolksområder. De jobber politisk for å sikre urbefolkningens rettigheter og råderett over naturressurser.

Guatemala er et land med ekstremt stor ulikhet og fattigdom, og forskjellen mellom urbefolkningen og landet for øvrig er store.

Norges Bygdekvinnelag har som mål å samle inn årlig 150. 000,- kroner for å støtte opp om arbeidet som Utviklingsfondet tilrettelegger for Kvinnene i Guatemala. De får opplæring i landbruk og annen inntektsgivende arbeid. Kvinnene lærer av hverandre, bygger selvtillit, og sammen står de sterkere i lokalsamfunnet. Ved opplæring i bærekraftige landbruksteknikker og forbedret tilgang til næringsrike plantesorter, vil de stå bedre rustet i møte med klimaendringer og ekstremvær. Familiene spiser sunnere og bedre mat, og bedre ernæring er viktig.

Inkludering og mangfold

Inkludering og mangfold er viktig for Norges Bygdekvinnelag. Vi har over flere år hatt prosjekter som går på inkludering av minioritetskvinner og tilflyttere i lokalsamfunnet. Det er viktig at de lærer seg norsk, får seg jobb og blir inkludert og integrert.

Dette arbeidet blir viktigere og viktigere, og vi har så mye å lære av hverandre.

Norges Bygdekvinnelag er en åpen og inkluderende organisasjon. Det må vi aldri glemme.

Og vi skal være med å gjøre en forskjell i bygda. Samarbeide med kommunen, frivillighetssentralen og andre organisasjoner.

Ny logo

Jeg er veldig fornøyd med at vi i 2021 har klart å gi Norges Bygdekvinnelag et nytt ansikt. En ny -varm, inkluderende og brukervennlig logo.

Tanken har modnet i hodet helt siden jeg var leder i Frogn Bygdekvinnelag. Da en syklubb sa til meg - at vi melder oss inn i bygdekvinnelaget, når en ny logo er på plass.

Endelig – kom vi i gang. Styret i Norges Bygdekvinnelag vedtok høsten 2020 å starte arbeidet med ny logo og en ny visuell profil for Norges Bygdekvinnelag. Tiden var overmoden for å fornye organisasjonens logo og hvordan kommunikasjonen vår skulle se ut. Den gamle gule og grønne - med neket, fungerte ikke lenger optimalt – verken på print, eller digitalt. Den hadde et formspråk som, det var på tide å skifte ut. Styret var også forent om, at vi ikke ønsket å bruke forkortelser som NBK i framtiden.

Med nytt formspråk skal vi kommunisere organisasjonens verdier på en samlende, moderne og tydelig måte. Norges Bygdekvinnelag som organisasjon endrer seg med tiden, og da er det naturlig at det visuelle også følger med.

Nytt lokallag

I oktober i 2021, ble det etablert et nytt lokallag - helt nord i Finnmark, i Akkarfjord. Spesielt velkommen til 24 Bygdekvinner på Sørøya i Finnmark.

Det trengs bare EN person som blir inspirert til å bidra, for at bygda skal bli en attraktiv plass med et godt kvinnefellesskap og som kanskje kan hindre fraflytting.

Silje Dagslott er en sånn person. Hun tok kontakt med Norges Bygdekvinnelag, samlet en gjeng kvinner og dermed var et ambisiøst årshjul og 24 kvinnenavn satt på papiret. Vi har masse kunnskap i bygda. Vi lærer av hverandre, inspirerer hverandre og vi har det kjekt sammen, sier Silje.

Jeg ønsker Akkarfjord Bygdekvinnelag lykke til, og vi skal bidra med det vi kan.

Søk penger til aktiviteter

Nå er vi mitt inne i Frivillighetens år, og vi kan markedsføre organisasjonen i mange sammenhenger. Bli med der det skjer noe i bygda. Samarbeid med andre organisasjoner. En unik mulighet til å vise fram hva Norges Bygdekvinnelag står for. Det vil kanskje smitte over på andre som vil være med og ta del i vårt felleskap.

Gjensidigestiftelsen deler to ganger i året ut mange millioner kroner til lokale prosjekter. Jeg oppfordrer dere til å finne muligheter lokalt å søke om penger. Flere lokallag er allerede i gang med gode prosjekter. Ta kontakt for tips.

Formålet for Gjensidigestiftelsen er; Det gode liv i et trygt samfunn, sunne og gode møteplasser, gode oppvekst og levevilkår, aktiv, god helse og sunn, og bærekraftig mat fra 0 til 110 år.

Her er det store muligheter for å lage gode prosjekter lokalt. Ingen prosjekt er for små, ingen for store. Det er innholdet som teller.

