Gratulerer til oss alle med 70 års jubileum. Takk for den æren jeg har fått ved å forfatte denne jubileumsberetningen. Jeg har tatt utgangspunkt i lagets protokoller gjennom disse 70 årene og skal forsøke å gi dere et tilbakeblikk på lagets arbeid og gjøren.

Innledning:

For 70 år siden ble Kjose bondekvinnelag stiftet. Gjennom årenes løp har lagets sekretær trofast ført møtereferater i protokollene. Med sirlig håndskrift kan vi lese om oppstarten, turer, aktiviteter, opp og ned turer, protestskriv og temaer som ble diskutert. Vi møter igjen gamle og kjente kvinner som har vært med å prege bygda vår og som vi trygt kan si har bidratt til å forme dagens bygdekvinnelag.

Kjose bygdekvinnelag har rekruttert nye medlemmer med slagordet «Vil du være med å tråkke i gamle fotspor, og kanskje sette noen nye?» Her skal vi tråkke i gamle fotspor og hedre og fremheve kjosedamer og jobben som er gjort gjennom lagets historie. Det viser seg nemlig at mye av det som ble lagt som rammer for møtene og aktivitetene finnes i laget også i dag, således har vi klart å bevare og bygge videre på tradisjonene som ble skapt for mange år siden.

Historiske tilbakeblikk

Norges Bygdekvinnelag ble opprettet som selvstendig kvinneorganisasjon 15. november 1946 under navnet Norges Bondekvinnelag. Organisasjonen ble skilt ut fra Norges Bondelag med formål å få kvinnene mer med i arbeidet for bygdefolket. Norges Bondekvinnelag overtok som sentral overbygging over de 450 lokale bondekvinnelagene som da var stiftet - det første allerede i 1917 - og over fylkeslagene som var i gang i de fleste fylkene. Organisasjonen endret navn til Norges Bygdekvinnelag etter et årsmøtevedtak i 2002. 

31 år etter det første Bondekvinnelaget ble stiftet i Norge og 2 år etter at Norges Bondekvinnelag ble stiftet, følger Kjosebygda opp og starter sitt eget lag. Det var etterkrigstid og landet og Kjosebygda var i ferd med å legge vonde år bak seg og se fremover og skape en ny tid.

Stiftelsen:

Bygdas eldste forening er Kjose Kvegavlslag, senere Bondelaget. Det ble stiftet i 1897. 51 år etter dette samlet bygdas kvinner seg; «Det ble avholdt møte 02. mars 1948 hos Asta Omsland for de som var interessert i dannelsen av et Kjose Bondekvinnelag. Brynhild Naper gjør en utredning om bondekvinnelagets organisasjon, deres lover og gjøren». Det står i protokollen følgende ”Man undres om at stifte lag og der tegnet sig 15 st, da flere som ønsker å være med men ikke var tilstede utsatte en valg av formand og styre”

9. mars 1948 møtte 25 kvinner til stiftelsesmøte hos Andrea Kroken. Sakslista inneholdt kun valg. Lagets første «Formand» var Petra Næss.

”Lagets formaal er å skape hygge og trivsel for os selv og bygda vor”

På lagets første styremøte ble følgende bestemt: ”Møtene skal holdes etter avtale (ca. 1 g pr måned), annen hver gang på Omsland og Kroken krets. Møtene holdes ganske almindelig med medbrakt mat ”smørbrød” og litt kaffe må hver også ha med. 2 vertinner blir valgt for hvert møte. De har med møtene og en liten ting til utlodning”.

Medlemmene tok toget til og fra møtene, ble hentet i bil eller tok sparken eller beina fatt.

19.april var laget i gang med sine møter. 14 -15 møter opp og de setter umiddelbart i gang med vevkurs med 10 elever. Vevkurset varte i 8 uker og resultatet ble flotte vestfoldløpere, portierer, pledd, dekkeduker, andre duker, puter, gardiner og håndklær. Det fortelles at vevkursets avslutningsfest ble en stor festdag i Kjose: ”Der var samlet mange mennesker på Eikvang lørdag den 12. juni. Det var folk fra Brunlanes, Larvik, Oklungen og fra bygda. Det var sørget for underholdning i alle retninger med prolog, oplesning, foredrag, sang og musikk, skets og andet ”.

