Beredskapen på topp på Bondetinget

I dag startet årsmøtet i Norges Bondelag. Dette er en viktig møteplass og et politisk verksted for bønder og deres samarbeidende organisasjoner. Her skal retningen for det neste året for Norges Bondelag meisles ut.

Norges Bygdekvinnelag har felles styrerepresentasjon med Bondelaget og stiller med seks delegater til årsmøtet. Bygdekvinnene er godt forberedt og deltar aktivt i debatten. Her kan du lese våre budskap og innlegg til bondetinget fra talerstolen:

Hverdagsberedskapen handler om å være føre var, og det er i fredstid vi investerer

6 mai 2025 ble Norges Bygdekvinnelag anerkjent av Stortinget som en beredskapsorganisasjon, gjennom vedtak 627.

Som leder er jeg utrolig stolt og ydmyk for at våre lokale aktiviteter blir sett og verdsatt. Beredskap er der ressurser finner hverandre. Vi lærer opp hverandre i praktisk matkunnskap - vi bruker kun de råvarene som bøndene gir oss. Vi overlever ikke med råvarene i jorda eller på kjøkkenbenken - vi overlever kun med maten i magen. Aldri før har bondelagets og bygdekvinnelaget sine arbeidsoppgaver vært så nær hverandre som nå. Jeg inviterer derfor Bjørn, til en videre dialog for felles innsats i arbeidet fra jord til bord.
 

Hverdagsberedskapen handler om å være føre var, og det er i fredstid vi investerer.
På Innherred var det omfattende strømbrudd i både januar og mars. Begge gangene var bønder sinte og sure for at de ikke ble prioritert raskere, dvs før liv og helse. Min erfaring er at vi må snakke mer om hverdagsberedskapen lokalt.
 

For det er i lokalsamfunnene, på grendenivå, vi må fortsette å hjelpe hverandre om det er strømbrudd, jordras, eller andre uforutsatte hendelser. Lokalkunnskap gir trygghet, trygghet gir mot og grunnlag for videre utvikling.

Vi skal nå i prosess med justisdepartementet for å bli enig om vår rolle i kriser og katastrofer, lokalt, regionalt og nasjonalt.

Anne Irene Myhr, leder i Norges Bygdekvinnelag.

Velferdsordninger og likestilling i landbruket er viktig – også for Norges beredskap

17 % av de som søkte produksjonstilskudd i 2023 er kvinner, viser tall fra SSB.

Det er helt sikkert flere kvinnelige bønder, men at enkeltmannsforetaket står oppført på mannen, slik at statistikken er feil. Jeg tenker allikevel at den sier noe om at det er langt færre aktive kvinner i landbruket – enn menn.

Norges bygdekvinnelag har i flere år spilt inn til jordbruksforhandlingene at Norges bondelag må prioritere velferdsordningene i landbruket. I dag er det avkortning av tilskudd ved sykdom og fødsel for de som har annet arbeid ved siden av gården. Bygdekvinnelaget deltar gjerne i drøftinger med bondelaget om hvordan vi skal løse fremtidens velferdsordninger.

Skal jordbruket ta vare på dagens kvinner i jordbruket, og være en attraktiv næring for flere unge bønder og kvinner i fremtiden, må yrket kunne kombineres med et familieliv på lik linje med andre yrkesgrupper.

Også etter årets jordbruksoppgjør er landbruket en av de minst likestilte næringene.

Norges bygdekvinnelag tenker at Norges bondelag må fortsette denne kampen! Vi vil minne Bondelaget om situasjonen ved enhver anledning.

Velferdsordninger har betydning for likestilling og rekruttering til landbruket, og er derfor vesentlig for å opprettholde - og bedre beredskapen til Norge.

Dette i forhold til kunnskap og erfaring som bønder, men også for at innbyggere i Norges land har gode, trygge og norske råvarer - en bærebjelke i norsk beredskap.

Bedre velferdsordninger og likestilling vil bidra til å opprettholde bosetting i distriktene, som er viktig for lokal matproduksjon og nasjonal selvforsyning.

Marit Green Tymczuk, styremedlem i Norges Bygdekvinnelag.

