Vinterferie ble 1930-tallet til for å spare ved. Det var jo kaldt i de tider, og særlig i byer var det ikke så lett å få tak i ved/koks. Ingen av oss hadde hørt det før, og heller ikke opplevd det.

Så var det servering av nydelig lunsjbord med alt som hører til. Nytt i dag var kryddersild. Deilig. Og så var det godt med ost og kjeks. Deretter waleskringle m/vaniljeis. Og da var vi gode og mette. Så sang vi en del sanger, bl.a. om å være pensjonist og Blåveispiken. Etter det måtte jeg gå, men de hadde sikkert quiz - og kanskje Ingegjerd vant? Vi ønsker spesielt velkommen til to "unge" pensjonister - Wenche og Marit. Velkommen igjen.