Årsberetningen det første driftsåret oppsummerer med at laget har hatt ett kurs, en fest, en tur, seks medlemsmøter og ett styremøte.

Fremmøte varierte noe gjennom året, men protokollene vitner om trofaste medlemmer som møtte opp tross potetonna og kornkjøring. Lagånden beskrives som upåklagelig.

Tradisjoner/faste aktiviteter og oppgaver:

Ved stiftelsen av Kjose Bondekvinnelag ble det fastsatt en del rammer for hvordan laget skulle driftes gjennom året. De aller fleste har blitt til tradisjoner som er opprettholdt i alle år og som fremdeles definerer rammene rundt vårt lag:

• På lagets aller første ordinære møte ble det bestemt at 2 vertinner velges til å ha ansvar for møtene. Dette er en tradisjon vi fremdeles har.
• Studieringer/kurs har i alle år vært del av lagets aktivitet. I referatet fra 1962 kan vi imidleretid lese følgende bekymring: ”Formand hadde også denne gang spørsmålet opp om et brevkurs. Det er sørgelig at ikke flere er interessert i slike kurs, da det er en billig og lettvint måte for oss husmødre å lære på.”
• Møtene holdes anden hver gang på Omsland og Kroken krets – som det står i årsberetningen for 1956; ”Ja vi reiser øst og vi reiser vest, så er vi i Larvik, så på Omsland, og saa ytterst ved Hallevandet”. Frem til for noen år siden ble møtene holdt hjemme hos medlemmene. I takt med øking av antall medlemmer, så ble møtene holdt på Bedehuset.
• I april 1949 ble det vedtatt at lagets medlemmer skulle ta ansvar for å pynte kirken med blomster på alteret til hver gudstjeneste, en tradisjon vi fremdeles har.
• Avleggerauksjon ; Herredsagronom Riiser var gjerne auksjonarius de første årene og ble gjennomført hver vår inntil brunsneglen kom.
• Utlodning på hvert møte. Dette har i protokollene fått mye oppmerksomhet og vi kan lese i regnskapet om innkjøp av utlodningsgjenstander fra Olaf Bærug, Glassmagasinet, Albert Bøe, osv.  ”men vi må henge i for kassa er paa langt nær fuld” og ”Saa var det utlodning som bestod av musefeller, blåmster og mye rart” November 1958; ”og penger er det jo vi strir efter, kassereren likte sig, det saa vi på henne, for det er penger hun vil ha”.  ”Da loddsalget begynte var alle liksom oppkvikket til å kjøpe lodder. Loddsalg har vi fremdeles på hvert møte.
• Servering på hvert møte – Serveringen har i alle referater blitt omhyggelig beskrevet og fremhevet – de lekreste bord, smørbrød og kaker ble servert. Gjerne får det sosiale og serveringen mer plass i referatene enn selve sakene. ”Det har været en helt gjennomkoselig kveld” Lagssakene ble kort referert som; ”nogle skrivelser blev lest op”. ”Oktober 1959; ”Det var ikke noe særlig på programmet, men du og moro vi hadde med oss sjøl. Vi hadde nå litt håndarbeide, hver for os, men mest gikk nå praten om dyr og foring og vel overstått konfirmation. Ja vi var så optat med prat at vi merket ikke klokka var 10” Eller som i referatet fra mars 1959: ”Det var ikke noget særlig til behandling. Men praten, ja praten gikk høit. Det var ikke vanskelig og høre hvor vi befant os i der huset. Det var bare det at tiden gikk så fort. Kl. ½ 10 ble møtet hevnet, og da ble det nok adskillig roligere hos Anna Bærug. Vi har fremdeles servering på hvert møte. Etter et vedtak for noen måneder siden, ble det besluttet kun å servere kake og kaffe på møtene.
• Sommerturer; 27.06.57 gikk turen til Anton Bjørnøs hytte, 2 fulle motorbaater tufset av sted. Og den deiligste dagen i aar saa den dagen var liksom tilsagt os! 1961 gikk turen til Bjønnes. Laget var invitert av Jenny Moland. Sekretæren skriver” jeg skal vi det er pent på Bjønnes. Kornåkrene sto så flotte og fine. Store og flotte potetåkre var det der også”. I 1963 var 22 stk på hytta til Johan Ness. Været var fint og det ble fotografert. Vi arrangerer fremdeles sommerturer i laget og har vært på Auen Uregård, Langevannstua, Kragerø og mange flere steder.
• Laget har gjennom alle år deltatt og representert på årsmøter, stevner og samrådsmøter. Laget har også hatt representanter i styret på fylkesnivå.

