Det vi kjenner som brennesle er egentlig en art i neslefamilien som heter stornesle. Den er flerårig og formerer seg både med frø og med nye skudd fra jordstengler. Smånesle er som navnet sier mindre, men den brenner også og har ellers de samme egenskapene som storneslen.

Skal du bruke brennesle til mat, bør den høstes tidlig før planten blir for treen. Det går eventuelt an å klippe den ned og høste nye skudd senere i sesongen.

Brenneslesuppe er vel den retten flest kjenner til, men planten kan også brukes til fyll i paier, stuing, pesto, innslag i pasta, og sikkert mange andre ting. Frøene kan brukes til te eller krydder. De har også blitt brukt som kraftfôr. Høy av brennesle var kjent for å gi mye og god melk.

Nesle har masser av stive hår som inneholder flere kjemikalier. Disse vil brenne deg når hårene brekkes. Når planten tørkes, moses eller varmebehandles forsvinner den sviende effekten. Faktisk kan det hjelpe på blemmene du har fått om du knuser nesle og stryker saften på den sviende huden.

Brennesle inneholder vitamin A og C og mye av en del livsviktige mineraler. Den har også vært en betydelig tekstilplante gjennom mange hundre år, ja kanskje enda lenger. Fibrene i stilken kan utvinnes, og spinnes og veves. «Nesleduk» skal være som en mellomting mellom lin og bomull. Det ble sagt å være mykere enn lin. I H. C. Andresens eventyr «De ville svaner» fra 1838 hører vi om Elisa som må lage nesleskjorter til sine elleve brødre for å fri dem fra trolldommen som binder dem i svanehammen. Det var et smertefullt arbeide å plukke og bearbeide neslen. Da bomullen kom for fullt til Nord-Europa like etter 1800, ble det nokså raskt slutt på industriell produksjon av nesleduk. Under verdenskrigene tok det seg litt opp igjen, særlig under første verdenskrig. I 1944 kunne en lese i avisene at Statens forsøksgård Kvithamar skulle starte forsøk med dyrking av nesle. Om de rakk det før krigen var slutt, vites ikke.

Rotstenglene til brenneslen har vært brukt både til plantefarging og til å lage uttrekk til hudpleieprodukter. Ettersom planten liker seg godt på næringsrik jord, kan den også fungere som gjødsel for andre planter. Dette kan skje gjennom kompostering og ved å legge neslen i vann og la det gå litt tid. Neslevannet kan også brukes for å fjerne bladlus og kanskje andre skadeinnsekter.

Brenneslen har hatt en viktig plass i folkemedisinen. Den skal være urindrivende og rensende, den skal hjelpe ved jernmangel, infeksjoner og hudproblemer. Den styrker immunforsvaret og letter klimakterieproblemer. Brennesle har også vært brukt for å behandle reumatisme.