Det er mange forskrifter om hvordan mat skal merkes. I tillegg til holdbarhet, skal mat være merket med hva varen heter, hva den inneholder av næring, allergener, salt, vitaminer og mye mer.Holdbarhet er likevel det vi forbrukere kanskje fokuserer mest på.

Noen varer er unntatt kravet om holdbarhetsmerking. Dette gjelder bakevarer som er beregnet på å selges dagferske, det gjelder fersk frukt og grønnsaker og drikkevarer med mer enn 10% alkohol.

Lett bedervelige matvarer merkes med «siste forbruksdag». Det er ikke lov å selge varer med denne merkingen etter «siste forbruksdag». Det er selvfølgelig ikke noe forbud mot å bruke varen seinere, men en skal ha litt respekt for varer utgått på dato når de har denne typen merking. Det er hovedsakelig kjølevarer av kjøtt eller fisk eller blandede produkter som inneholder noe av dette, som er merket med «siste forbruksdag». Hvis slike varer blir bedervet, kan en bli ganske syk av å spise dem. Dersom emballasjen er hel og kjøleskapet på under 4 grader, kan maten enda være spiselig. Vi må gå ut fra at det er en liten sikkerhetsmargin i merkingen. Da er det viktig å vurdere om maten ser normal ut. Har den riktig farge, og er overflaten slik den skal, ikke sleip eller klissete? Lukter maten som den skal? Hvis maten ser ut og lukter som den skal, kan du forsiktig smake på den. Hvis den også smaker greit, så kan den antagelig spises – særlig om maten varmebehandles godt. Det kan være viktig å være oppmerksom på at mat kan bli dårlig før påstemplet dato dersom pakningen er skadd eller maten har blitt oppbevart ved høyere temperatur enn kjøleskap.

De fleste matvarer som er merket «best før» er helt trygge å bruke lenge etter denne datoen. Et unntak kan være søte melkeprodukter som er ujevne eller klumpete uten å smake surt (søtkoagulering). Denne typen feil skyldes en bakterie som heter Bacillus cereus. Noen stammer av denne bakterien kan lage giftstoffer som kan forårsake alvorlig matforgiftning. Ost og sure meieriprodukter som har vært oppbevart i tett emballasje og ved riktig temperatur, kan holde lenge etter påstemplet dato, men smak og konsistens kan endre seg noe. For oster vil noen kanskje mene at endringen heller er til det bedre.

Norskproduserte egg hadde tidligere lengre intervall fra pakking til «best-før-dato». På grunn av EØS-regler ble intervallet forkortet. Eggprodusenter som bruker egne egg i husholdningen, sier at kjølelagrede egg kan brukes flere uker etter dato. Norges kjølige klima kan være fordel i forhold til holdbarhet. Om det oppdages salmonella eller andre sykdomsframkallende bakterier hos en eggprodusent i Norge, vil eggene bli fjernet fra markedet og hønsehuset tømt. Slik er det ikke overalt ellers.

Når det gjelder tørrvarer som mel, gryn, pasta, knekkebrød, kjeks, posesupper og -sauser og sikkert flere andre typer varer, er det viktigste at de oppbevares tørt. «Poser» må være hele. I et fuktig miljø kan tørrvarene mugne. Varer med høyt fettinnhold kan harskne. Det gir veldig dårlig smak. Harskning skjer raskere ved romtemperatur enn om en har mulighet for tørr og kjølig lagring. Om varene blir lagret i tråd med det som står på pakningen, er det ikke farlig å spise tørr-mat som er langt over dato.

Hermetikk er en sak for seg. En gang rundt 1970 ble det funnet en hermetikkboks fra Napoleons felttog i en myr, og det ble påstått at kvaliteten på innholdet var like god som da boksen ble fylt. Det var nok tykkere plater i boksene på Napoleons tid, så en kan ikke regne med at hermetikk holder i årevis over «best-før-dato», men måneder går helt greit. Det er viktig for holdbarheten at boksen ikke har fått bulker. Det kan forringe kvaliteten på innholdet mye – ja faktisk ødelegge det.