"Jeg vil lære å snekre", sa Unni
"Jeg har ikke lyst til bare å være håndlanger", fortsatte hun – og den naturlige forlengelsen av det utsagnet ble – « Vårt første snekkerkurs.»
Unni er en aktiv og initiativrik person, og når tanken på et snekkerkurs først hadde festet seg i hodet hennes – ja så ble den tanken der, og hun var bare helt nødt til å gjøre noe med den. Det viste seg at det var flere kvinner i laget vårt og i vår nærmeste bekjentskapskrets som kunne tenke seg å bli litt snekkerkyndig. Dermed var det bare for Unni å sette i gang. Hun skaffet lærer, et sted å være, sørget for tegninger til de produktene de snekkerglade kvinnene ønsket å lage og ikke minst kjøpte de materialene som skulle til.
Tilbudet ble annonsert på facebook, på hjemmesiden vår, og markedsført til slekt venner og bekjente.Kurset var åpent for alle, også menn. 10 personer meldte seg på, fler kunne ikke kurset romme, så noen ble stående på venteliste.
En mandag i januar møttes de for første gang på Solvang skole der vi hadde fått låne snekkerverkstedet. Læreren var den tidligere gym-, kunst og håndverkslæreren Thor Martinsen på nettopp, Solvang skole. Han var godt kjent i lokalet som skulle brukes, og det ble en stor fordel.
Vi fra hjemmesiden kom på besøk andre kurskvelden, og ble møtt av deltakere i konsentrert aktivitet . Det så virkelig ut som de koste seg og mye tid til å snakke med oss det hadde de slettes ikke.
Anne hadde begynt på et brett, som skulle være solid, pent og som kunne være serveringsbrett når hun skal servere ute. Her var hun i ferd med å skjære til endestykkene som skal ha en fin sving på seg.
Ella skulle lage en krakk, med hylle under, slik som tegningen viser. Den skal hun ha ved siden av stolen sin forran peisen på hytta. Her testet hun borremaskinen, mens to andre venter på tur
"Skringruppen" som besto av Anne,Tiril,Selma og Kristin fikk besøk av Unni, som kommer med noen gode råd ser det ut for. Unni har med seg både datteren sin Kristin og barnebarnet Selma som er kursets yngste deltaker. Lysten til ikke bare å være håndlanger er nok godt forankret hos familiens kvinner.
Lisbeth Jannicke og Liv Kristin ville lage en tripp trapp krakk, det er kjekt å ha. Her er Lisbeth og Jannicke i full sving med å tilpasse materialene.
Unni som vi ser her hadde begynt på sitt svennestykke, en aviskurv, som skulle ha fine utskjæringer i håndtaket. En liten kaffepause ble det også tid til
Kurset skulle gå over fire kvelder, men det ble nødvendig med en ekstra kveld, for å bli ferdig. Vi kom tilbake siste kvelden og fikk fotografert de ferdige og nesten ferdige produktene.
Takk for hjelpen Thor- Hva skulle vi gjort uten deg – sa Unni og overrakte han en liten smakfull takk. Thor fortalte at disse elevene hadde oppført seg eksemplarisk , de var aktive, interesserte og flinke til å hjelpe hverandre.
Her er eksempler på de ferdige produktene:
Anne er ferdig med sitt solide veldig fine brett, med gode håndtak.Et skikkelig "ta med ut" brett. Ella gleder seg til å sitte ved peisen på hytta, med krakken ved sin side ,og krakken kan romme så mangt.
Selma er ferdig med skrinet sitt, hva det skal romme vet hun ikke enda. Tre veldig fine skrin ser vi her, noen mangler bare hengsler, men de kom på i løpet av kvelden.
Lisbeth er nesten ferdig med tripp trappen sin, og er helt sikker på at den kommer hun til å få god bruk for på kjøkkenet. Unnis aviskurv med hjerte ble kjempefin,hun ser veldig kry ut.
Feiring med champis, kaffe og kjeks.
Alle var glade og fornøyde med det de hadde lært og stolte over produktene sine. Nå blir det lettere å sette igang med å snekre hjemme. Unni som startet det hele, vil ikke bare være håndlanger for framtiden, nå skal det bli egne prosjekter. Hun er allerede i gang med å lage en benk hun skal ha på soveværelset.
Erfaringene med dette kurset har vært svært gode og kanskje kan det bli et nytt kurs med andre snekkerglade deltakere til høsten, eller kanskje et oppfølgingskurs ?.
Den siste kvelden møtte også lokalavisen Budstikka opp, "Snekkerglede i Asker" kunne vi lese om i et fint oppslag 7 mars.