Vi er medlem av "Studieforbundet kultur og tradisjon". Kursvirksomhet er en viktig del for organisasjonen. Kontakt kontoret i Vågå der hvor Studieforbundet holder hus, hvis dere har spørsmål. Der møter dere en blid og hjelpsom gjeng med Damer som svarer på det dere lurer på. Vi har som mål å øke kursvirksomheten vår.

Norges Bygdekvinnelag 75 år

Norges Bygdekvinnelag var 75 år i 2021. Det ble markert med kake på Inspirasjonsseminaret på Lillehammer i november. Men vi har bygdekvinnelag som har mye lengre fartstid enn det. Skjeberg Bygdekvinnelag feiret sine 100 år i fjor i 2021. Og i år, feiret Ytre Hobøl sine 100 år i mars. Fantastisk. Gratulerer. Det eldste laget, Spjelkavik ble stiftet i 1917.

Bygdekvinnelaget har fra tidenes morgen hatt stor betydning. Bygde-Norges framtid er en overordna oppgave for Norges Bygdekvinnelag. Ivareta Kvinners sosiale og demokratiske rettigheter og interesser. Norges Bygdekvinnelag skal være en pådriver for inkludering, mangfold og inspirere kvinner til Gründerskap og å ta lederverv. Velferdsordningene for kvinner i Landbruket og kvinner generelt må styrkes og bli bedre. Og skal vi få gjennomført alle våre ambisjoner i politisk platform, trenger vi Norges Bygdekvinnelag i minst 75 år til.

Ny nettside

2. juni i år lanserte vi ny nettside og over 100 lokallag deltok på Zoom-møte - om hvordan ta den nye Siden i bruk. Dette lover godt.

Nettsiden vår er et viktig og praktisk verktøy i organisasjonsarbeidet, den bidrar til at vi blir sett og hørt og vi får muligheten til å se hva andre lokallag har av aktiviteter og arrangementer. Rett og slett en idebank. Jeg oppfordrer alle lokallag og distriktslag som ennå ikke har egen nettside om å gå om bord. Det er moro, kompetansegivende, og administrasjonen tilbyr kurs. Min ambisjon er at alle lokallag og distriktslag bør være aktive, med egne nettsider og til stede på sosiale medier.

Ukrainske flyktninger

Når vi hadde fått kontroll på Pandemien, og alt så lysere ut for Norge, kom en ny svart sky over landet. Krigen i Ukraina. Uvirkelig og så nært. Så heldige vi er- som bor i dette flotte landet. Det er ikke lenge siden vi stolt tok på oss bunaden og feiret vårt frie land og nasjonaldagen vår 17.mai. Det setter det hele i perspektiv når ukrainske flyktninger inntar bygdene våre med sin dystre og tunge bagasje. Og da kjære bygdekvinner, er det viktig å stå opp for vår organisasjon og vår strategi; Vi åpner og inkluderer- og vi gjør en forskjell i bygda.

Økonomi og drift

Norges Bygdekvinnelag er en nasjonal organisasjon.

Vi har en liten administrasjon på 5 personer som står på sent og tidlig. Alltid like blide, imøtekommende- og på tilbudssida. De ivaretar felles nasjonale oppgaver og prosjekter som kommer alle medlemmene til gode.

Det koster å drive en organisasjon. Vår utfordring akkurat nå - er at kostnadene øker og vi ser en nedgang i antall medlemmer og medlemskontingent. Vi gjør alt vi kan for å finne alternative inntektskilder. 50 prosent av budsjettet kommer i dag fra andre kilder enn kontingent. Vi sparer der vi spare kan. Styremøter kjøres nå digitalt, så langt det lar seg gjøre.

Det var drastisk og med tungt hjerte at vi så oss nødt til bl.a. å kutte 2 nummer av Bygdekvinner. Vondt å tenke på alle medlemmene våre- og spesielt de eldre som venter på å få Bygdekvinner i postkassa. Den årlige, og for oss, viktige prisen, "Kjerringa mot strømmen", hvor vi hedrer kvinnelige gründere, ble kuttet ut. Nettsiden vår- måtte oppgraderes fra Drupal 7 til Drupal 9. Dette koster penger.

Vi har fått inn mange saker som handler om kontingent. Disse skal behandles i morgen.

Men tiltak som innebærer en reduksjon i kontingentinntekt må da hentes inn fra et annet sted. I hodet mitt - heter det medlemsverving! Et medlemskap i Norges Bygdekvinnelag skal være en berikelse, det skal være sosialt- det skal være meningsfullt, lærerikt og morsomt.