Praktisk matkunnskap er viktig beredskap

God matberedskap forutsetter at folk har kunnskap om å lage næringsrik mat fra bunnen av med lokale råvarer.  Skal vi øke selvforsyningen i Norge, må forbrukerne både etterspørre og bruke mer norsk mat. Kunnskap om å lage mat er i ferd med å gå tapt. Da må vi starte med barn og unge. Mat- og helsefaget i skolen er en av de mest treffsikre arenaene vi har for å bygge matkompetanse og beredskap – fordi det når alle barn og unge, uansett bakgrunn, og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Likevel står faget under press: det prioriteres lavt i lærerutdanningen, og bare halvparten av lærerne har kompetanse i faget.

Samtidig er faget populært blant elevene, læreplanene er gode – og behovet i samfunnet er stort. Usunt kosthold er én av ti store helseutfordringer i Norge. Det er veldokumentert at gode vaner som etableres i barne- og ungdomsårene har stor betydning for helsen resten av livet. Norges Bygdekvinnelag mener at mat- og helsefaget må styrkes gjennom:
• Kompetansekrav for lærere
• Flere undervisningstimer
• Mer ressurser: kjøkken, utstyr og gode råvarer

Vi oppfordrer Norges Bondelag til å støtte våre krav.  Praktisk matkunnskap er vår felles beredskap.

Sanna Røhr, nestleder i Norges Bygdekvinnelag

Potetens rolle for matsikkerhet, ernæring og levebrød

I en potetkokebok fra 1841 beskriver Hr Rudolph de Norske potet forholdene slik:

«Fra Kongens Taffel til den fattiges Bord sees Potæter som en kjær, behagelig og nyttig Spise»

I 2023 vedtok FN’S generalforsamling en potetdag. Dette for å fremme viktigheten av poteten for matsikkerhet, ernæring og levebrød – landlig og urbant i hele verden.

Denne dagen var forrige fredag. Poteten produseres over hele – HELE vårt langstrakte land!

Den er bærekraftig og trygg å spise. Den er klimavennlig og allsidig. Den er TRADISJON og en del av vår KULTURARV! Den er kilde til mange ulike mineraler og VITAMINER, den gir ENERGI og NÆRING. Du ydmyke knoll fra norsk jord, du vokter vår arv, vår smak og vårt bord. Fra fjell og fjord til åker og eng og du spirer i regn, i sol og i streng.

Dagens kunnskap om poteten som ressurs må fremsnakkes. Tidligere tiders kunnskap må igjen frem i lyset. I lys av vår egenberedskap, men også fordi dette er en råvare som kan lagres gjennom et helt år, må poteten igjen få en sentral rolle i vårt kosthold.

Den reddet mange liv i tidligere kriger, og det kan den fortsatt gjøre for fremtiden. Men da må vi bygge vår kunnskap og bruk i fredstid.

Det betyr NÅ!

Oddrun Merethe Rosvoll Sagevik, leder i Hedmark Bygdekvinnelag.

Glad for nasjonalt mål om 10 prosent økologisk jordbruk

Takk til Bjørn Gimming for svært god og gripende leders tale. Veldig stas å få være på årsmøte i min hjemkommune Ullensaker.

Som alle bygdekvinner er jeg opptatt av miljø, bærekraft, mattrygghet og dyrevelferd. Jeg har et sterkt engasjement for jordvern. Noe av det aller viktigste i en urolig tid er å ta vare på matjorda vår. Sigrid Hjørnegård har lært oss at det tar minst 100 år å lage god matjord.

Vi bygdekvinner er gode på formidling av praktisk matkunnskap. Vi elsker å ta i bruk sunne, norske, kortreiste råvarer. Takk til norske bønder for at dere produserer verdens beste og reneste mat! Takk for maten og takk for godt samarbeid.

Samtidig lever vi på en klode hvor luft, jord og vann er sterkt forurenset. Alle i denne salen har miljøgifter i kroppen. Selv nyfødte barn i Norge har miljøgifter i blodet, og morsmelk inneholder mikroplast. For å motvirke en uheldig utvikling tror jeg det er viktig, så godt det lar seg gjøre, å leve i pakt med naturen.

Derfor er jeg en stor beundrer av bønder som produserer økologisk mat med alt det innebærer av hardt arbeid, forskning og ny kunnskap.

Jeg heier på Norges Bondelag som går inn for et tallfestet mål på 10% for å øke økologisk matproduksjon i Norge!

Marit Helene Lund, leder i Akershus Bygdekvinnelag