Samfunnsengasjement:

På lagets møter opp gjennom årene, er det drøftet og diskutert ivrig. Det er et samfunnsengasjert lag, men også mer praktiske spørsmål ble løftet opp og medlemmene ga hverandre gode råd og delte av sine erfaringer:

Tema som har vært diskutert ble tidligere gjerne formidlet gjennom ”Spørekassen”:

• ”Hvad vi skal bruke når kuene får kopper? Svar blev å koke smult med ganske litt tjære og smøre med det.”
• ”Hva vi skulde skaffe oss noget såpe? En god opskrift fikk vi av Inga Dammen den er slik 5 l vann750 gr smult hvit dyretalg 250 gr kaustik soda 15 gr lavendelolje 5 gr sitronolje dette kokes en time.”
• ”Hvad skal vi gi grisen når den får vondt i bena? Svar; La den få tran og sildemel”
• ”Hvad skal vi gjøre for å få smøret smidig? Arbeide det godt
• ”Hvordan skal vi lære hverandre bedre å kjenne?”

Kvinnenes plass og rolle ble gjenstand for diskusjoner, men i alle referater de første 20 årene ble referert på følgende måte: ”Medlemsmøte hos Martinius Bærug…”

Andre tema som er drøftet blant annet etter innspill fra ulike skriv sendt fra Norges Bondekvinnelag:

• Bondekvinnens slit og upraktiske innredning på bondegården
• Hvordan få roligere dager for bondekvinnene. Konklusjon på denne diskusjonen var; at alle fikk innlagt vann og få mer praktisk innredning
• Kristendomsundervisningen i skolen – på lagsmøte 30.03.50 ble det vedtatt å sende et protestskriv til myndighetene om avkristning av skolene
• Diskusjon om sentralisering av skolen
• Ansettelse av fjøsrøktervikar
• Bladet Nationen ønsket innspill til ”en landshusmors ønskeliste; Kjose leverte følgende ønskeliste etter en diskusjon på lagsmøte 13.06.50;
  • Innlagt vann
  • Elektrisk komfyr
  • Kjøleskap
• I 3 møter ble det behandlet en sak om endringer på bunaden – det endte med og sende protestbrev om at laget stemte mot dette, de ønsket ingen forandring, men kunne gjerne ønske seg en jakke til bunaden
• Kontingenten – 3. januar 1957 besluttet medlemmene å heve kontingenten med 1 krone – ”Så nu betaler vi 3 kr aaret”.
• Protestskriv om antasting av unge piker og for mild straff for forbryterne.
• Mennesket i det moderne samfunn, eller om å være forsiktig med hva man kjøper og reklamene.
• Protest mot sommertid
• Protokollene gir oss innblikk i datidens bekymringer. Et eksempel er fra årsmøtet i 1963: «Stortrøens foredrag blir referert som følger; Han var mannen på rette plass. Hans emne var ungdommens problemer i dag. Han synes ungdommen av i dag ikke var verre enn før, men at de levde i en helt annen tid. Det var ikke lett for dem å tilpasse seg alle krav og alt som følger med tida nå. I skolen for eksempel viser det seg at foreldene er for sløve til å følge med og til å hjelpe barna sine. De vil ha barna med på alle de skoler og konkurranser som finnes for en hver pris, men de synes at de har så mye problemer selv at det blir dårlig tid til å hjelpe barna.

Stortrøen fremholdt også alt det onde som følger ukeblad og film. Det er selvfølgelig mye godt blant blader og film også, men for de barn som har alt for mye fritid og leser Wild-West m.m og ser mye dårlig film de har ikke store sjanser for at det skal gå bra hvis ikke foreldrene tar seg av dem. Det ville være en tanke for bondekvinnelaga å søke om å få sensur på ukeblad, sa Stortrøen.

Det ble også sagt at vi skal prente inn i barna nøysomhet. Da var det nok mye lettere for oss som barn. Tenk på all reklamen som stimulerer barna til å kjøpe. I Amerika brukes 75 mill. i reklame årlig. Vi er kommet inn i en ny kultur. Det er liksom ikke moderne lenger å være bonde. Men jorda er en ypperlig lærer i økonomi. Vi kan også si at åndelig modning er en arv fra gården».

