Håkan Billing, ornitolog  fra BridLife, holdt et interssant foredrag for oss om trekkfulgene våre.

Til vår forskrekkelse åpnet han foredraget med å fortelle oss at når vi mater fulgene på fuglebrettet, så er det for vår egen skyld og ikke for fuglene!

En av de tingene som kan skje er at overdreven mating  f.eks. kan føre til at flere kjøttmeiser overlever og da kan det gå ut over svarthvit fluesnapper.

Vi fikk lære om hvilke fuglearter som er såkalte langtrekkere som foretrekker å tilbringe vinteren i Afrika, og de som nøyer seg med å overvintre lenger sør i Europa.  Trekkene foregår mest mulig over land, men også over åpent hav. Helt utrolig hvor lenge de kan holde seg i lufta!  De følger gjerne terreng hvor de kan gjøre seg nytte av oppdrift og luftstrømmer.  For å klare disse lange strekningene spiser de seg gode og fete, noen øker vekten med  opp til 50%, før de drar.  Den mest ekstreme gruppen trekker helt fra Antarktis til Sørishavet!

På grunn av klimaendringene kommer mange arter tidligere og tidligere tilbake til Norge om våren.  Dette kan resultere i sultedøden for noen, f.eks. for de artene som er avhengige av insekter som mygg og fluer (løvsanger og rødstruper). 

Etter dette ineressante bildeforedraget gikk vi over til den gamle skolestua.  Grunnen til at vi hadde lagt møtet til Janløkka, er at i den gamle skolestua (bygget i 1844) finnes den en unik samlig av fugleegg.  Her tok Anne Joronn Sæthre imot oss og lot oss få granske den enorme samlingen egg.  Her var det alle størrelser fra store som erter til egg som var mye større enn et vanlig hønseegg!

Kvelden ble av sluttet på skolekjøkkenet med severing og utlodning.  Siste post på programmet var en beretning om Thomas Jensen, en fulgleelsker som som har bodd på Hofstad gård.  Unni Bue fortalte oss om denne eksentriske mannen som drev med hagebruk (fruktdyrking) og hadde som hobby å omgi seg med flest mulig fruktspisende fugler.  Dette kunne ikke vært noen god kombinasjon!

Takk for et veldig hyggelig og interessant møte!