Alle møtte glade og fornøyde til en turdag - ikke strålende sol men meldt hovedsaklig oppholdsvær. 
Før vi satte avsted sviktet rullestolrampen, men det tok ikke motet fra noen av oss, på tur skulle vi alle mann, dette ordner seg var holdningen hos alle, også den veldig positive rullestolbrukeren.

Av sted bar det, først stopp litt kaffe og benstrekk på Sanngrunn. Inn i bussen igjen, uten rullestolheis, og så ut til første skoging som lager klær og andre produkter med skinn. Flotte produkter, kåper, vester, spenner og smykker i tillegg påfuglfjær og egg i mange farger, var å se på det hyggelige tunet med hest, høner og påfugl. Inn i busen igjen og videre til neste skoging som jobber med selvlagede mønster trykket  på kort, kopper, puter, nett  og annet, for en fantasi. Deretter var det tid for lunsj i Magnor hos nok en skoging, med veldig godt horn med masse valmuefrø på. Noen tok seg også en kjapp tur innom Magnor glassverk og da kom regnet…

Neste post på programmet var skogingene som glasskunstner, hvor vi fikk høre litt inni den varme glasshytta og så besøkt atelieret, med masse flotte. glassgjenstander både for bruk og kunst, det tok litt tid å komme ut derifra.  Neste stopp var skogingene som driver med sau,ull, vev og honning og her fikk vi høre litt om viktigheten av å ta vare på håndverket. Siste stopp på programmet var skogingene som lager kjøttprodukter og her ble det middag med elgkarbonader og karamellpudding til dessert. Så vendte vi nesen hjemover

men siden det også var arrangement på Vestre fabrikker i Magnor og bussen på grunn av det ikke fikk ladet i Magnor - ble det ett ytterligere stopp på en time med busslading ved Gardermoen. 
 

Tross noen hick-ups med heis og lading som vi ikke kunne forutse, så tror jeg alle koste seg på turen og hadde en flott dag.

Vi fikk sett masse forskjellig, men felles for alle de vi besøkte er ståpåvilje, engasjement, dyktighet, kunnskapsrikdom og vilje til å dele og fortelle. Virkelig mennesker  å se opp til og lære av. Vi ønsker dem lykke til videre og kommer gjerne igjen.