Etter to år med pandemi som forsyningsmessig gikk bedre enn mange fryktet våren 2020, står vi nå overfor en ny utfordring gjennom krigen i Ukraina. Krigen i seg selv er fryktelig, og mange lider. Hva vi alle kan og bør gjøre i den sammenheng for å hjelpe, kunne det vært skrevet lange artikler om. Denne handler først og fremst om avledede problemer. Krigen er ikke et lokalt problem som vi i nord ikke berøres av.  Ukraina er normalt verdens fjerde største produsent av hvete. Krigen kan gjøre at produksjonen av mat blir mye mindre, kanskje ikke en gang nok til landets egen befolkning. Landbruket også i andre land kan få problemer med å skaffe nok energi og gjødsel til priser som gjør det mulig å produsere, og en del innsatsvarer som fôr kan bli mye dyrere fordi det blir mindre varer på det internasjonale markedet. Det kan bli et mindre utvalg av matvarer i butikkene, og prisene kan komme til å stige mye.

Hvete er det kornet som brukes mest til brød. I Norge dyrkes det også hvete, men det meste blir brukt til dyrefôr på grunn av veldig stenge krav til bakekvalitet. Våre formødre ville nok klart å få til brød av det meste av den norske hveten, men industrialisert framstilling av brød krever veldig jevn kvalitet. Om vi som forbrukere aksepterer et litt tyngre brød, og brød som ikke nødvendigvis er helt likt brødet fra i går, så skal det være mulig å skaffe mer norsk brødkorn. Bygdekvinnelagets «Bygglab» viste at det også går an å bake med noe bygg i brødet.

Er det noe vi kan gjøre med matforsyningen hver for oss? Er det nå en må dyrke eller sanke litt mer enn vi gjør til vanlig? Skulle vi dyrke litt mer mat i kasser, krukker, pallekarmer og bed enn det vi gjør et helt vanlig år? Mange matplanter er vakre og kan være like fine å se på som rene blomsterplanter, og noen blomster kan også spises. Om det virkelig skulle bli mangel på mat, vil det likevel ikke monne så mye med blomster. Poteter, som også har nydelige blomster, kan derimot gi ganske mye mat. Poteter kan til en viss grad også brukes i baking, og er vanlig i lomper og noen lefser. I en oppskrift i Hedmark Bygdekvinnelags oppskriftsbok «Poteten tilbake på matbordet» kan du finne en kakeoppskrift der kokte poteter og havregryn er viktigste ingredienser. På https://norsktradisjonsmat.no/  er det også flere oppskrifter der poteter opptrer i bakverk.

Det kan også være så enkelt som å ta vare på litt mer av epler, rips og rabarbra enn vi pleier. Om du ikke har dette selv, så kjenner du kanskje noen som dyrker mer enn de høster. Spør om de vil dele litt med deg. Skogen er også full av bær som ikke høstes eller sopp som råtner. Å starte med noe nytt krever kanskje kunnskap ikke alle av oss har, men det finnes sikkert noen som er villig til å dele sin dersom vi spør. I Bygdekvinnelaget er det samlet mye kunnskap om mange ting, kanskje særlig om mat. Om vi i tillegg kan minske matsvinnet, vil det være ressurser også der.

Støtt gjerne opp om matprodusenter i ditt lokalmiljø. Kort veg mellom produsent og forbruker gir mindre transportbehov og -kostnader og kanskje mindre matsvinn. Dette er bra for deg, for produsenten og for miljøet.

Det er selvfølgelig mulig at forsyningssituasjonen ikke blir så ille som de mest pessimistiske spår. Kanskje har du dyrket grønnsaker helt unødvendig. Helt bortkastet vil det likevel ikke være, for det gir glede å stelle med planter og se dem vokse og utvikle seg. Du risikerer også å lære en god del, og den kunnskap kan bli er en viktig del av beredskapen vår inn i neste krise.