Som i andre medier er det selvsagt slik at teksten i artikkelen ikke står helt til overskrifta. Selvfølgelig er det mange ting som ikke kan syltes – men ganske mange ting kan. Sylting behøver ikke bare bety å lage syltetøy, det kan også være å konservere grønnsaker ved å koke dem og legge dem på glass med en sur lake.

Sursylting passer godt for rødbeter, drueagurker, gulrøtter, løk, blomkål, gresskar, tomater og portulakk for å nevne noe. Ordet sylting brukes også om å varmebehandle fisk, f.eks. makrell i kokende vann med forskjellige krydder og la det bli kaldt i laken, men det jeg først og fremst vil nevne her, er sylting av plantemateriale.

På forsommeren kan man høste de nye, myke skuddene av gran og helle en enkel lake over. Plukk ikke for mange skudd av samme plante, og ta ikke skudd fra helt små trær. Skyll skuddene, la vannet renne av og legg granskuddene i et glass. Hell over en kokende lake bestående av en del eddik (7%), to deler sukker og tre deler vann. Sett på tett lokk, og la glasset avkjøles før du setter det i kjøleskapet minst til dagen etter. Skuddene smaker nydelig ved siden av retter av stekt kjøtt, og kan kanskje også passe på enkelte oster. Skuddene bør brukes ganske snart da de får en mer kvae-lignende smak om de står lenge.

Av rabarbra kan en lage et smakskraftig syltetøy av tre deler rabarbra og to deler sukker. Tidlig på året er det mye vann i rabarbra, så en trenger ikke sette til vann ved koking. Syltetøyet kan bli nokså tynt, så det kan lønne seg å tilsette pektin eller et vanlig syltepulver. Vil du ha litt mindre søtt syltetøy, kan du redusere sukkermengden noe. Syltetøyet kan varieres ved å tilsette kanel eller ingefær under kokingen. Koker du en større porsjon slik at du vil ta vare på noe av syltetøyet til senere, fyller du det på rene, varme glass straks etter koking. Prøv dette syltetøyet i en rullekake, og du vil få en helt ny smaksopplevelse.

Senere på sommeren bruker jeg å sylte forskjellige andre bær og frukt. «Alle» lager jordbærsyltetøy, men prøv også syltetøy av andre bære som stikkelsbær. (Disse passer også bra til gelé.) Plommer gir et deilig syltetøy med mye smak. Jeg har selvfølgelig ikke glemt at det er mange andre dyrkede og ville frukter og bær. De første som kan finnes ute i skog og mark, er kanskje moltene like før blåbæra kommer. Så har vi bringebær - både tamme og ville - solbær, rips, kirsebær og epler før vi kan begynne å tenke på tyttebær og rognebær. Det finnes sikkert flere andre også. Hjemmelaget syltetøy smaker ekstra godt, og variasjonen kan bli minst like stor som den vi finner i butikkhyllene. Mange gode oppskrifter finner du på https://norsktradisjonsmat.no Lykke til med syltesommeren!