Bygdekvinnelag i Asker, hva er nå det, tenker sikkert mange.  Ja, vi bor i et urbant strøk, men er forsatt definert som bygd, og godt er det!  Det er ikke så mange bondekoner igjen i laget vårt, men Bygdekvinnelaget favner heldigvis alle som er opptatt av, og glade i bygda vår.  Vi er ca. 45 medlemmer som har ulik bakgrunn og kommer fra forskjelllige miljøer, noe som er med på å berike fellesskapet vårt!

Jeg meldte meg inn i Bondekvinnelaget for "hundre" år siden, og har aldri angret på det.  Dette medlemskapet har gitt meg mye glede, kunnskap og ikke minst selvtillit.  Jeg har fått delta på alle nivåer i laget som varamedlem til styret, studieleder, nestleder og leder.  Jeg har fått være med på årsmøter rundt om i landet, seminarer og kurs.  Vinterferie i Akershus Bondekvinnelags regi har jeg også fått oppleve.  Jeg har veldig mye å takke Bondekvinnelaget/Bygdekvinnelaget for!

Men alt til sin tid, vi må som alle andre fornye oss!

To ganger har jeg vært med på å stemme på om Bondekvinnelaget skulle bli til Bygdekvinnelaget.  Første gangen var jeg i mot å skifte navn, men andre gangen stemte jeg heldigvis for!  Tror nok ikke vi hadde overlevd århundreskiftet som bondekvinnelag!  Fornyelse må til, men det betyr ikke at vi skal glemme tradisjonene i laget.  Der har vi som er eldre en viktig oppgave med å "lære opp" de yngre og passe på at tradisjonene ikke dør ut med oss!

Til tross for at vi ikke er så mange av oss her i Asker, syns jeg vi har stor aktivitet i laget.  Foruten vanlig møtevirksomhet finnes det mange andre tilbud til medlemmene.  Blant annet holder vi kurs, og akkurat nå har vi et snekkerkurs med noen unge og noen ikke så unge deltagere.  Imponerende hva de til får til!  En av de godt voksne deltagerne fortalte at hun ikke lenger ville nøye seg med å være håndlangeren i familien.  Jeg regner med at hun vil ha sine egne blå tommeltotter heretter!  Flott innstilling!

Vi har også en KvinnerUt-gruppe (en fortsettelse av Bygdekvinnelaget åpner bygda),  som har et ambisiøst opplegg for innvandrerkvinner (og av og til noen menn), i samarbeide med Folkeuniversitet i Asker.  Denne gruppen kommer jevlig med referater på hjemmesiden vår!

Vi samarbeider også godt med Asker museum, NaKuHel, Bondelaget og iblant Asker menighet.

Så, nå er jeg endelig kommet til SYPIKENE, lagets håndarbeidsgruppe.  Nå som jeg har lagt alt styrearbeid og andre oppgaver bak meg, er jeg strålende fornøyd med å være en del av denne gruppen!

Vi er en munter gjeng damer i vår "beste alder" som treffes hver tredje uke til hyggelig lunsj, klirring med strikkepinner og livlig  prat!

Det hele startet med at noen av oss for mange år siden gjerne ville lære Hardangersøm.  Vi var så heldige at vi hadde et medlem som er ekspert på akkurat dette, så da ble det et kurs i brodering.  Husker at vi sto i kø for å melde oss på.  Vi startet litt forsiktig med en liten kant på noen forklær som ble riktig fine.  Mitt forkle har til og med vært i bryllup og jeg tror ingen av de andre serveringsdamene hadde tilnærmelsesvis så fint forkle som meg!  I tillegg ble det en duk til kaffebordet.

Etterhvert ble vi jo "utlærte" i Hardangersøm, men vi hadde det så trivelig sammen at vi ville fortsette å treffes.  Dermed var håndarbeidsgruppen et faktum.  Vi har holdt på i mange år og kommer ikke til å gi oss med det første.

Produksjonen vår er stor, og siden vi som sagt er damer i vår beste alder, har vi selvfølgelig ikke bruk for alt vi lager selv.  De som blir tilgodesett er selvfølgelig  barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn, men jeg kan også nevne andre som har fått av vårt overskudd:

• Prematuravdlingen på Bærum Sykehus og på Rikshospitalet har fått mer enn 100 par sokker og bortimot 50 luer på deling.
• Asker menighet har fått reparert, vasket og strøket konfirmantkapper.
• Menighetens årlige Novembermarked har fått diverse strikkeplagg.
• Et barnehjem i Murmansk har fått tilsendt votter, luer og halser i et anseelig antall.
• Premature i Nepal har fått strikkede ulltepper.

Vel, selvskryt kommer som kjent fra hjertet, men det er en stor glede for oss å kunne bidra med litt til andre som trenger det!

I gruppen har vi eksperter på bånde det ene og det andre, spesielt glade er vi for å ha en strikkeskspert som kan mange triks!  Hun har hjulpet oss gjennom mange innviklede mønstre, felllinger og monteringer!

Som dere skjønner går det mest i strikking, men vi kaller oss SYPIKENE, for dette navnet fikk vi av en av våre kjære ektefeller og det liker vi så godt at det beholder vi!

Håper at dette kan være til inspirasjon for andre lag som kunne tenke seg å starte noe lignende!

                                                                                                                                                                                                                                             TURI SYPIKE