• I nyere tid har det vært abortspørsmålet, om dilling i skolen og at lærerne ble fratatt all myndighet. Den etiske holdningen blant skolebarn, drøfting av planlegging av boligområder der det ble henstilt å sette av plass til barnehage, lekeplass og forsamlingshus til ungdommen, eldreomsorgen, forurensning, EU, reklame for norsk mat, benskjørhet, rusmisbruk blant ungdom
• I 1992 ble det en del diskusjon om at både mannens og konas navn kan stå sammen i telefonkatalogen. Det var gratis og lovlig, står det i møtereferatet.
• Norges Bygdekvinnelag har gjennom flere år hatt ulike fokusområder som laget har støttet oppunder.
• Omsland bedehus har vært på agendaen, noe som førte til at vi i dag drifter bygningen.
• Vi har hatt stands ulike steder for å fokusere på Norsk mat.

Aktivitetsnivået på møtene har naturlig nok variert noe, men listen under vitner om et lag som var opptatt av å skape godt innhold på sine møter. Laget har også vært aktivt deltagende på årsmøter, samrådsmøter, turer og har gjennomført flere studieringer og kurs. Her følger et lite utklipp:

Demonstrasjoner og aktiviteter på møtene:

• Demonstrasjoner
  • Lysstøping
  • Ostedemonstrasjon
  • Riktig bruk av Kjøtt
  • Kjøtt og grønnsaker
  • Høns og eggeretter
  • Plastartikler. «Det var mye fint, men prisen er jo litt stiv, men får solgt litt, varene er jo aktuelle».
• Lysbilder ble mye brukt.  Regnskapet viser stadig utgifter til leie av film og frakt kr 21,-  og filmapparat kr. 2;
  • Bilder fra Mississippi
  • Holland
  • Brusselutstillingen
  • Melkemaskin
  • Lysbilder fra ulike blomsterutstillinger
  • Brekke parken
  • Farah Diba og Sjan av Persia
• Foredrag om ”Vårt legeme og dets indstilling og pass”
• Foredrag om opparting av gris i 1963 med Allum fra fellesslakteriet
• Foredrag fra dypfrysningskontoret
• Omvisning på Herregården
• Befaring på potetsmølla i Larvik 30.11.56– omvisning av styret med påfølgende bevertning på Grand Hotel; ”vi ble bevartet med alle slags gode smørbrød og god kaffe; det ble bydd om og om igjen, så vi kunde spise alt hva vi lystet. (Drink etterpå). ”Forbruket på potetsmølla er 8 tusind tånn om året. I 1956 har mølla produsert 10 000 tonn potetsmel” Serveringen fikk litt mer oppmerksomhet og plass i referatet enn møllebesøket.
• Besøk på Jotun Fabrikker juni 1962
• Mannekengoppvisning
• Lage juledekorasjoner
• I flere år var vi vakter på Vestfoldutstillingen
• Deltok i Grete Waitz løpet
• I 2013 startet vi en ny tradisjon med Kjosemarkedet. Den gang på bedehuset, deretter i 2014 i Hauen. Det er arrangert marked også i 2016 og dato for årets marked er 10.11.18.

Ulike kurs som har vært gjennomført:

• Vevkurs 1948 med 10 elever
• Bunadskurs 1949 med 22 elever. Det ble holdt avslutningsfest etter endt kurs og alle elevene møtte opp i sine bunader. Det var trangt om plassen på Eikvang, Mennene ble oppfordret til å si hva de synes om bunadene. En av mennene sa at han var blitt mer glad i sin kone etter bunadskurset.
• Plantefarvekurs 1950 med 16 elever
• Veskekurs i 1951 med 14 elever
• Lampeskjermkurs i 1952 med 12 elever og 1953 med 11 elever
• Sømkurs – her var ”Lærerinden Fru Konduktør Hansen fra Bergen”
• Filèrkurs med 6 elever
• Symaskinkurs/Singerkurs i 1954
• Pedik kurs med 12 elever
• Kurs i arbeidsteknikk
• Brevkurs i stell av stueplanter – 5 stk. deltok
• Lefse- og flatbrødkurs

Gaver

Vi har i alle år gitt gaver til andre lag og foreninger, samt støttet opp om viktige saker. Kirken og bedehuset har fått flere gaver.