Hvorfor være medlem

Jeg har vært medlem i Norges Bygdekvinnelag i 42 år. For meg er dette et verdivalg. Jeg er oppvokst med Bondekvinnelaget og flotte Bondekvinner som har tråkket opp veien for oss Kvinner som kommer etter. Jeg ønsker å videreføre dette -og være en ressurs for bygda mi.

Det å være med å bidra- gir meg glede og motivasjon tilbake – og jeg ønsker at flere skal få ta del i dette fantastiske samholdet.

I dag er det 12 år siden jeg mistet min mann. Jeg har tre barn, åtte ansatte, driver gård, gartneri, men hverdagen stopper ikke opp på grunn av et dødsfall.

Da var de der. Bygdekvinner, medmennesker som jeg har blitt kjent med, fordi jeg har engasjert meg. De var der støttende i en tung tid. Jeg kommer aldri til å melde meg ut av Norges Bygdekvinnelag. Jeg vil være en del av de 11.000 medlemmene som gjør en forskjell der man bor. Men jeg vil ha med flere.

Verving

Vi trenger flere medlemmer. Det er helt avgjørende for økonomien og fremtiden til organisasjonen. Under pandemien i 2021 - bestemte styret at vi måtte ta et grep ift medlemsverving. Vi etablerte «Bygdekvinne-uka - 20.-30. august». Målet med denne uka, er at alle lokallag skal invitere til et åpent arrangement - en aktivitet med mål om å verve medlemmer. Dette skal stå på alles handlingsplan.

Styret bestemte også i år å flytte grensen for gratis medlemskap ut året fra 20. august.

Aktivitetene i lokallagene behøver ikke passe alle, men noe må være for alle. Vi er en organisasjon med medlemmer fra 20 til 100 år, og alle er like viktige. Det er styret i det enkelte lag, som må passe på og inkludere alle medlemmene sine. Besøk de eldste på sykehjemmet. Les i Bygdekvinner og fortell om aktivitetene i organisasjonen. Ta med en kaffekanne, og reis på hjemmebesøk for en god prat. Deleger små oppgaver til medlemmene. Det er inkluderende og man føler seg sett. Styret må ikke gjøre alt.

Vaner må brytes og faste rutiner kan med fordel endres. Man må ikke ha møter en gang i måneden, og møtedager kan med fordel varieres. Det er lurt å samarbeide på tvers av lag og distrikt. Ha åpne møter. Plukke ideer på nettsidene til lokallagene og Norges Bygdekvinnelag. Vi gjør det som passer laget vårt best.

Hva vil de yngre i bygdekvinnelaget. Det er helt avgjørende for om de ønsker å være en del av organisasjonen. De må bli sett, hørt og tatt på alvor. Jeg hører dessverre ikke så sjelden at man har meldt seg inn, men melder seg ut igjen fordi vi ikke er inkluderende eller har aktiviteter som passer for yngre medlemmer.

Fremtiden

Norges Bygdekvinnelag skal være en framoverlent organisasjon. Vi har gode styringsdokumenter som er vedtatt på Landsmøte -og godt forankret i organisasjonen. Inkludering og Mangfold skal alltid ha et stort hjerte i Norges Bygdekvinnelag. Det er en del av vår alles hverdag. Vi skal framsnakke en bærekraftig norsk matproduksjon, matkunnskap og vern av matjord. Korn- og matproduksjon må økes. Skolemat til alle barn på alle skoler, tuftet på lokale råvarer. Klima og gjenbruk er viktig, og må få et større fokus. Redusere plastforsøpling - reproduksjon - beredskap, flere byggprosjekter og merking av matvarer og brødet vi spiser.

Jeg ønsker meg dobbelt så mange medlemmer. Da kan vi opprettholde det flotte medlemsbladet vårt – hedre kvinnelige gründere, og det vil gi oss et etterlengtet handlingsrom.

Jeg blir varm om hjertet når Eva Valstad fra Nes i Akershus, som i årevis har delt ut rømmegrøt på Årnes-dagene - i et intervju til avisa sier;

Jeg liker meg i bygdekvinnelaget – og alt det bygdekvinnelaget står for.

Takk til dere alle for engasjementet! Jeg setter stor pris på hver og en av dere – og dere er viktige brikker i Norges Bygdekvinnelag.

Jeg skal avslutte med et dikt av Hans Børli, som sto på trykk i vår lokalavis akkurat i dag, 10. juni – for 12 år siden:

Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv

fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som Lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av ny-kveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind

- det er som om noe haster.

Å – flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen.

Den er så svimlende kort den stund

vi mennesker har sammen.

Godt møte!