Hopp til hovedinnhold

Tradisjonsmat for unge ganer. Foto: Brandbu Bygdekvinnelag

Fra Verdens kuleste dag 2019. Foto: Helle Berger

Matauk i Valsøyfjord. Foto: Jon Marius Nilsson

Sauebeite i Kvæfjord. Foto: Jon Marius Nilsson

Nytt prosjekt: Enda mer bærekraftig matkunnskap

Norges Bygdekvinnelag har fått midler til prosjektet "Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap", for å satse på formidling av matkunnskap til barn og unge.

Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap er ei videreføring av prosjektet Tradisjonsmatskolen, og denne gangen skal vi nå ut spesielt til unger og ungdommer. Med hjelp av ei tildeling fra Sparebankstiftelsen DNB, skal bygdekvinnelag over hele landet vise fram maten og ressursene der de bor.

Denne gangen satser prosjektet spesielt på unger og ungdommer i alderen 6 til 16 år, og det skal sette søkelys på sammenhengen mellom mattradisjoner og bærekraft. Bygdekvinnelagene som blir med på prosjektet skal lage aktivitetsrekker der grupper av barn og unge skal treffes over flere ganger, og gjennom det bli godt kjent med matproduksjonen og matressursene i lokalmiljøet. I tillegg skal bygdekvinnelagene oppfordres til å løfte blikket og lage arrangementer og samarbeidsprosjekter sammen med andre organisasjoner i sine lokalmiljøer. På den måten vil vi se på både matkultur og andre former for immateriell kulturarv, og løfte fram hvordan frivilligheten jobber med å ta vare på sin tradisjonskunnskap.

 

Håndbåren kunnskap. Foto: Jon Marius Nilsson

 

 Gammel kunnskap for ei ny tid

Ordet bærekraft kan brukes om så mangt. Én ting er miljøaspektet, der den bærekraftige utviklinga skal sørge for at vi tar bedre vare på jorda vår. Men også den gamle matkunnskapen blir bærekraftig og kan vare lenge, ved at vi tar vare på den, fornyer og gir den videre.

I det tradisjonelle matstellet finner vi mye kunnskap som kan hjelpe oss til å spise og leve på en måte som tar vare på naturen og jorda vår. Vi kan lære oss hvordan vi kan utnytte ressursene til det fulle, bruker hele dyret, lager ny mat av restprodukter, tar vare på maten over lang tid og kaster mindre mat.

De som er små og litt større i dag vil vokse opp og bli politikere, næringslivsfolk, statsministre, bønder, tillitsvalgte, foreldre og forbrukere. Prosjektet Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap skal skape møteplasser mellom voksne og unge, som sammen skal undre seg over og lære om hvordan maten blir til, hvordan vi utnytter ressursene og hvordan vi lager gode måltider i fellesskap. Mattradisjonene våre spiller en viktig rolle for hvordan vi har det der vi bor, og gjennom prosjektet skal vi gjøre oss bedre kjent med matjorda, bøndene, fiskerne, dyra, utmarka og våre ville vekster. Bygdekvinnene skal få lære mer og samtidig gi kunnskapen om det tradisjonelle matstellet videre til den yngre generasjonen. Når barn og voksne lager mat og lærer sammen, skapes felles opplevelser og erfaringer som bidrar til at kunnskapen lever videre.

 

Tidlig krøkes. Foto: Margit Vea

Sterke prosjekter og langsiktig arbeid

– Jeg er glad og stolt over at bygdekvinnenes matkunnskap blir sett på som betydningsfull og viktig, sier Ellen Krageberg, leder i Norges Bygdekvinnelag. De siste årene har Norges Bygdekvinnelag fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til flere prosjekter som setter søkelyset på mattradisjoner. I 2016 og 2017 fikk vi 1,7 millioner til å utvikle nettsida norsktradisjonsmat.no. Med ei tildeling på tre millioner kroner gjennomførte vi i 2018 og 2019 første del av prosjektet Tradisjonsmatskolen, der 163 lokallag arrangerte 416 tradisjonsmatkurs med 5 675 deltakere.

Det nye prosjektet er tildelt 2,5 millioner kroner for arbeid over tre år, og vi gleder oss til å sette i gang. At bygdekvinnene arrangerer tradisjonsmatkurs og har mye matkunnskap er slett ikke noe nytt. Det vi ser er at pengestøtte til bygdekvinnelagene utløser ekstra stor innsats og mye aktivitet, og lokallagene får hver krone til å rekke langt. Prosjektarbeidet bygger stein på stein, og gjennom solide satsinger skal Norges Bygdekvinnelag også vise at arbeidet med tradisjonsmat lever videre i organisasjonen. 

 

Fra tradisjonsmatkurs for barn og voksne i Stange og Romedal Bygdekvinnelag

Lag tradisjonsmatkurs i ditt lokallag

Er du aktiv i et av våre lokallag som vil satse videre på tradisjonsmat-kurs? Kast deg på! Det finnes mange gode ressurser knytta til Tradisjonsmatskolen, som lokallaget kan bruke til støtte og veiledning når dere arrangerer kurs. Bruk veiledningsboka for å finne gode råd, bakgrunnskunnskap, praktiske veiledninger og forslag til undervisningsopplegg. Tradisjonsmatkursene kan annonseres i kurskalenderen på norsktradisjonsmat.no, og du kan sette farge på annonseringa av kursene med Tradisjonsmatskolens logoer og illustrasjonerTradisjonsmatskolen er ei overbygning som kan brukes om alle tradisjonsmatkursene lokallagene i Norges Bygdekvinnelag arrangerer.

 

Prosjektet Tradisjonsmatskolen: Bærekraftig matkunnskap er støtta av Sparebankstiftelsen DNB

  • Prosjektet setter søkelyset på sammenhengen mellom tradisjonsmat og bærekraft
  • Prosjektet skal gjennomføres blant annet ved at lokallagene lager aktivitetsrekker met mat-aktiviteter for aldersgruppa 6-16 år
  • Lokallagene som blir med kan søke pengestøtte til sine aktiviteter
  • Er ditt lag interessert i å være med, eller har du et barn du tror vil være med på tradisjonsmataktivitet? Det kommer fyldig informasjon snart, og i mellomtida vil vi gjerne høre fra deg. Ta kontakt med prosjektleder Ingrid Lamark på telefon 918 00 215 eller e-post ingrid.lamark@bygdekvinnelaget.no
  • Prosjektet er støtta av Sparebankstiftelsen DNB