#Valg2019: Vern matjorda!
Matjorda er vår viktigste ressurs, og i praksis er ansvaret for jordvernet overlatt til den enkelte kommune. Derfor er det viktig å legge press på lokalpolitikerne i forbindelse med høstens kommunevalg.
Norges Bygdekvinnelag har jordvern som ett av sine politiske satsingsområder opp mot kommune- og fylkestingsvalget 2019.
I Norge har vi nasjonale retningslinjer og et nasjonalt jordvernmål. I praksis er imidlertid håndhevingen av jordvernet opp til hver enkelt kommune, da kommunene er planmyndighet og har ansvar for arealplanleggingen i sin egen kommune. Derfor har vi stor mulighet til å kjempe for jordvernet gjennom å påvirke lokalpolitikken.
Det er viktig å kunne vise til gode eksempler. Mens de fleste kommuner og fylkeskommuner fokuserer på å begrense nedbyggingen av dyrket mark, går Vestfold fylkeskommune lenger: De har mål om at matjordarealet skal øke.
Vestfold går i bresjen for jordvernet
Fylkeskommunen har prioritert jordvernet høyt i sin arealplan «Regional plan for bærekraftig arealpolitikk». Denne planen legger føringer for hvordan alle kommunene i Vestfold forvalter arealene sine. I målbeskrivelsen til planen slås det blant annet fast at «Vestfolds jord er blant landets beste, og er viktig som kornkammer og grønnsakshage for Norge.»
I 2017 fikk Vestfolk regjeringens jordvernpris for sitt arbeid med å ta vare på matjorda.
- Planen tar hensyn til det nasjonale jordvernmålet på 4 000 dekar, men legger i tillegg vekt på at Vestfold har så god jord at vi burde ta et enda større ansvar, sier Karl Otto Mauland som jobber som rådgiver ved regionalavdelingen hos Vestfold fylkeskommune.
Bildet: Fylkesordfører Rune Hogsnes feirer prisen med kake sammen med statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal.
Ambisjoner og samarbeid
Karl Otto Mauland mener at den politiske enigheten om viktigheten av jordvern har vært avgjørende for å få denne planen på plass.
- Planen ble vedtatt i 2013, og er nå under revidering. Jordvernet har ikke vært gjenstand for diskusjon, snarere har det vært en oppfatning av at jordvernet skal bli vektlagt i enda høyere grad, sier han.
Mauland er imidlertid klar på at det er en utfordring å komme i null når det gjelder nedbygging av matjord.
- Vi ønsker å begrense nedbyggingen så mye som overhodet mulig, men i enkelte tilfeller går det ikke. Da er det i hvert fall viktig at vi tar vare på matjorda så den kan brukes til matproduksjon på andre steder, sier han. Fylkeskommunen har i den forbindelse utarbeidet en egen veileder som kommunene kan bruke når jord må flyttes, forteller han.
Karl Otto fremhever viktigheten av et godt samarbeid med kommunene og Fylkesmannen.
- I den regionale planen forutsettes det at kommunene forankrer målene i sitt eget planverk. Planen ber også kommunene gjøre en vurdering av om de kan reversere omdisponering av dyrka mark, slik at arealer som er satt av til utbygging føres tilbake til landbruk.
Utfordringene for jordvernet
Karl Otto Mauland er ikke i tvil om hva han anser som den største trusselen for jordvernet:
- Kunnskap og holdninger hos politikere, eiendomsutviklere og planleggere. Det er en manglende forståelse av viktigheten matjorda har, ikke bare for matproduksjon, men for hele næringsmiddelindustrien. Ofte kan ordet jordvern være negativt ladet, derfor prøver vi i større grad å bruke ordet matjord og snakke om alt matjorden gir oss av verdier i samfunnet, sier han.
Mauland fremhever også landbruket som en ivaretaker av kulturlandskapet og bidragsyter til Norges attraktivitet. Han tror at landbruksforvaltningen i kommunen kan gjøre mer for å sikre at matjorden blir ivaretatt gjennom å engasjere seg mer i det kommunale planarbeidet hvor vedtakene om omdisponering fattes. Og når det gjelder å «oppdra» politikerne, roser han arbeidet til frivillige organisasjoner:
- Hos oss i Vestfold vil jeg nevne Vestfold jordvernforening. De jobber saklig og seriøst med uttalelser til planer på ulike nivå, og utfordrer politikere i temamøter.
Flere andre kommuner og fylkeskommuner tar etter og vedtar planer med strenge føringer for jordvernet. I juni 2019 vedtok Rogaland fylkeskommune sin egen jordvernstrategi. Det kan du lese mer om her.
"Valgpakken" til lokal- og fylkeslag ble sendt ut i april, og er et nyttig verktøy for alle lag om ønsker å engsjere seg opp mot valget i september. Hele valgpakken finner du elektronisk her.
- Jordvern skal prioriteres høyt i arealplanleggingen, og både jordlova og politiske mål slår fast at dyrket og dyrkbar mark ikke skal bygges ned. Likevel omdisponeres store arealer med jordbruksjord til andre formål hvert år.
- Regjeringen utarbeidet en nasjonal jordvernstrategi som ble vedtatt av Stortinget i desember 2015. Stortinget har et mål om at den årlige nedbyggingen av dyrka jord skal være under 4000 dekar innen 2020.
- Rundt år 2000 ble ca. 11 000 dekar dyrket mark godkjent for nedbygging hvert år. De siste årene har tallet ligget på rundt 6000 dekar. I 2018 lå tallet på under 4 000, men nedbyggingen av dyrkbar jord økte sterkt.
- 50% av arealet som bygges ned, brukes til boligbygging og næring. Ca ¼ går til samferdsel.
- 20 % av kornet i Norge produseres på små jorder. Disse jordene er spesielt utsatt for nedbygging og gjengroing
- Når vi målet om maks 4 000 dekar omdisponert areal per år, vil likevel hele 100 000 nye dekar være tapt på bare 25 år.