• Gulvteppe til kirka da den ble restaurert i fbm kirkejubileet 1950
• Gulvteppe til bedehuset i 1951
• Flagg til Kjose Kirke i 1953
• Sølvvase til kirken
• Kirken på Senja
• Fødehjemmet i Larvik
• Nybrottsfondet
• Ga 50,- til sangbøker til Bedehuset 1956
• Ga 50,- til sceneteppe på Melsom
• Innsamling i bygda ga 550,- til Nord-Norgehjelpen
• 200,- kr til filmapparat i 1959
• 100,- i gave til Idrettslaget som støtte til filmapparat
• Innsamling til hjertesaken og kreftsaken 1960
• 1960/61 Teppe til kirken kr 1600,-. Det ble besluttet å selge de gamle løperne i kirka for å få penger til avskrivning på gjelden. Det står at avdragene var vanskelige og innfri.
• Alterduk i hardangersøm til kirken, Karola Moland har sydd denne
• Orgelkrakk til bedehuset i 1967
• Fra 1965 – 1977 ble det jevnlig gitt gave til Åndssvakesaken
• Kreftsaken og Larvik Sykehus fikk den største gaven på kr 7500 kr. Dette skulle gå til et apparat som kunne oppdage kreft på et tidlig tidspunkt.
• Kjose 4H, Idrettslaget og Legoklubben

Rekruttering:

• I protokollene fra oppstart og frem til 63, kan vi lese om variert, men jevnt over godt oppmøte, om kurs, aktiviteter, turer og demonstrasjoner. I august 1962 kan vi lese om mindre interesse for kurs. Og fra et referat kom et sukk fra sekretæren om ønsket om mer initiativ og liv i bygda.  I året 1963 kan vi over flere referater lese om få saker, stillstand og ingen store saker er å finne i protokollens referater. Årsberetningen konkluderer med følgende setning; « Vi må vel innrømme at vi har lite tiltaksvilje». I årsberetningen for året 1964-65 leser vi også at det har vært færre møter enn tidligere – kun 7 stykker. Det står å lese at «Det ville nok vært bra med værving av yngre medlemmer, men de har vel ikke tid.»
• Vi leser vi blant annet dette hjertesukket etter et samrådningsmøte på Melsom: Det er mange tips å få, men å få gjennomført dem, det er verre. Det var å ønske at det kunne komme en frisk vind å blåse litt mer liv og innsats inn i bygda. Det er sikkert mange som sitter inne med ideer, men føler at å slippe dem løs er som å stange mot en mur.

Antall medlemmer har variert gjennom disse 70årene. I 2011 ble det igangsatt en stor vervingskampanje. Dette førte til at bygdekvinnelaget rekrutterte flere yngre. Siden 2010 har vi økt antall medlemmer fra 16 til 45. Vi har i dag medlemmer i alle tiår fra 20 – 90 år og samvær på tvers av generasjoner er en flott opplevelse. Her finner vi medlemmer født og oppvokst i Kjose og nyinnflyttede damer. Laget favner en stor bredde i erfaring, bakgrunn og alder. Men alle med en felles interesse: Vi ønsker å være med på å sette vårt preg på bygda og bidra til positiv utvikling. Det er solid oppmøte på lagsmøtene våre og aktivitetsplanene vitner om spennende og innholdsrike år.

Kort oppsummert har laget vårt alltid fremstått som aktive og vært opptatt av ny lærdom, kunnskap og å diskutere aktuelle saker i samfunnet. Bygdekvinnelaget har i alle år vært stolte kultur- og tradisjonsbærere.

Åresmedlemmer:

Laget har gjennom 70 år utnevnt 3 æresmedlemmer, så vi forstår at denne utnevnelsen henger høyt.

Magnhild Næss og Margrethe Kroken som begge var med på oppstarten i 1948 ble utnevnt til æresmedlemmer etter søknad fra laget. Overrekkelsen fant sted på jubileumsfesten da laget var 50 år i 1998. I 2003 fikk Birgit Bærug æresmedlemskap på lagets 55 års markering.

På årsmøtet i 2013 tildelte laget en utmerkelse til;

Astrid Vasbotten, Evelyn Bund, Aslaug Hansen for lang, tro og solid innsats i laget.

Kjose, 14.06.18

Anita Saga