Inga og Teodor Kittelsen på Bygdekvinnenes dag

Vi feiret Bygdekvinnenes dag på Smia 8 november sammen med Siv Tove Andersson, som fortalte om Theodor Kittelsen og hans familie.

Siv Tove er bosatt i Asker, men i sommersesongen er hun guide på Lauvlia, familien Kittelsens hjem i Sigdal. Hun fortalte om Teodor Kittelsen og hans  familie med hovedvekt på de 10 årene de bodde i Sigdal. Jeg skal forsøke å referere noe av det hun fortalte i tillegg til at jeg har benyttet skriftet "Inga Kittelsen" skrevet av Arnhild Skre som kilde.

Teodor Kittelsen ble født i Kragerø i 1857, faren var kjøpmann, og han ble født inn i et nøkternt borgerhjem. Bare 17 år gammel i 1874,begynte han på tegneskole i Christiania. To år senere i 1876 reiste han til München for å studere ved det kongelige kunstakademiet der. I München traff han andre norske kunstnere bl.a.Erik Werenskiold og  Christian Skredsvig. Han illustrerte bl.a. eventyrene sammen med Erik Werenskiold, og Skredsvig ble hans gode venn.

I 1889 var Kittelsen bosatt ved Farrisvannet i Larvik. En sommerdag møter han Inga Kristina Dahl fra Drøbak, som var på besøk hos sin stemor. I skriftet om Inga Kittelsen, skrevet av Arnhild Skre, beskrives det første møte "Han sto nederse i en trapp da hun så ham for første gang, og hun forsto straks hvem han var. "En nydelig mann" syntes hun, men han så annerledes enn hun hadde ventet. " Nei men er De Kittelsen ?" brast det ut av henne. "Jeg trodde de var en gammel mann jeg!"" Han var veldig flott å se på, høy, mørk og brunbarket og 32 år gammel. De fortalte senere at de ble forelsket ved første øyekast, og de giftet seg i august samme året. Først bostatte de seg på Skåtøy utenfor Kragerø, på et lite bruk som de leide. Mens de bodde på Skåtøy skapte han  serien Årets Måneder, der Inga var et yndet motiv. I 1891 flyttet de til Hvitsten, hvor de bodde i 5 år. Dette var gode og produktive år for Kittelsen , han hadde bl.a. sin første separatutstilling mens de bodde der.  Kittelsen fant seg ikke helt til rette i Hvitsten . Småborgeligheten i de kretsne han var blitt en del av, og at de hadde dårlig råd plaget ham. Han skrev til vennen Skredsvig som da hadde flyttet til Eggedal.  " Det er sørgelig at jeg som er så glad i leven,og liv og natur, skal tristne bort mellom skipperhyttene her, inneklemt av opphopet konservatisme". 

Vinteren 1996 flyttet de til Eggedal for å komme nærmere vennen Skredsvig. Han hadde lovet at i Eggedal kunne de ha fattigdommen sin i fred. De leide lensmannsgården Sole. En dag Inga og Kittelsen var ute å kjørte med hest og kjerre langs Soneren kom de forbi en bjørkeli som de forelsket seg i. De fikk kjøpt tomta og fikk reist et bolighus og etter hvert flere små uthus. Høsten 1999 kunne de flytte inn i sitt nye hjem, Lauvlia , som ligger vakkert til ved Soneren,med utsikt til Norefjell og Andersnatten. I huset fikk Kittelsen for første gang sitt eget atelier. 

 

 

Laulia rommet mange. 8 barn hadde de, tre av dem ble født mens de bodde der. I tillegg flyttet Ingas pleiefar som de kalte " Bestefar Drøbak " inn.Da bodde det 8 små og tre store i tillegg til en tjenestejente i huset. Det hadde også skole for barna, og når ikke Inga underviste dem selv hadde de en guvernante. Hjemmet var Kittelsens arbeidsplass, og Inga var svært påpasselig med å skjerme han for bråk. I de ti årene de bodde på Laulia skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Disse årene var hans mest produktive periode. Seriene Soria Moria Slot og Tirilil Tove skapte han her. Han var veldig inspirert av Sigdal naturen, og Andersnatten er malt fra flere vinkler og mange ganger. Trollet som sitter og grubler på hvor gammelt det er,sitter på Andersnatten. Nedenfor er det bilde av et av maleriene hvor Andersnatten er motivet -  Soria Moria Slott og Trollet som sitter og lurer på hvor gammelt det er.

