Hopp til hovedinnhold
Sanna Røhr, nestleder i Norges Bygdekvinnelag og Cesilie Aurbakken, generalsekretær var tilstede på galleriet dag da Stortinget debatterte Stortingsmeldingen om totalberedskapen for Norge. Foto. Cesilie Aurbakken

Sanna Røhr, nestleder i Norges Bygdekvinnelag og Cesilie Aurbakken, generalsekretær var tilstede på galleriet dag da Stortinget debatterte stortingsmeldingen om totalberedskapen for Norge. Foto. Cesilie Aurbakken.

Justis- og beredskapsminster Astrid Aas-Hansen (Ap) svarer på sprørsmål fra saksordfører for totalberedskapsmeldingen Sandra Borch (Sp). Foto. Cesilie Aurbakken.

Justis- og beredskapsminster Astrid Aas-Hansen (Ap) svarer på sprørsmål fra saksordfører for totalberedskapsmeldingen Sandra Borch (Sp). Foto. Cesilie Aurbakken.

To fornøyde bygdekvinner på galleriet i Stortinget. Foto. Cesilie Aurebakken.

To fornøyde bygdekvinner på galleriet i Stortinget. Foto. Cesilie Aurebakken.

En glad gjeng fra Sivilforsvaret stilte også opp for å høre på debatten i Stortinget i dag. Foto. Cesilie Aurbakken.

Stortinget: Bygdekvinnelaget er en beredskapsorganisasjon

Stortinget har i dag anerkjent Norges Bygdekvinnelag og Norske Kvinners Sanitetsforening som en ressurs i totalberedskapen for Norge og ber regjeringen gå i dialog om å etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.

I dag 6. april behandler Stortinget Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig.

– Norges Bygdekvinnelag er glad for at både regjeringen og et flertall på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV), har lyttet til Norges Bygdekvinnelags innspill til stortingsmeldingen om totalberedskapen for Norge, sier Anne Irene Myhr, leder i Norges Bygdekvinnelag.   

Tydelig budskap fra et flertall på Stortinget

I Innst. 242 S (2024 – 2025) fra Justiskomiteen står det at flertallet viser til at mat- og omsorgsberedskap i regi av frivillige organisasjoner som Norges Bygdekvinnelag og Norske Kvinners Sanitetsforening utfører viktige beredskapsoppgaver og understøtter kommuner og statsforvaltere i krisehåndtering. I tillegg bidrar disse organisasjonene med kunnskap som bidrar til å styrke egenberedskapen i befolkningen. Imidlertid mottar ikke disse organisasjonene statlig økonomisk støtte for sitt beredskapsarbeid tilsvarende øvrige nasjonale beredskapsorganisasjoner.

Videre står det at dette flertallet forutsetter at det snarlig etableres en arena for å iverksette et samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene om hvordan disse midlene kan innrettes mest mulig treffsikkert, i tråd med meldingen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.»

Stortinget lovfester kommunale beredskapsråd

I stortingsmeldingen fremgår det at frivillige organisasjoner er en uunnværlig del av Norges beredskapssystem, og ønsker å styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner. Regjeringen foreslår at alle kommuner skal ha plikt til å ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd. Videre ønsker regjeringen et mer formalisert samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører gjennom beredskapsavtaler. Justiskomiteen støtter dette forslaget.

– Det har også Norges Bygdekvinnelag gjort i sitt innspill til justiskomiteen, sier Anne Irene Myhr.

Våre 400 lokallag og 11 000 medlemmer er representert over hele landet og har god kunnskap om lokale forhold.

De har et solid nettverk og arbeider systematisk for at alle i bygda skal føle seg inkludert og trygge, uavhengig av bakgrunn. Dette kan være avgjørende i en krisesituasjon. Under pandemien erfarte vi blant annet hvor viktig kontakten mellom lokallag og minoritetsgrupper i bygda var for å dele informasjon. Kjernekompetansen hos våre lokallag er praktisk matkunnskap og bruk av lokale råvarer, reparering og fiksing. Samlet representerer alle våre lag en viktig resurs i arbeidet med å styrke beredskapen i kommunene.

I dag er det begrenset hvor mange lokallag i Norges Bygdekvinnelag som deltar i beredskapsråd. Det vil derfor være behov for å arbeide mer målrettet i samarbeid med myndighetene for å øke involvering og deltakelse fra vår side. Dette vil også være aktuelt på nasjonalt- og fylkeskommunalt nivå.

En god prosess

Norges Bygdekvinnelag har arbeidet systematisk over tid for å synliggjøre frivillighetens rolle i totalberedskapen for Norge.

Fra høringen på NOU 2023: 17 Nå er det alvor (se sak nedenfor) til dialog med myndighetene og politikere i arbeidet med Stortingsmeldingen (2024 – 2025) Forberedt på kriser og krig. I denne prosessen har også flere av våre lokallag og distriktslag bidratt. Dette har gitt resultater.

– Nå har vi en viktig og stor jobb å gjøre i egen organisasjon for å styrke vår deltakelse og innsats som en beredskapsorganisasjon, sier Anne Irene Myhr.

Nedenfor kan du lese Norges Bygdekvinnelags innspill til Justiskomiteens høring på stortingsmeldingen om totalberedskapen for Norge, Innst. 242 S (2024 – 2025) fra Justiskomiteen og selve stortingsmeldingen (2024 – 2025) Forberedt på kriser og krig.

 

Innst. 242 S (2024 – 2025) fra Justiskomiteen.pdf Til Justiskomiteen- Høring på stortingsmelding om Totalberedskap (2024-2025) pdf.pdf Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig.pdf