 

    

                                                                                                                         

                                                                                                                                

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                                                                                       

Kittelsen var også en meget dyktig treskjærer. Hjemmet ble dekorert med utskjæringer og malte motiver, møblene lagde han selv og han lagde leker til barna. 

 

 

Christian Skredsvig har beskrevet Inga som "Norges første kunstnerkone", da mente han ikke at hun var den første, men hun var den fremste av dem. I tillegg til å sørge for alt det praktiske hjemme, sørge for matauk og passe dyra ,var det også Inga som oftest dro til Kristiania for å ordne de praktiske og forretningsmessige tingene i forbindelse med kunstnerskapet. Selge bilder og prute på materialpriser.Reisen til byen var strabasiøs, og hun sørget for å plassere disse besøkene i forhold til barnefødselene. Kittelsen likte best å ha Inga rundt seg, og det sies at hvis han syntes Inga var for lenge på kaffebesøk, kunne naboene høre spede toner fra panfløyten til Kittelsen. Da sto han på tunet og spilte for å kalle henne hjem. Da Kittelsen ble slått til ridder av  St Olavs orden i 1908, åpnet han etuiet og gikk bort og festet medaljen på Ingas kjolebryst.

Familien hadde i alle år pengesorger, og i 1909 fant de sammen ut at Laulia ble for dyr for dem. Gjelden var blitt for høy. Kittelsen ble sendt i forveien til hovedstaden, mens Inga sto for pakking og auksjon av det de ikke kunne ta med seg og overlevering av Lauvlia til nye eiere.

Familien flyttet til Huseby der de leide i noen år, og der Inga fødte sitt 9.barn. Kittelsen fikk innvilget kunstnerlønn i 1911. Det gjorde nok sitt til at de fikk råd til å kjøpe sitt eget hus Bråten, på Jeløya i Moss i 1912. Kittelsen hadde i flere år hatt helseproblemer og den 21 januar 1914 døde han . Inga var da 45 år gammel og forsørger for 9 barn i alderen fra 4 til 23 år. Kittelsen  hadde vært svært bekymret for hvordan Inga skulle klare seg etter hans død. Få uker før han døde sendte han brev til kongen hvor han hvor han ba om at hans kone måtte få beholde kunstnerlønna. Stortinget innvilget henne et Statsbidrag på 1600kroner i året, og det var mer enn de fleste industriarbeidere tjente på den tiden. Men hun hadde mange munner og mette og var avhengig av flere inntekter. Noe hun gjorde var å velge ut fire av Kittelsens akvareller  og bestille kunsttrykk av disse med høy kvalitet. Dette initiativet ble en stor suksess. I årene som kom tjente hun svært godt på salg av kunst og reproduksjoner. Det å få laget reproduksjoner av noen av verkene sine, hadde Kittelsen selv tenkt på, men aldri satt ut i livet. Fra å være kunstnerkone, var Inga blitt kunstforlegger. I 1918 solgte hun Bråten og kjøpte et hus på Bestun, som hun døpte til Trollhaugen.Men da tidene ble trangere og inntektene av kunstsalget gikk ned solgte hun også dette huset og kjøpte en rimeligere bolig på Stabekk Villa Sole. Her bodde hun resten av livet fram til hun døde i 1948 nesten 80 år gammel.

Dette var bare litt om Theodor Kittelsen og Inga. For å bli bedre kjent med disse to, anbefales et besøk til kunstnerhjemmet Lauvlia, som ligger så vakkert til ved Sonern i Sigdal. Det er et spennende og fargerikt kunstnerhjem som  flinke guider viser rundt oss rundt i , mens de forteller om familielivet i Lauvlia og Kittelsens kunst.

Takk til Siv Tove for et levende og interessant foredrag .

 

 

 

 

Bli medlem